Vellykkede tverrfaglige forskningsgrupper ved NV kan oppløses

Vi frykter at NV-fakultetet vil oppløse velfungerende, tverrfaglige forskningsgrupper når instituttstrukturen skal revideres for å følge «disiplinfaglige linjer». 

Fakultet for naturvitenskap (NV) vil innføre en ny instituttstruktur som skal vedtas senere i år. Bakgrunnen er at NV må redusere antallet faste ansatte for å tilpasse seg reduserte bevilgninger, og i tillegg til revidering av studieprogramporteføljen er ett av tiltakene en reduksjon av antall institutter fra 8 til 5 eller 6 gjennom sammenslåinger og omorganisering.

Foreslår nye institutter ved NV: Har vært uenigheter i gruppa

To av premissene for strukturprosessen ved NV er at «instituttene skal følge disiplinfaglige linjer» og «at det i utgangspunktet ikke skal være overlappende undervisningsområder». 

På allmøter har dekanatet gitt uttrykk for at undervisning skal vektlegges mer enn forskning ved omorganiseringen. Vi mener konsekvensen av en omorganisering som følger disse premissene kan bli svært skadelig for forskningen ved NV.

Slår likevel ikke sammen biologi, fysikk og kjemi til felles bachelor i realfag

For eksempel vil forskningsgruppen vår, FACET (Functional Materials and Materials Chemistry), kunne splittes opp og fordeles på flere nye institutter hvis «disiplinfaglige linjer» skal følges strengt. FACET har gjennom flere tiår med strategisk rekruttering utviklet seg til en internasjonalt konkurransedyktig tverrfaglig forskningsgruppe med omfattende felles infrastruktur for forskning på funksjonelle materialer.

De faste vitenskapelig ansatte har bakgrunn fra kjemi, fysikk, materialvitenskap og nanoteknologi, og nettopp denne faglige bredden er en av våre største styrker og tiltrekker talentfulle forskere til gruppen.

FACETs tverrfaglige tilnærming har ført til mange publikasjoner på øverste nivå (f.eks. Nature-familien), ett ERC-grant, mange FRIPRO-prosjekter, Toppforskprosjekt, flere industriprosjekter og vi har vært SFF-finalister ved de to siste tildelingene. 

FACET blir jevnlig invitert av rektoratet og andre enheter ved NTNU for å fortelle om hvordan vi har etablert og opprettholder en robust og vellykket tverrfaglig forskningsgruppe. Hvis FACET splittes opp, vil forskningen vår settes mange år tilbake og fordelene med en felles strategi, veletablert samarbeid, geografisk samlokalisering og felles infrastruktur vil bli borte.

Vi er sterkt kritiske til å «følge fagdisiplinære linjer» som et premiss for strukturprosessen da det undergraver tverrfaglig forskning på faggruppenivå og er neppe i NTNUs ånd. Å «bli kvitt overlapp i forskning» mellom institutter er verken mulig eller ønskelig da forskning er dynamisk og endrer seg over tid, og vi kjenner ikke til noen internasjonalt ledende institusjoner der dette anses som et problem.

Det andre premisset om å følge undervisningsområder som grunnlag for instituttstruktur gir heller ikke mening. Vi underviser i et bredt spekter av emner fra grunnleggende kjemi og materialteknologi til mer avanserte emner, fundamentale og teknologiske. Undervisning av grunnleggende emner følger ikke enkeltpersoner over lang tid da det er rotasjon mellom emner. Denne dynamikken, som er viktig for å videreutvikle emner, gjør undervisning i grunnemner uegnet som premiss for å etablere ny instituttstruktur. 

Emner på master- og PhD-nivå vil i større grad følge forskningsgrupper. Vi kjenner ikke til liknende bekymringer eller instituttorganisering internasjonalt. Emneporteføljen innen grunnleggende kjemiundervisning er allerede effektivisert på Institutt for materialteknologi og Institutt for kjemi, og disse instituttene samarbeider i dag om undervisning. 

Den mulige økonomiske innsparingen gjennom noen få færre instituttledere og kontorsjefer kan fort spises opp av tapte inntekter fra færre eksterne forskningsprosjekter. Dette synes å være en «high risk – low gain»-prosess der mulig innsparing er begrenset oppover, mens mulige tap på grunn av omorganisering og dårligere arbeidsmiljø er tilnærmet ubegrenset. Vi vil på det sterkeste fraråde å splitte sterke forskningsgrupper for å tilpasse terrenget til et kart basert på svake premisser. 

Det er også uheldig at NV kjører en strukturprosess før resultatene fra Forskningsrådets pågående internasjonale evalueringer, EVALNAT og EVALBIOVIT, foreligger. Det er f.eks. ca 15 år siden forrige evaluering av kjemiforskning i Norge og det fremstår som forhastet av NV å ikke vente på det internasjonale ekspertpanelets anbefalinger når halvparten av NVs institutter er kjemitunge. 

Vi vil med dette advare mot en instituttstrukturendring på NV der velfungerende tverrfaglige forskningsgrupper deles opp fordi de er tverrfaglige. Det må være hensynet til forskning, forskningsforståelse og forskningsinfrastruktur som blir førende for omorganisering av NVs instituttstruktur. 

Sverre M. Selbach 

Ingrid Hallsteinsen 

Sondre K. Schnell 

Daniel Rettenwander 

Julian B. Walker 

Julia Glaum 

Dennis Meier 

Hilde Lea Lein 

Mari-Ann Einarsrud