- Urimelig at prestasjoner i ung alder skal gi uopprettelige konsekvenser 

Til våren legger regjeringen frem et forslag til nye opptaksregler for høyere utdanning. Stortingsmeldingen som legges frem er et resultat av rapporten: «Veier inn – ny modell for opptak til universiteter og høyskoler», som ble publisert i desember 2022. 

Høringsrunden for det nye opptakssystemet gikk ut i mars i år, og i rapporten foreslås det en rekke endringer i opptakssystemet til høyere utdanning. De to mest kontroversielle forslagene er:

Varsler stortingsmelding om opptak til høyere utdanning

1: Å fjerne dagens ordning med førstegangsvitnemålskvote og ordinær kvote. I stedet skal det innføres en karakterkvote, der alle konkurrerer med karakterer fra første gang de besto fagene.

Dette vil enkelt forklart bety at karaktersnittet fra videregående vil være svært avgjørende for om man kommer inn på drømmestudiet. 

Utvalget bak rapporten foreslår nemlig å fjerne muligheten til å forbedre karakterer ved opptak. 

I tillegg ønsker de å fjerne alderspoeng, poeng for valgfag i videregående skole, og tilleggspoeng for folkehøyskole, fagskole, førstegangstjeneste og høyere utdanning.

2: Ved prestisjestudier der det er rift om plassene skal 80 prosent av søkerne tas inn via vanlig karakterkvote. De resterende 20 prosentene skal konkurrere om en plass på studiet via en opptaksprøve, etter modell av det svenske Högskoleprovet.

Slutt på å forbedre karakterer: Studentleder frykter økt karakterpress

Frykter at folk velger bort avanserte realfag 

- Vi er bekymret for at studenter vil velge bort fag på videregående som de tror kan være krevende å få gode karakterer i, sier dekan ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk, Ingrid Schjølberg.

Dekanen sikter her til forslaget om at 80 prosent av studentmassen skal tas inn basert på karakterene fra videregående skole. 

- Hvis forslaget fører til færre studiesøkere med avanserte realfag på førstegangsvitnemålet, vil det bli et problem for NTNU og alle virksomhetene i Norge som er helt avhengig av teknologikompetanse, sier hun. 

Ifølge Schjølberg blir de fleste studentene ved hennes fakultet tatt inn på sitt førstegangsvitnemål. Derfor vil forslaget trolig ha mindre konsekvens for IE- fakultetet sammenlignet med andre fakulteter. 

Dekan ved Fakultet for medisin og helsevitenskap, Siri Forsmo, har også betenkeligheter med enkelte av forslagene.

- Selve opptaksprøven vil kreve så store ressurser at de enkelte fakultet ikke kan få ansvar for det. Den bør gjennomføres nasjonalt og da må det tilføres ressurser, ikke tas fra mer og mer slunkne universitets- og fakultetsbudsjett, sier hun. 

Fagmiljøet ved profesjonsstudiet i medisin er derimot positive til at noen søkere skal kunne komme inn på bakgrunn av opptaksprøve så lenge det settes av nok ressurser til å jobbe godt med dette. 

I det interne høringssvaret skriver de at en større andel studenter enn 20 prosent bør tas opp via opptaksprøvekvoten. Dette for å sikre variasjon blant studentene på medisin.

Bekymret for at elever ikke skal kunne ta opp fag 

Ved Fakultet for ingeniørvitenskap mener de at det er riktig å revidere dagens opptaksmodell. Fakultetet er likevel ikke enig i at modellen som er foreslått er riktig måte å endre opptakssystemet på. 

I det interne høringssvaret uttrykker de stor bekymring for at det ikke lenger skal være mulig å forbedre karakterer i fag som er bestått. Innenfor teknologiske fag er det viktig at studentene har best mulig kompetanse i realfagene ved studiestart. 

Videre poengteres det at stryk- og frafallsprosenten er signifikant høyere hos studenter som har lave karakterer i fag som matematikk fra videregående skole.

Fakultetet mener også at tilleggspoeng ikke bør fjernes for søkere som har gjennomført førstegangstjeneste, folkehøyskole, fagskole eller høyere utdanning. 

Alderspoeng mener de er mindre viktig å videreføre, da disse poengene ikke har samme funksjon som tilleggspoeng, og vil slå ut likt for alle søkere. 

Det humanistiske fakultet er enig med utvalget om at standpunktkarakterene fra videregående skole skal telle mest når man søker seg til høyere utdanning. 

I det interne høringssvaret sitt poengterer fakultetet likevel at søkere bør ha mulighet til å forbedre karakterene fra videregående skole til en viss grad. De er likevel usikre på om dagens ubegrensede ordning bør begrenses noe. 

Videre ønsker fakultetet at dagens alderspoengordning skal avvikles. Søkere som ikke når opp i kvoten for førstegangsvitnemål bruker mange år på å samle nok alderspoeng til å få opptak i ordinær kvote. Dette er lite hensiktsmessig i et samfunnsperspektiv. 

Frykter forsinkelse på videregående skole

Fakultet for økonomi frykter at avanserte realfag vil velges bort til fordel for enklere fag for å få best mulig karakterer på videregående skole. Deretter vil elevene bruke et ekstra år som privatister for å ta emner som R1, R2 og F1. 

R1 og R2 er mattefag man må ta på videregående skole for å kunne søke seg inn på blant annet realfagsstudier. F1 står for fysikk 1, som er et fag på videregående skole. 

Dette vil  forsinke en students studiestart, fordi eleven vil bruke minst ett år ekstra for å kvalifisere seg til program som har spesifikke emnekrav.

Det skriver fakultetet i høringsinnspillet. 

Videre uttrykker fakultetet bekymring for at elever på videregående skole vil oppleve økt press når de ikke har mulighet til å forbedre karakterene fra videregående. Hvordan vil dette påvirke elevenes psykiske helse?

Fakultetet frykter også at forslaget om karakterkvote vil slå uheldig ut på enkelte studier. Elever på videregående skole vil trolig velge enkle fag, der det er lett å få god karakter, og velge bort språkfag og realfag. 

«Det er ikke sikkert vi er tjent med en generasjon av jurister som har fulgt letteste vei gjennom videregående og som mangler kompetansen som fordypningsfagene gir», nevnes som et eksempel i høringssvaret. 

Tror flere vil benytte seg av privatundervisning

Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap er enig med utvalget i at dagens opptakssystem favoriserer studenter med god råd. 

De er likevel usikre på om den nye modellen vil utjevne disse forskjellene. De frykter at personer med god råd i stedet vil benytte seg av privatundervisning.  

I det interne høringsinnspillet skriver også fakultetet at de frykter et høyere karakterpress på videregående skole hvis det nye forslaget blir vedtatt. 

Som en konsekvens av dette frykter de at elever vil velge å utsette fag, slik at de bruker lenger tid på å fullføre videregående skole. 

Frykter at færre studenter fullfører studiet 

Ved Fakultet for naturvitenskap er de bekymret for forslaget om å fjerne spesielle opptakskrav. For å bli tatt opp på sivilingeniørprogrammene må man ha karakter 4 i R2 matte fra videregående skole. 

Hvis fakultetet ikke lenger kan ha dette opptakskravet frykter de at færre studenter fullfører studiet. 

Dette skriver fakultetet i sitt interne høringsinnspill. 

Det gir best forutsigbarhet for søkere at karakterer fra videregående skole skal telle mest når man søker seg inn på høyere utdanning. Det skriver Fakultet for arkitektur og design i sitt høringssvar. 

Det vil være mer ressurskrevende for både vitenskapelige ansatte og administrasjonen med et opptakssystem som i større grad enn i dag legger opp til opptaksprøver. 

Fakultetet er også negativ til alderspoeng eller andre tilleggspoeng. At man kan «vente» seg inn på studiet virker ikke samfunnseffektivt.