NTNU og det åpne samfunn – et innlegg om NTNUs strategi

 I Universitetsavisa 9.8.24 inviterer rektor Tor Grande til diskusjon av NTNUs strategi, samtidig som han selv flagger at han på mange måter er fornøyd med den eksisterende formuleringen “kunnskap for en bedre verden.” Som motsvar tar professor Ole-Morten Midtgård til orde for at NTNU faktisk trenger en ny strategi, og at den eksempelvis bør differensieres fra Sintefs formulering “teknologi for et bedre samfunn” for å markere at NTNU er et universitet mens Sintef driver med oppdragsforskning.

Ytring

NTNU trenger en ny visjon

Personlig mener jeg det er noe riktig i begge synspunkter så jeg vil prøve å finne en mellomvei. På mange måter signaliserer “kunnskap for en bedre verden” en gangbar visjon, men da må den utlegges på en måte som klart skiller den fra et rent instrumentelt kunnskapssyn. I det følgende vil jeg derfor gi uttrykk for hvordan jeg mener “kunnskap for en bedre verden” bør tolkes ved vårt breddeuniversitet, og samtidig lansere en alternativ formulering som gjør dette mer eksplisitt. Min konklusjon er derfor at enten vi endrer selve formuleringen eller ikke, så bør vi definitivt tydeliggjøre vår forståelse av den.

Ytring

NTNUs nye strategi – hvem vil vi være?

Oppfatningen av NTNUs strategi som jeg vil fremme er preget av mine ulike roller ved institusjonen opp gjennom årene, som student, stipendiat, foreleser (i filosofi), instituttleder og nå til sist, innovasjonsleder. Med utgangspunkt i filosofifaget, og ikke minst Examen Philosophicum som jeg har vært mye involvert i, tenker jeg umiddelbart på Karl Poppers ideal om “det åpne samfunn” (“the open society”), fra boken The Open Society and it’s Enemies publisert i 1945.

Det som gjør idealet om det åpne samfunn spesielt relevant i vår sammenheng er at Popper trekker en linje fra åpenhet i samfunnet (demokrati, ytringsfrihet) til åpenhet i forskningen (etterprøvbarhet, legitimitet av kritikk) – i begge tilfeller dreier det som om frihet til å komme med innvendinger og foreslå forbedringer. Eller for så si det litt annerledes, med Jürgen Habermas, så dreier det seg i begge tilfeller om å respektere det saklige argumentets iboende kraft, snare enn ytre tvang.

Man kan derfor si at i fri og åpen forskning støtter opp om demokratiet som samfunnsform, samtidig som demokratiet i seg selv legger til rette for fri og åpen forskning. Altså, hvis man ser på vitenskapelig kunnskap som et kontinuerlig produkt av, og samtidig et kontinuerlig forsvar for, idealer om fri ytring og saklig argumentasjon, kan man si at selve den vitenskapelige kunnskapsproduksjonen gjør verden bedre – bare ved å respektere disse idealene og bringe dem ut i offentligheten. Selvfølgelig i den grad man legger til grunn at demokrati og politisk frihet faktisk er goder, noe jeg regner med at de fleste ansatte på NTNU gjør.

Samtidig har NTNU et samfunnsoppdrag som støtte for industri og næringsliv, noe jeg vet vår rektor er opptatt av. Og der støtter jeg ham 100 prosent! For hvis man spør hva det åpne samfunn har å gjøre med industri og næringsliv, vil innovasjonslederen i meg si at den økonomiske utviklingen i den moderne verden alltid har nytt godt av det innovative potensialet som ligger i et åpent samfunn. Nettopp åpenheten for å kritisere det bestående og prøve nye løsninger, gjerne basert på vitenskapelig forskning, er det som har lagt grunnlaget for innovasjonen som har drevet velstandsutviklingen slik vi kjenner den.

Ikke minst, i den grad teknologisk innovasjon har foregått innenfor et åpent samfunn, har det bidratt til at den faktiske bruken av vitenskapelig kunnskap har vært gjenstand for offentlige debatt og demokratisk kontroll. Ikke på en perfekt måte, men på en måte vi hele tiden prøver å forbedre gjennom ytterlige diskusjon, slik vi nå tentativt ser med problematiseringen av bruken av kunstig intelligens og annen digital teknologi.

Filosofen og innovasjonslederen i meg forenes derfor i å foreslå “kunnskap for et åpent samfunn” som en tolkning av hva “kunnskap for en bedre verden” dypest sett burde handle om. Hvorvidt “kunnskap for et åpent samfunn” egner seg best som slagord er jeg ikke sikker på, så herved gir jeg min frie tanke videre som en stafettpinne til den neste som vil ytre seg.