Studiedekanen mener også at bruken av karakterer har fått noen konsekvenser for de faglige prioriteringene i studiet som er uheldige.
– En lettvint metode for å skille studentene på en karakterskala, er er å lage oppgaver som er veldig vanskelige og spesialiserte. Det at vi i grunnutdanningen skal teste veldig mye spesialistkunnskap, er i utgangspunktet ikke noe vi ønsker. Vi vil bruke en større del av eksamen til å teste forståelse og sentral kunnskap heller enn puggekunnskap, sier Løberg til Uniforum.
Graderte karakterer ble innført ved profesjonsstudiet i medisin i 2016. Nå får studentene karakterer i 11 av 21 eksamener, mens de resterende vurderes til bestått eller ikke bestått.
På fakultetsstyremøtet tirsdag, vedtok de imidlertid å droppe karakterer i alle fag.
Vedtaket får virkning for alle eksamener fra høstsemesteret 2025.
I Norge brukes graderte karakterer i dag ved medisinstudiet ved Universitetet i Bergen i tillegg til UiO, mens NTNU og Universitetet i Tromsø bruker bestått/ikke bestått på alle eksamener.
I et fakultetsstyremøte nylig vedtok imidlertid også Universitetet i Bergen å fase ut graderte karakterer ved medisinutdanningen.
Selekterer upresist
Da karakterordningen ble innført, bestemte fakultetet at omkring 13 prosent av studentene skulle få karakteren A. Resten av studentene skulle fordeles på de andre karakterene.
Det har, ifølge Løberg, ført til at en del gode studenter får karakterer i den nedre delen av karakterskalaen selv om de har høye prestasjoner.
– Dette er jo en høyselektert gruppe som gjennomgående presterer godt. Likevel får man en spredning over alle karakterene, og da blir avstanden liten mellom karakterene, sier han.
Som bakgrunnen for saken i styret har Løberg og førsteamanuensis Stefan Schauber ved Seksjon for helsevitenskapelig pedagogikk (HELP) laget et argument hvor de gjennomgår ulike sider ved de to aktuelle vurderingsformene.
I notatet utdyper de hvorfor det er vanskelig å sette pålitelige karakterer i en studentgruppe som den man har ved medisinutdanningen.
«Med liten spredning mellom studentene, blir det liten numerisk avstand mellom poenggrensene. Dermed svært mange studenter ligge like over eller like under en poenggrense. Spørsmålet blir da hvor sikker man er på at studentene har blitt riktig klassifisert», skriver de.
De poengterer at når man går over til å skille mellom bestått og ikke bestått, er det kun studentene med en poengsum nær grensen som risikerer å bli feilklassifisert.
Løberg og Schauber stiller også spørsmål ved om dagens eksamener er i tråd med ambisjonen fra da karaktersystemet ble innført.
De viser til en rapport som ble utarbeidet da, hvor det pekes på at eksamener må være mer omfattende for å ivareta reliabiliteten (konsistensen) i karakterfastsettelsen.
«Dette har ikke skjedd, og det synes også urealistisk å gjøre i dag av hensyn til arbeidsmengden for eksamenskommisjonene og for å unngå at eksamen i for stor grad blir en test i konsentrasjonsevne og utholdenhet framfor fagkunnskap», står det i Løbergs og Schaubers notat.
Karakterer brukes ikke
Da karakterskalaen ble innført, var hovedgrunnen at man tenkte sykehusene kunne bruke dem i utvelgelsen av leger som skal spesialisere seg ved sykehuset.
I 2017 ble nemlig den tidligere turnustjenesten avviklet og erstattet spesialiseringsstillingene som kalles LIS1. Omleggingen innebar at man gikk over fra at studentene ble fordelt etter trekning til at studentene søkte plass der de ønsket.
Selv om det var intensjonen, har imidlertid ikke sykehusene lagt vekt på karakterene.
– Dermed brukes ikke karakterene til noen ting i praksis, sier han.
Ifølge ham er det også sjelden karakterer blir brukt ved ansettelser i legestillinger.
– Jeg er lege selv, og jeg har i hvert fall aldri blitt spurt om karakterer. Det man er interessert i, er autorisasjon, spesialisering, erfaring og referanser, sier han.
Ikke motiverende
Løberg mener lite tyder på at karakterer bidrar vesentlig til bedre prestasjoner blant studentene ved utdanningen.
– Vi hadde et naturlig eksperiment under pandemien. Da var det ingen karakterer. Vi har prøvd å sammenligne prestasjonene under og etter, og da finner vi ingen forskjeller, forteller Løberg.
Han påpeker at det er vanskelig å vurdere om karakterene er årsaken, men at det er flere grunner til at karakterer trolig ikke har noen stor effekt.
– Det finnes en del forskning som viser at karakterer ikke er en veldig viktig motivasjonsfaktor i grupper som i utgangspunktet presterer høyt, sier han.
Motstand fra studenter
Løber viser også til at studentene har vært imot karakterer hele veien fordi de kan ha en negativ innvirkning på studiemiljøet.
Dette mener han er en viktig innvending.
– Det at man har en konkurransesituasjon mellom studenter, som det gjerne blir av karakterer, er negativt korrelert med studiemiljøet. Og studiemiljø er veldig viktig for læringen, sier han.
I notatet som ble lagt fram for styret viser Løberg og Schauber til en studie som tyder på at graderte karakterer bidrar til økt stressnivå og trolig svekkede prestasjoner.
«Kombinasjonen av høye nivåer av opplevd stress og biologisk stress, målt ved langtidskortisol, var knyttet til dårlige akademiske prestasjoner», skriver forskerne i studien.
