Næringsministeren: - Teknologi bør inn allerede i barnehagen

Samfunnsnytte var et gjennomgangstema på Kontaktkonferansen. Det gjelder både forskning og utdanning. – All utdanningskapasitet kan ikke vokse like mye innen alle disipliner. Det må være en sammen heng mellom hvilke behov samfunnet har og hva man satser på, slo Borten Moe fast.

På spørsmål om dette skal forstås som en form for vektforskyvning, svarer ministeren for forskning og høyere utdanning slik:

- Vi ønsker å drøfte dette mer inngående i Utsynsmeldinga. Dette vil åpenbart bli et dynamisk bilde, sier han, og viser til fjorårets satsing på sykepleierutdanningen.

- Jeg tror vi får mer av den typen diskusjoner i framtida, i en tid hvor all vekst fram til i dag har skjedd som følge av økte bevilgninger.

- Kan disse perspektivene samles i begrepet samfunnsnytte?

- Kanskje – samtidig som det ikke er noen gitt å si i 2023 hva som behøves av de ulike disiplinene i 2043. Jeg tror vi kan si noe om langsiktige trender, bosetningsstruktur, demografi, forventet behov innen offentlig sektor og næringsstruktur. Dette brukes som parameter for planlegging. Men dette er ingen matematisk øvelse, understrekte Ola Borten Moe.

Vestre: - Mer kommersialisering!

Næringsminister Vestre adresserte behovet for å gjøre penger av forskning flere ganger under paneldebatten:

- Til UH-sektoren vil jeg si – vi heier på dere, og håper at dere bidrar til at enda mer forskning blir kommersialisert.

Så hastet han videre, og etterlot scenen til et panel bestående av blant annet Borten Moe og NHO-direktør Ole Erik Almlid. Da viseadministrerende direktør i Simula Research Laboratory Kyrre Lekve tok ordet fra salen for å etterlyse mer innovasjon og kommersialisering av forskningsresultater for å løse de store utfordringene samfunnet står overfor, kunne ikke Almlid si seg mer enig.

Lekve har lenge argumentert for at universitetene må ta mer av kontrollen over egen kunnskapsproduksjon selv. Han mener at man her til lands er svært dårlig på å kommersialisere resultatene av forskningen som begås.

Problemet med situasjonen i dag er, slik Lekve leser situasjonen, at universitetene sender alt som produseres av forskning direkte til TTO-ene uten å ha noen som helst ide om hva det er de gir fra seg.

- Oppfatter du at Ola Borten Moe skjønner hva du snakker om?

- Definitivt. Dette er nå i ferd med å bli politikk. Han er veldig tydelig på at dette er institusjonenes eget ansvar, mener Kyrre Lekve.

Ministeren selv kommenterer dette slik:

- Jeg mener dette er en helt legitim forventning fra samfunnets side. Jeg tror det er mye kunnskap som kunne hatt en kortere vei til samfunnet. Det er et paradoks at vi som samfunn ikke har fått til mer på dette området, sier Borten Moe.

- Pengesluk uten like

- Det er veldig lite av det som kommer ut av forskning som faktisk kommer ut i samfunnet. Av det som kommer ut er det ekstremt lite som gir noe som helst tilbake til universitetene. Det har vært et pengesluk uten like, mener Simulas viseadministrerende direktør.

- Men er det ikke universitetenes oppgave å være blant annet pengesluk, iallfall om man legger en humboldst tilnærming til grunn?

- Det kan du si, men hvis et universitet sier at vi skal ikke tjene penger på det vi begår av forskning, vi mener at det skal komme samfunnet til gode helt gratis, så er det et fint standpunkt men da synes jeg likevel de må vite hva de har, hvem de gir det bort til, og hvorfor. Hvis de bevisst gir bort forskningsresultater som kunne ha blitt kommersialisert og de gir det med overlegg, så er det bra.

Men det er ikke dette som skjer, mener Lekve.

Simula-direktøren har studert utvalg europeiske universiteter som er gode på både forskning og kommersialisering. Rapporten forelå for tre år siden. Et hovedfunn var at de universitetene som har lyktes, har tatt full kontroll over IP gjennom å inneha tech transfer funksjonen internt i institusjonen. Mens i Norge er disse kontorene Technology Transfer Offices – TTO – etablert som aksjeselskaper utenfor moderinstitusjonene, og der universitetene har variabel mulighet for eierstyring. Det er dette han benevner som «outsourcing» av åndsverdiene som skapes ved institusjonen.

- Det som skjer er at hvert eneste år så betaler universitetene millionbeløp til blant annet TTO-ene (Technology Transfer Office, red.anm.) som er gitt oppgaven å kommersialisere resultatene.

Flinkest i klassen - og ikke så flink

Lekve peker på NTNU som blant de flinkeste i klassen til å håndtere dette.

- Der er man i ferd med å gjøre noen vedtak hvor man tar tilbake kontrollen over egne forskningsresultater.

I en kort kommentar til at Lekve ber UH-institusjonene må ta sterkere grep om egen IP, slår NTNU-rektor Anne Borg fast at man nå gjør nettopp det.

- Dette er del av vår nye avtale med NTNU TTO, som ligger som sak til styremøtet 24.januar, sier Borg.

UiO-rektor Svein Stølen blir ikke nevnt blant dem Lekve omtaler som de flinkeste i klassen. Stølen stiller seg kritisk til Simula-direktørens resonnement, samt hvilket faktisk grunnlag Lekve baserer påstandene sine på.

- Jeg tror det er viktig å bygge diskusjoner og tiltak på fakta, ikke myter, kontrer Stølen. Han fremholder at samfunnet må evne å ta ny kunnskap i bruk.

- Det er mange dimensjoner av dette, sier han, og lister opp:

- Utdanne studenter med kompetanse om forskningsfronten og som kan utnytte dette i arbeidslivet. Samhandle godt med andre sektorer og næringsliv hvor ulike sektorer har ulike oppgaver og styrker i et helhetlig økosystem for forskning og innovasjon. Sikre studenter kompetanse om innovasjon og entreprenørskap.

Stølen opplever betydelig fremgang på feltet i dag.

- Oslo Science City er eksempelvis viktig for UiO og våre gode partnere. Vårt nye veksthus for verdiskaping likeså, sier Stølen, og legger til:

- Jeg er likevel langt mer opptatt av verdiskapingen for samfunnet enn for UiO. Det er få universiteter på verdensbasis som tjener store penger på IP. En del av samfunnsoppdraget som ikke er tatt opp i dag er å fortsette å bygge et stabilt liberalt demokrati basert på tillit og med sterke institusjoner. Det er en viktig oppgave for UiO, og sektoren. Gjør vi ikke det, er ikke verdiskapingen mye verdt, slår Svein Stølen fast.