Mer om hva han refererer til med «institusjonens indre liv» lenger nede i intervjuet.
Nakstads første handling som leder for NTNUs hovedstyre var å sende alle hjem, styremedlemmer som ledere, ansatte og studenter ved NTNU. Hans siste handling før han ble takket av som styreleder var å ønske alle velkommen tilbake til universitetet som fysisk størrelse.
Dette intervjuet skal handle om det som hendte i mellomtida, samt hvordan han har opplevd de åtte årene han har sittet ved NTNUs styrebord, hvorav de siste et og et halvt som leder for styret. Disse åtte årene var den tida hvor tre høgskoler ble fusjonert inn, hvor samlet campus ble vedtatt, hvor den interne organiseringen har gjennomgått tunge endringer – og det har vært årene hvor styret har fått tunge konfliktsaker på bordet til behandling.
Varige spor
Nakstad startet som student ved Institutt for kuldeteknikk, Norges Tekniske Høgskole. Han har vært forsker og forskningsleder ved Sintef i to omganger avbrutt av jobb i Hydro. Han kom tilbake til samme fagmiljø som forsker, og jobbet sammen med fagfolk som Gustav Lorentzen, Arne M. Bredesen, Ola Magnussen og Ingvald Strømmen og flere til.
- Å være under innflytelse av sånne folk setter varige spor, kommenterer han.
Så da Gunnar Bovim spurte Nakstad om han kunne tenke seg å stille som eksternt styremedlem, skulle han bli spurt, var responsen hans klar.
- Enkelte spørsmål trenger ingen betenkningstid. Å få innsikt i og kunne påvirke en virksomhet som NTNU, med sin bredde og dybde, har vært et voldsomt privilegium.
Det kjentes som et tilsvarende enkelt spørsmål å besvare da KD var på telefonen og spurte om han kunne tenke seg å overta for Svein Richard Brandtzæg da han besluttet å fratre som styreleder.
Institusjonens indre liv
Når vi spør ham om hvordan han synes styrearbeidet har gått, innleder han svaret slik:
- Vi har jobbet med viktige og tunge saker. Samtidig, når man ser tilbake, etterlates et inntrykk av at styret i denne perioden har jobbet mye med institusjonens indre liv. Vi må være forsiktige så vi ikke bruker for mye tid på interne saker. Det fins ingen andre bedrifter og virksomheter jeg kjenner til som har en slik omfattende global aktivitet og samtidig et nasjonalt oppdrag. Vi er det største universitetet i Norge, har forskningssamarbeid med hele verden, og bred utveksling av studenter over hele kloden. Det påtroppende styret må passe på å holde en riktig balanse mellom saker som vedrører institusjonens indre liv og NTNUs samarbeid med omverdenen.
- Opplever du at styret du har vært en del av har måttet bruke for mye tid på interne saker?
- Ja, jeg vil si det, men det har vært naturlig og nødvendig i en periode. Campussamling, strukturendring og mer til gjøres jo for å bygge en institusjonen i stand til å videreutvikle sitt samfunnsoppdrag og samhandle med andre i inn- og utland. Det må være orden i eget hus for å kunne ivareta det perspektivet.
For mye krangel?
- Det må være orden i eget hus, minner du om. I dette tilfelle: Har det vært for mye krangel i eget hus, med tanke på konfliktsaker som har havnet på styrebordet?
- Når det er konflikter ved universitetet, er det svært viktig for ledelse og styre å forstå situasjonen, og påse at saker løses på en god måte. Når det gjelder konflikten ved Institutt for historiske studier, fikk styret en vanskelig rolle. Helt riktig slik saken utviklet seg, og da må vi gjøre det som er nødvendig, sier Nakstad, før han gjentar hvor viktig det er at styret balanserer tidsbruken på slike saker mot det han oppfatter at bør være viktigst – forholdet mellom NTNU og omverdenen.
Da samfunnet gikk i beredskapsmodus
Så kom tolvte mars 2020, og nybakt styreleder Nils Kristian Nakstad overtok ledervervet, og foresto beslutningen om å stenge universitetet fysisk.
- Det var en veldig spesiell situasjon. Hele samfunnet gikk i beredskapsmodus. Hva som så hendte, hvordan NTNU håndterte den uoversiktlige situasjonen som brått oppsto: Jeg er veldig imponert nesten målløs over hva ansatte og studenter fikk til. På alle felt, forskning, undervisning, eksamensavvikling, ivaretakelse av ansatte og studenters fysiske sikkerhet, for å nevne noe. Jeg mener det har vært en heroisk innsats man har sett har vært utført gjennom denne tida, sier Nakstad.
Ikke minst av den grunn satte han stor pris på å kunne ønske alle folk tilbake til campus som sin siste handling som styreleder.
Så hva har man lært gjennom denne tida, og hva synes Nakstad man bør ha lært?
Til dette spørsmålet legger Nakstad entusiastisk ut om den arbeidsinnsatsen, fleksibiliteten lojaliteten han synes «NTNU-folket» har vist. Den bør gi alle en følelse av stolthet, mener han.
- Vi har lært hvor viktig studentfelleskapet er og at vi aldri må ta det for gitt. Samtidig har vi vel alle gjort oss noen erfaringer knyttet til den digitale verktøykassen både knyttet undervisning og nærhet til studenter og ansatte som det er viktig å bygge videre på.
NTNU står i en unik posisjon
Så er det dette: En krise åpner også opp for noe nytt.
- Det er viktig å ikke bare fokusere på risikoen og begrensningene den har påført oss, men også se hvilke muligheter den byr på, sier NTNUs avtroppende styreleder.
Nakstad mener at nå som man ser utgangen på pandemien ser man at Norge som nasjon har møtt den på en svært god måte, og kunnskapsinstitusjonene har spilt på lag. NTNU har bidratt faglig på flere områder når det gjelder håndteringen av pandemien. Dette gjør NTNU meget attraktiv på den internasjonale arenaen, både som forskningsinstitusjon og som utdanningssted. Det fins noen uhyre spennende muligheter her for NTNU til å posisjonere seg som universitet.
- Kan man dermed si at NTNU har tjent på pandemien?
- Vi må ikke bruke ordet 'tjent', det fins knapt noen oppside med covid-19 og mange er påført stor belastning på flere måter. NTNU stod i store endringer før dette slo inn og dette kom på toppen av en svært arbeidskrevende situasjon. Men NTNU står i en unik posisjon nå som vi nærmer seg utgangen på pandemien, og det er noe man må utnytte.
- Hvor er fallgruvene, som et styre kan gjøre noe med?
- Om man blir for opptatt av at man er sliten og lei etter et og et halvt år med pandemi, må man huske på at resten av verden er mye mer sliten. Det er her det er viktig at vi snur på historien, og ser hvilken heldig situasjon vi faktisk er i både som samfunn og som universitet
Vi ser jo at våre ansatte har greid å opprettholde et høyt aktivitetsnivå på alle områder, men det er utrolig viktig at NTNU kommer seg ut på den internasjonale arenaen igjen, poengterer Nakstad. Forskerne må ut, studentene må ut. Akselerere det internasjonale forskningssamarbeidet, få i gang studentutvekslingen, fortest mulig.
- NTNU er en av Norges mest globale virksomheter. Det må man være seg bevisst. Her må styret legge til rette, ikke minst ved å bruke tid på de riktige sakene.
Hun undervurderer sitt bidrag
- I et intervju med UA kommenterer utgående styremedlem Kristin Melum Eide hvordan hun har opplevd arbeidssituasjonen i sine åtte år i styret – for mye arbeid, for liten innflytelse, er hennes konklusjon. Hva tenker du?
- Kristin sier mye interessant i det intervjuet. Først og fremst vil jeg si hun undervurderer sitt bidrag ved å si det på den måten. Fra mitt ståsted har kompetansen og bidraget fra representanter valgt blant de ansatte, midlertidig ansatte og studenter i styret vært uhyre viktig, imponerende og satt varige og gode spor, svarer Nakstad.
Han medgir at enkelte ganger har det vært i overkant mye å sette seg inn i.
- Men her mener jeg at rektor og resten av ledelsen virkelig har tatt tak og gjort sakene mer oversiktlige og lagt til rette for gode diskusjoner. Styret er et kollegium og sammen ansvarlig for å inspirere, korrigere og kontrollere virksomheten i sin helhet. Det betyr at ulike hensyn alltid må balanseres og at man ikke alltid får gjennomslag for sitt syn. Jeg synes det har fungert bra og det har vært en sann glede å være eksternt medlem i hele perioden, sier Nils Kristian Nakstad.
Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.
