Nye studenter i NTNU-styret: - Det er nå vi skal i ilden

Studentvalget

En «situasjon» forsinket annonseringen, nå er det klart hvem som vant valget

Malin Høgsand Leirvåg (22) og Odd Arne Fosse (23) gikk inn som nye studentrepresentanter i NTNU-styret 1. august. Denne uka får de sitt første møte med hele NTNU-styret. 

- Det er nå vi skal ut i ilden, føler jeg. Vi har gått rundt og jobbet i en måned, men det er nå det virkelig begynner, sier Leirvåg.

Hun ble nettopp ferdig med en bachelor i statsvitenskap, og har satt oppstart på master i statsvitenskap på pause for å sitte som studentenes representant i NTNU-styret på fulltid i et år. 

- Styret er det høyeste organet på NTNU. Det ligger mye ære og stolthet i det. Vi har begge vært med i mange fakultetstyremøter på fakultetene våre, så det er veldig spennende å få være med å bestemme på øverste nivå, sier Leirvåg. 

Vil finne det jordnære

Leirvåg har vært instituttillitsvalgt, fakultetstillitsvalgt og sittet i Studenttinget i et halvt år før hun startet i styret. Fosse har på sin side vært fakultetstillitsvalgt i tre og et halvt år på Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk, hvor han først tok en bachelor i elektroingeniør og siden har gått videre på en master i kybernetikk og robotikk. 

- Jeg har først og fremst en veldig forkjærlighet for studentdemokratiet og studentpolitikken. Det er derfor jeg har brukt tre og et halvt år på det. Men jeg synes også at sakene som kommer på styrenivå er ganske spennende, sier Fosse. 

Beslutningene som tas på instituttnivå, fakultetsnivå og styrenivå har ifølge ham helt forskjellige karakteristikker. 

- Beslutningene som tas for hele NTNU, som det svære skipet med 44 000 studenter og 9000 ansatte, må være generaliserbare. En del synes kanskje det er litt tungt og tørt, men jeg synes det er givende å finne det jordnære i disse beslutningene, sier han.

- Nei, dette gjør jeg ikke

Leirvåg forteller at hun måtte gå mye fram og tilbake før hun bestemte seg for å søke styret. 

- Jeg pratet med de tidligere studentrepresentantene, og de sa at det kunne funket godt om jeg stilte til valg. Men først tenkte jeg at nei, dette gjør jeg ikke. Jeg ville videre på master. Også er det skummelt og en terskel å stille til styret. Det er jo veldig offentlig, sier hun.

Spesielt i valgperioden følte hun at hun måtte være skamløs. 

- Jeg sto på stand i fire dager på forskjellige campus for å forklare til folk hvorfor de skulle stemme på akkurat meg. Jeg tror jeg delte ut 300 boller på en uke. Men jeg tenkte at man kan ikke være forsiktig i denne jobben, så jeg måtte tørre det og vise at jeg har guts til å gjøre sånne ting, sier Leirvåg. 

Hun mener styrevervet passer godt inn før hun skal videre på masteren i statsvitenskap. 

- Jeg kan nesten se på dette som en liten praksis. Det er veldig spennende å få arbeide med noe jeg har genuin interesse av, og det hjelper meg i å finne ut av hva jeg er interessert i faglig, sier Leirvåg. 

- Man kan ikke holde kjeft i styret

Også Fosse var på vippen lenge for om han skulle søke styret. 

- Ikke bare i månedene før, men helt siden jeg begynte som fakultetstillitsvalgt. Jeg har lurt på om det var riktig tidspunkt, og om det var noe jeg ville gjøre, sier han. 

Til slutt landet han på at om han skulle ha et år på fulltid i studentdemokratiet måtte det bli nå. Også han mener at man må tåle å stikke seg fram og bruke stemmen sin. 

- Når du sitter i styret kan du ikke bare sitte og holde kjeft. Du må si det du mener. Og det samme i valgperioden. Det var det tøffeste, å måtte stå der og skryte av deg selv, og å gå rundt med plakater og flyers med ansiktet mitt på, sier Fosse. 

Har møtt NTNU-toppene

Siden de ble valgt inn som studentrepresentanter i april, har de fått god opplæring av de tidligere studentrepresentantene. I august har de også vært på turné, og hatt møter med alle dekaner og viserektorer, samt flere i NTNU-styret og i rektoratet. 

- Det var veldig hyggelig at vi fikk truffet viserektorene fysisk, mens de var på besøk i Trondheim, sier Fosse. 

- Det har vært enormt gjevt for oss å bli kjent med de som er veldig interesserte i vår jobb. Det er også så mange fakulteter å forholde seg til, så det har vært veldig fint å skjønne hvorfor det går økonomisk dårlig for noen, og bedre for andre, sier Leirvåg.

Fosse synes det har vært fint å få et ansikt på NTNU-lederne. 

- Vi har fått lære mer om sammensetningen av hele NTNU, og fått innblikk i problemstillingene ikke til bare hvert fagfelt, men også hver studieby, sier han.

- Vanlige studenter skal se poenget

I tiden framover er det mange saker som blir ekstra viktige for studentrepresentantene. 

- Det blir veldig spennende saker utover året. Diskusjonen om NTNUs nye strategi begynner allerede nå, sier Leirvåg.

Fosse mener det da blir viktig å få inn studentstemmen, og få aktivert hele studentdemokratiet. 

- Strategi er en svær greie som kan være litt tungt, så vi må hjelpe med å konkretisere hva strategien vil si, og stille spørsmål som gjør at vanlige studenter ser poenget i å engasjere seg, sier han.

- Det blir viktig for oss å få inn formuleringer som gjør at strategien blir noe som skal gå på linje helt ned til studentene. Studentene skal vite at strategien sier at sånn skal det bli ved å studere på NTNU, supplerer Leirvåg. 

Ønsker nytt idrettsbygg på Gløshaugen

En annen viktig sak for studentrepresentantene er NTNUs masterplan, som skal opp for NTNU-styret i desember. Denne planen skal prioritere hva som skal utvikles av NTNUs bygg og eiendommer fra 2025 til 2050, i en tid med «mange behov og begrensede ressurser».

NTNUs masterplan

Disse byggeprosjektene vil fakultetene at NTNU skal prioritere

- Jeg har et veldig stort ønske om å få inn et nytt idrettsbygg. Om noen år skal hele Dragvoll flyttes ned på Gløshaugen, og ønsket om trening og aktivitet er der fortsatt. Men det blir vanskelig å få dette gjennom i en økonomisk nedgangstid, sier Leirvåg.

For Fosse blir utdanningskvalitet og læring en viktig sak i styret. 

- Jeg tror at å bruke dosentløpet mer kan gi bedre strukturer for dette. I professorløpet har man delt ansvar for både undervisning og forskning, mens man i dosentløpet kan fokusere mer på undervisning på en måte professorer og førsteamanuensiser ikke har tid til, sier han.