«Jeg ønsker meg et akademia som er modigere, med forskere som tør mer»

Vi har snakket om hvordan hun ser på universitetet hun leder, politikernes respekt for akademisk frihet og mer til, og om hvorfor mangfold er bra også i UH-sektoren. Hagen starter straks valgkampen for å få fornyet tillit som rektor, men det vil hun ikke snakke om.

- Dette skal ikke være noe valgkampintervju, sier Hagen, som avslutter én rektorperiode, og ønsker seg en til.

Men det ble likevel litt det også.

Intervjuet skjer et par dager etter at UiB-rektoren var i Oslo sammen med rektorkollegene ved universitetene i Oslo og Tromsø samt NTNU for å «drøfte aktuelle saker» minister Oddmund Hoel (se brevet til ministeren sist i teksten). UAs intervju med Hagen skjer mens hun fordøyer hva som kom ut av dette møtet.

- Ingen skam å være høgskole

Hvilket universitet ønsker Margareth Hagen seg? Etter en time på hennes kontor en desembermorgen, bløt og vassen på bergensk vis, undrer jeg meg på hva vi egentlig snakket om. Hva var den røde tråden i samtalen?

Litt senere har jeg transkribert det timeslange opptaket til en åttesiders råtekst, konstaterer at vi dekker ganske mange tema underveis. Noen stikkord går igjen.

Mangfold. Hagen ønsker seg et mangfoldig akademia. Det er behov for arbeidsdeling og mangfold i sektoren, konstaterer hun. «Jeg tror det er kjempeviktig at en klarer å ha virkemidler som styrker mangfoldet, når vi er så mange universiteter som vi er, og vi kommer til å bli flere. Universiteter kan være så mangt, og det kommer til å være mye forskjellig i Norge framover også. Det kan gå helt fint så lenge vi klarer å opprettholde mangfoldet blant oss.» sier hun. 

Litt senere: «Det går jo på forholdet til instituttsektoren, forholdet mellom universitetene. At ikke alle skal bli like, ikke alle kan ha de samme oppgavene.»

Framtidige regjeringer må passe på at alle universitetene ikke utvikler seg i samme retning. Og dette med at alle nå blir universiteter? «Jeg har alltid tenkt at det er ingen skam å være høgskole. Det er faktisk en flott ting.»

- Alle kan ikke være forskningstunge

Grunnforskning. Mangfoldet i sektoren henger tett sammen med spennet mellom profesjonsstudier og disiplinfag. UiB er et forskningstungt universitet, i likhet med de øvrige tre ‘gamle’ breddeuniversitetene UiO, UiT og NTNU. Dette er viktig å ha langt framme når kravet for å oppnå universitetsstatus er senket.

«Det handler ikke om at det ene skal være mer prestisjefylt enn det andre, men vi er et lite land, med mange ulike behov, det er ikke alle som kan være forskningstunge. Ikke alle av de nye universitetene kan være like forskningstunge som de gamle er.»

Finansiering. «Det er ikke tvil om at kunnskapssektoren eller universitetene er en salderingspost. De gamle universitetene har også hatt de tøffeste rammekuttene i det siste.»

Det satses ikke på den sterke grunnforskningen i Norge, slår Hagen fast. Støtte til frie prosjektmidler er en salderingspost. I likhet med kollega Stølen ved UiO er Hagen lite imponert over minister Hoels påpekning av at Norge bruker mer av BNP på forskning enn nabolandene Sverige og Danmark, at det er det private næringslivet som henger etter. Sverige har Wallenbergstiftelsene, Danmark Novo Nordisk. Men Norge har Oljefondet. «Å sammenlikne slik blir som om helseministeren skulle sammenlikne Norge med Japan og Sør-Korea. Det gir ingen mening.»

Bekymret UiO-rektor svinger pisken over regjeringen

- Tar de oss for gitt?

En av grunnene til at UiB har greid seg såpass bra de senere år er at man har overkompensert når det gjelder inntak av studenter. Dette kan ikke fortsette, man blir nødt til å ta rev i seilene, det vil få følger. Men hun ser ingen umiddelbar risiko for at man må gå til sluttpakker eller oppsigelser.

Vi må være enda tydeligere mot politikerne, mener hun. 

«Kanskje de tar oss for gitt? Hvor viktig er ikke vi for kompetanseutvikling – de høykompetente kandidatene vi leverer til arbeidslivet, til næringslivet hvert år ... Hvor betydningsfullt er ikke det, og hva risikerer ikke Norge med at vi blir ytterligere svekka nå? Jeg tror ikke vi har vært gode nok på å formidle det. Kanskje vi er for lydige.»

Nasjonal/internasjonal. Hagen vender tilbake til at UiB er et nasjonalt, og internasjonalt, universitet som tilbyr bredde innen disiplinfag og profesjonsstudier. Satsingen på det internasjonale er blitt vanskeligere, særlig på studentsida, både på grunn av bortfall av studiefinansiering utenfor EØS og bortfall av kvotestipend. «Det nye finansieringssystemet belønner heller ikke lenger utreisende studenter. Summen av alt dette er ganske stor. Og så er det norskkravet til utenlandske stipendiater, da, på toppen av alt.»

Hagen spør seg om den nåværende regjeringen forstår hvor viktige universitetene er for å sette Norge på verdenskartet. 

«I Afrika fins det regjeringsmedlemmer som har sin utdannelse fra Norge. På universiteter rundt omkring i hele verden fins det folk i sentrale posisjoner som har tatt universitetsgrader her. Det nettverket er gull for Norge. Konsekvensen av det som skjer nå, kommer vi ikke til å se akkurat neste år eller året etterpå, men om ti år. Forskningen lider og svekkes, skal jo være internasjonal.»

- En verdiforankret rektor

Verdier. «Jeg tror jeg er en ganske verdiforankret rektor. Jeg er veldig opptatt av gode kår for forskninga og forskningsfrihet. Og opptatt av ytringsfrihet.»

Hagen forankrer sitt perspektiv i hva hun refererer til som den nordiske modellen: som bygger på en stor offentlig finansiert sektor som søyle for en rettferdig og inkluderende velferdsstat.

«En internasjonal sammenligning må ta utgangspunkt i vår nordiske modell, og heller se denne som en ekstra fordel for det norske velferdssamfunnet, for vår konkurransekraft, og ikke som grunnlag for saldering. Ønsker vi å opprettholde og videreutvikle den norske modellen med gratisprinsipp og sterke offentlige forskningsinstitusjoner, må vi være villige til å investere mer framtidsrettet enn vi gjør under dagens regjering. Det er forunderlig at dagens regjering som ligger på venstre-siden uthuler gratisprinsippet, bygger ned vårt internasjonale kunnskapssamarbeid og ikke slår ring om sine statlige forskningsuniversiteter.»

Et djervere akademia. «Jeg ønsker meg et akademia som er modigere, med forskere som tør mer.»

Brevet til statsråden

«Vi, rektorane ved UiO, UiB, UiT, og NTNU, ynsker å invitere oss til eit møte med dykk for å drøfte aktuelle saker innan forsking- og høgareutdanningsområdet. Vi ynskjer særleg å drøfte forskingssystemet på dette møtet.

Vi foreslår følgande tema:

• Arbeidet med systemmeldinga

Vi er opptekne av å høyre om eventuelle nye moment som har kome til i arbeidet med meldinga,

og eventuelt drøfte desse. Nokre konkrete tema knyta til meldingsarbeidet:

• Dei forskningsintensive universitetas rolle i kunnskapssystemet

Draghi- og Letta-rapportane og Noregs posisjon i EU sitt 10. rammeprogram er gode

utgangspunkt for å diskutere korleis vi kan bidra til ei enda sterkare internasjonal forskings- og

utdanningsrolle for Noreg.

• Eitt forskingssystem for open, gradert og skjerma forsking, og oppfølging av

langtidsplanen for forsvaret

Forsking som har delt bruk (dual use) er eit aktuelt tema nasjonalt og internasjonalt som

har ulike typar utfordringar og moglegheiter.

• Tungreknekraft, kvanteteknologi, kunstig intelligens og infrastruktur

Vi ynskjer å drøfte vidare planar og prosessar på områda.

Vi voner du ser verdien av dette initiativet, og ser fram til å høyre frå deg om moglege tidspunkt.»