Samordna Opptak
Venter i spenning på svar på ventelista
Sindre Strøm er en av mange som står på ventelistene til studiene omkring i landet. - Det er helt umulig på forhånd å si hvor mye sjans man har, sier Jørgen Ofstad, avdelingsleder i avdeling for opptaksforvaltning i Samordna Opptak.
Sindre Strøm har brukt det siste året på Sonans i Tromsø for å forbedre karakterene.
Foto: Privat
I disse dager har mange fått den etterlengtede beskjeden om at de har kommet inn på studiet de ønsker mest. Likevel venter flere i spenning på å høre om de får plassen de aller mest vil ha. For disse er håpet at andre ombestemmer seg og takker ja til noe annet.
I skrivende stund står 1 498 søkere på venteliste til profesjonsstudiet i psykologi ved NTNU. Sindre Strøm fra Alta står som nummer 5 i køen. 29. juli får han svar i suppleringsopptaket.
- Jeg var jo i utgangspunktet på 8. plass. Det var svarfrist i går og da gått opp til nummer fem så det er jo litt spennende.
Les også: Færre søkere i årets opptak til høyere utdanning
Bedre sent enn aldri
Altaværingen på 25 år har brukt det siste året på å ta opp fag på Sonans i Tromsø for å komme inn på studiet han har lyst på. Han har allerede kommet inn på psykologi i Tromsø på andrevalget sitt, men det er i Trondheim han helst vil tilbringe de neste seks årene med studier.
- Man hører mye godt om studiemiljøet og studentbyen generelt. Nå har jeg bodd ett år i Tromsø og tatt opp fag på Sonans og jeg tenkte det kunne vært greit å komme meg litt bort.
Det er kun de siste årene at Strøm har fått øynene opp for skolen. Han kvier seg ikke for å kanskje måtte studere sammen med yngre medstudenter.
- Jeg tror det er en stor fordel å være eldre. Vet ikke hvordan det skulle vært å være 18 år gammel og begynne på profesjonsstudiet. Jeg vil tro at livserfaring vil komme godt med. Jeg syns alderen som jeg i nå er helt riktig for min del.
Han er ikke alene i å begynne studier senere enn andre. Tall fra Samordna Opptak viser at i overkant av 30 000 søkere i år er 25 år eller eldre. De utgjør i underkant av 30 % av alle søkerne.
Optimistisk, men også realistisk
Studiet som har en varighet på seks år har et av de høyeste poengkravene av NTNU-studiene. I årets hovedopptak lå snittet på 66,2 - et halvt studiepoeng mer enn fra fjoråret på 65,7. Kun medisinstudiene, medisinsk og biologisk kjemi og industriell økonomi og teknologiledelse har høyere poengkrav på NTNU.
Om det ikke skulle gå veien for Strøm er han rimelig sikker på at det er Trondheim som er plassen for ham likevel.
- Det er nesten så jeg gjør noe annet i ett år og søker meg inn på nytt igjen. Jeg tror jeg vil dit uansett. Det er seks år i studiet så det er jo en stor forpliktelse. Jeg har ikke helt bestemt meg men jeg er positivt innstilt, optimistisk men også realistisk i forhold til det å stå på ventelista.
Umulig å beregne sjansen
Ifølge Jørgen Ofstad, avdelingsleder i avdeling for opptaksforvaltning i Samordna Opptak, finnes det ingen tall på hvor gode sjanser man har på å komme inn på studiet fra ventelistene.
- Det er jo veldig vanskelig å si på forhånd. Ventelisten består av de som ikke kom inn på første opptaket, og sjansene for endringer av plassering på disse listene vil være avhengig av de som vil takke ja eller nei til tilbud om studieplass i hovedopptaket. De som kvalifiserer vil få tilbud. Det er helt umulig på forhånd å si hvor mye sjans man har, uavhengig om man står på plass nummer 2. eller 50 på ventelista. Erfaringen er at dette kan variere ganske mye avhengig av studiet.
En indikasjon om ikke annet
Ofstad forklarer at fra Samordna Opptak sitt ståsted kan ventelisten gi en slags indikasjon på hvordan søkermassen ligger an i forhold til normalsøkingen på enkelte studier.
- Selv om vi ikke klarer å si hvor stor sannsynlighet det er for å få plassen, så gir ventelistene søkerne et bilde på situasjonen totalt sett og så får søkerne vurdere hva man vil gjøre i forhold til det. Likevel, på noen studier vil man ha gode muligheter på en 15. plass, på andre studier vil en 3. plass være håpløst. Det avhenger av folk som får tilbud og andre på ventelista.
Han forteller at man kan ha havnet på venteliste med folk som har studiet på 5. plass i prioriteringen i søknaden. Derfor vil alltid være hvem som faktisk står på de forskjellige listene som avgjør sjansen.
- Det er umulig å regne ut, og erfaringstallene vil være lite verdt for den enkelte søker, sier Ofstad.
Frustrasjon på ventelistene
Ofstad har stor forståelse for at flere som befinner seg på ventelistene kan føle seg frustrerte, men forklarer at begrenset studieplass betyr konkurranse.
- Man har jo i en del tilfeller et begrenset antall studieplasser og da blir det konkurranse. Så lenge man har konkurranse om studieplassene så er det lista som avgjør hvordan man fordeler disse plassene som er et knapphetsgode.
Strøm forteller at han har sett på statistikk fra fjoråret hvor det ble sendt ut 14 flere tilbud på suppleringsopptaket og føler seg håpefull. Likevel vet han at det er vanskelig å forutse utfallet.
- Det er jo helt umulig å si - det kan gå og det kan ikke gå. Det er jo kun 90 studieplasser på psykologi.
Som så mange andre hadde Strøm sett på tidligere poengkrav og tenkt at han var innenfor.
- Jeg endte opp på 66 poeng etter eksamen og tenkte jo egentlig at det ville holde til å komme inn. Derfor ble jeg litt overrasket at jeg endte opp på ventelisten.
Strøm forblir håpefull og forteller at til tross for et inderlig ønske om å studere i Trondheim har han aldri har vært i byen før. Det finner han likevel ikke avskrekkende.
- Jeg stoler blindt på det gode ryktet til Trondheim, forteller han.
Les også: Nedgang i antall søkere: - Det normaliserer seg
Les også: Færre søkere i årets opptak til universitet og høyskoler
Les også: Flere søker seg til Ålesund