- Det er allerede studenter på hvert et nes

KDs statssekretær deltok på Universitets- og høgskolerådets årskonferanse tirsdag. I forkant av konferansen gikk regjeringen ut med sin bekjentgjøring om at man vil endre på kriteriene for hva som skal til for at en høgskole kan titulere seg som universitet. Hoel svarer nei på spørsmålet om man nå forbereder seg på et ras av søknader fra høgskoler som vil bli universitet.

Regjeringen vil endre reglene for å bli universitet

- Nei, vi gjør ikke det. Det norske utdanningslandskapet til høyere utdanning har endret seg mye på de 20 årene siden det nåværende regelverket ble laget. Kartet vi har stemmer ikke lenger overens med endringene i terrenget, forklarer han.

Før hadde man et klart skille mellom fire universitet og godt over 20 høgskoler. Etter de 20 årene som har gått, særlig med alle fusjonsprosessene, har sektoren fått veldig mange flere universitet, samt noen høgskoler og noen vitenskapelige høgskoler. 

Antall universitet er økt fra fire til ti mens antall høgskoler er halvert.

Skal få samarbeide om doktorgradsprogram

- Det går ikke lenger noe relevant skille mellom et universitet og en høgskole. Nå går skillet mellom ulike universitet og mellom ulike høgskoler. Kravet om å ha fire doktorgradsprogram for å være et universitet, har ført til at det har blitt opprettet veldig mange doktorgradsprogram med svært få doktorgradsstudenter, sier Hoel.

En slik spesifikasjon er på alle måter uhensiktsmessig, mener statssekretæren, ikke minst fordi man får program ved ulike universiteter som er til forveksling like.

- Da tenker vi at det er mye mer rasjonelt at universitetene får lov til å samarbeide om doktorgradsprogram. Det er mer rasjonelt ressursbruk, og det er faglig bedre. 

Likevel vil han presisere at en veldig viktig ting vil stå fast. 

- Det er at for at du skal være et universitet så må du ha forskerutdanning som dekker det vesentlige av fagtilbudet, sier Hoel.

- Hva innebærer det?

- Du må ha doktorgrader alene eller sammen med andre som dekker det vesentlige av fagtilbudet. Sånn er det allerede i dag.

Endringen innebærer at om man er en vitenskapelig høgskole som er veldig spisse, Idrettshøgskolen eller Norges Handelshøyskole, er det nok at man har bare ett program, fordi det ene programmet dekker det vesentligste av fagtilbudet.

Vitenskapelige høgskoler i mellomposisjon

Regjeringen etablerte en ekspertgruppe i mai i fjor med mandat å foreslå nye krav for å bli universitet. Gruppen leverte sitt forslag i januar i år. 

Å fjerne kravet om fire egne doktorgrader og la mindre institusjoner samarbeide om doktorgradsutdanning, var blant forslagene den kom med – forslag som regjeringen nå har lagt til grunn i sitt forslag.

Det er særlig de vitenskapelige høgskolene regjeringen har hatt i tankene med dette revisjonsforslaget, understreker Hoel. Disse befinner seg et sted mellom universitet og høgskole.

- De har doktorgradsutdanning på det feltet de er spissa å gå på. Til alle praktiske formål er de universitet i dag. Idrettshøgskolen er egentlig et idrettsuniversitet, sett ut ifra hvordan de faglig er innrettet, sier han.

Hoel forteller at de som har fått en status som vitenskapelig høgskole skal få et hurtig løp i akkrediteringen. 

- De har alt vært gjennom en akkrediteringsprosess for å komme dit de er nå. Dermed skal de ha en byråkratisk, kortere vei til full universitetsstatus enn det høgskolene har.

Desentralisert struktur

- Men hva da med de vanlige, regionalt baserte høgskolene – kan vi se for oss at det nå blir universitet på hvert et nes, slik Gudmund Hernes formulerte seg i sin skrekkvisjon for et par tiår siden?

Hoel begynner med å poengtere at den høyere utdanningsstrukturen allerede er desentralisert.

- Den nye situasjonen der er jo at vi har en student på hvert nes, sier han.

Slik er det fordi nå må sektoren gi et tilbud som retter seg mot folk der de bor og arbeider, forklarer statssekretæren. Institusjonene må tilby fleksible og desentraliserte tilbud på grunnutdanning, framfor alt innen etter- og videreutdanning.

Kartet og terrenget

Det er her Hoel gjentar formuleringen om et kart som må tegnes om fordi terrenget har endret seg i forhold til Gudmund Hernes' tid. Nå er det universiteter mange steder i landet hvor det den gang i høyden fantes en høgskole.

- Nå har vi universitet på veldig mange av de plassene der det før var høgskole-campuser. Hele universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet, Nord Universitet, Universitetet i Sør-Øst-Norge: dette er jo flere campusinstitusjoner med videreforgreninger utover regionene sine. Slik er det terrenget som vi nå vil tegne den nye kartet i forhold til.