Ytring
Statsbudsjettet 2025 – fortsatte kutt i høyere utdanning og forskning
Universiteter og høgskoler i Norge står i en historisk krevende situasjon. Hvordan tar statsbudsjettet inn over seg dette?
- Årets statsbudsjett tar dessverre ikke innover seg situasjonen sektoren er i, og tar ikke innover seg alvoret i at man nå er i ferd med å rasere viktige fagmiljø, skriver Ronny Kjelsberg og Sturla Søpstad i NTL NTNU.
Mari Rian Hanger
Dette er en ytring. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens mening.
Oppsigelser i staten?
Vi står nå i en historisk ny situasjon. På flere universiteter og høgskoler er det i gang prosesser med å si opp faste ansatte. Dette skjer i en situasjon hvor behovet for forskning og utdanning er stort innenfor mange områder. Regjeringen har selvsagt mandat til å justere størrelsen på budsjettene til ulike statlige virksomheter, men at en Ap-ledet regjering ikke er i stand til å gjøre dette i et tempo og med en forutsigbarhet som gjør at det kan løses uten oppsigelser er oppsiktsvekkende. Det undergraver et av de viktigste rekrutteringene staten som arbeidsgiver har – en sikker jobb.
Dette gjør ytterligere budsjettkutt i dagens situasjon uforsvarlige.
Enig eller uenig?
Send oss din ytring på
Hovedbildet er at statlige universiteter og høgskoler får en tildeling i år som er 2,5 % større enn den som ble gitt i saldert budsjett i fjor. Det er godt under regjeringens egen sats for prisjustering for 2025 på 3,8 % som regjeringen ellers bruker i budsjettet. I realiteten møter vi altså nok et år med kutt i forskning og høyere utdanning.
NTNU ligger noe bedre an enn mange andre institusjoner med en ikke-inflasjonsjustert vekst på 3,3%, men også mindre kutt smerter hardt i den situasjonen mange miljø ved NTNU nå befinner seg i.
Flate kutt?
Den sittende regjeringen lovte å avslutte Solbergsregjeringens årlige, flate kutt i Staten (den såkalte «ABE-reformen»), men har videreført den gjennom tilsvarende økninger i andre budsjettkutt, hovedsakelig posten «inndekning satsninger». I år er posten benevnt som «Reduksjon» og innebærer kutt på 156 millioner kr for statlige universiteter og høgskoler totalt sett – det tilsvarer et kutt på 0,35 % av bevilgningen og er relativt flatt, for NTNU er det 0,32%. Det framstår som et lavere kutt enn tidligere år, men må ses i sammenheng med effekten fra det nye finansieringssystemet.
Indikatorstyringen
NTL har støttet en reduksjon i målstyringen, og er ikke mot at antall indikatorer er redusert. Det betinger derimot også at midlene som kjøres inn i dette systemet reduseres. Det ble de ikke i 2024-budsjettet, og de blir de heller ikke i 2025-budsjettet. Indikatorene på f.eks. studiepoengproduksjon økes tvert imot med 3,8% - betydelig over det sektorens budsjetter økes med, og betyr derfor en enda mer utsatt og volatil økonomisk situasjon. Dersom slik styring ikke skal få alvorlige negative konsekvenser i måten institusjonene drives på, og skape svingninger og en uforutsigbarhet i finansieringen som er i strid med sektorens langsiktige målsettinger, må færre indikatorer ledsages av lavere satser på hver indikator. Dette ville bidra til avvikling av New Public Management, og en reell tillitsreform i staten. Å styrke indikatorstyringen med færre indikatorer undergraver tillitsreformen.
Når vi ser på effekten for sektoren, gir det nye indikatorsystemet kutt på 190 millioner for sektoren som helhet, noe som utgjør et kutt på 0,43%. For mange institusjoner er kuttet svært mye større, og det setter en allerede presset sektor i en alvorlig situasjon.
Som et universitet med hovedcampus i en stor og populær studieby gjør NTNU det noe bedre enn de fleste institusjoner, og har faktisk en liten økning på 5 millioner, men som vist over er det ikke tilstrekkelig til å skapet noe annet enn et svært stramt budsjett også i år. Den store fluktueringen i økonomien som dette systemet åpner for lover også svært dårlig for stabiliteten sektoren trenger.
Skolepenger for internasjonale studenter.
Vi i NTL mener utdanning i Norge skal være gratis for alle, og er imot alle angrep på gratisprinsippet, inkludert de som er rettet mot internasjonale studenter. Når det nå likevel er innført skolepenger for disse gruppene, ser vi at resultatet i all hovedsak ikke blir økte inntekter til institusjonene, resultatet blir at disse studentene ikke kommer.
Det er dermed avgjørende at dette beregnes realistisk i statsbudsjettet, og at det ikke legges inn kunstige midler, «fantasipenger» i statsbudsjettet på dette grunnlaget.
Slik har situasjonen ikke vært tidligere. I budsjetter for 2024 fikk f.eks. NTNU trekk på 24,8 millioner kr som det ble forventet skulle tas inn i skolepenger. I virkelighetens verden har NTNU i studieåret 23-24 totalt hatt 22 betalende studenter. Det er ulike kategorier med ulike priser fra 130 til oppunder 500 tusen kroner per år, men med tyngdepunktet rundt 200 tusen. I virkeligheten snakker vi dermed om inntekter fra skolepenger på rundt 5 millioner – dvs ca. en femdel av hva departementet har anslått. (For kalenderåret 2024 er ikke fritakssøknader ferdig behandlet, så derfor kan ikke endelige inntekter for 2024 legges til grunn).
For 2025 blir det lagt til grunn noe mer realistiske 13 millioner i kutt til NTNU for forventede inntekter fra internasjonale studenter, men det kompenserer selvsagt ikke for de 20 millionene i relle permanente tap både NTNU og andre institusjoner i samme situasjon har fått for inneværende år.
Det at anslaget for inntekter fra studieavgift er halvert fra fjorårets budsjett til årets, viser svært tydelig hvor grovt feilaktige anslagene for inntekter på dette området har vært. Man har satt i gang store omlegginger på mange institusjoner, effektiv fjernet en studentgruppe som har gitt viktige bidrag til studiemiljøet og læringen og brutt med gratisprinsippet, og får helt marginalt med inntekter igjen for det. Det er på tide å avslutte dette eksperimentet.
Egenbetaling for gjentak
I forslag til statsbudsjett for 2025 fortsetter Støre-regjeringa uthulingen av gratisprinsippet i norsk høyere utdanning. Etter å ha innført skolepenger for internasjonale studenter følger regjeringa nå opp med å åpne for betaling for gjentak av eksamen. Å ønske en reduksjon i gjentak av bestått eksamen er legitimt, men dette må gjøres gjennom andre virkemidler enn studentbetaling.
Dette må ses i sammenheng med at f.eks. mange masterprogrammer har karakterkrav, og at «bestått» i teorien dermed ikke er «bestått» i praksis for den som ønsker å komme seg videre i studiene. Det samme gleder for opptak til PhD. Et slikt prinsipp er dermed nok et angrep på gratisprinsippet i høyere utdanning. Ordningen regjeringen legger opp til vil ramme studenter ulikt ut fra deres økonomiske utgangspunkt, og bidra til å øke de allerede store klasseforskjellene i akademia. På lik linje som ved skolepenger legger man her også opp til budsjettkutt til institusjonene basert på en høyst usikker utregning angående mulige inntekter.
Konklusjon
Hadde det ikke vært for at universitets- og høgskolesektoren i Norge hadde vært i en historisk krise, hvor vi nå er i ferd med å rasere den jobbsikkerheten som har vært et sentralt rekrutteringsverktøy for statlig sektor, kunne sikkert kutt av den størrelsesorden vi møter i årets budsjett vært til å leve med for mange institusjoner. Årets statsbudsjett tar dessverre ikke innover seg situasjonen sektoren er i, og tar ikke innover seg alvoret i at man nå er i ferd med å rasere viktige fagmiljø, i en sektor hvor langsiktighet og stabilitet er en nødvendighet for at institusjonene skal få gjort jobben sin.
Vi håper Stortinget retter opp dette i sin behandling av budsjettet og gir institusjonene tiden og handlingsrommet de trenger til å gjøre nødvendige omstillinger uten å si opp faste ansatte.
