Hevder NTNU er ansvarlig for psykiske skader hos stipendiat
Neste uke møter en NTNU-stipendiat i retten mot universitetet og krever blant annet erstatning for PTSD som han mener er påført gjennom arbeidet. Statens advokat avviser kravene.
Rettssaken som omhandler en stipendiat ved IE-fakultetet er berammet for 13. - 15. mai.
Foto: Tore Oksholen
Fra mandag til onsdag neste uke møter en nåværende stipendiat ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE) sin arbeidsgiver, NTNU, i Oslo tingrett.
Fra sluttinnlegget til stipendiatens advokat kommer det fram at NTNU anklages for å ha påført stipendiaten arbeidspress, maktmisbruk, trakassering
og gjengjeldelse.
Mener han har fått PTSD på grunn av arbeidsgiver
Universitetet saksøkes ifølge dokumentene for å være ansvarlig for stipendiatens psykiske skader under skadeerstatningsloven og arbeidsmiljøloven. NTNU representeres av regjeringens advokat, som bestrider at NTNU har noe ansvar i saken og ber om full frifinnelse for universitetet og staten.
Khrono har tidligere omtalt saken.
Ifølge påstanden fra saksøker heter det at «Medisinsk dokumentasjon bekrefter at (stipendiaten) var uten psykiske plager frem til 2020, men det er vist en betydelig forverring i hans psykiske helsetilstand fra 2021 og frem til dags dato som klart skyldes hans ansettelsesforhold ved NTNU,» skriver saksøkers advokat, Tazmeen Ahmed.
Det står også at stipendiaten har fått påvist posttraumatisk stresslidelse (PTSD) som resultat av sitt ansattforhold til universitetet.
Hevder mangelfull håndtering av varsler
IE-fakultetet har hatt en rekke varsler om dårlig arbeidsmiljø, som tidligere har blitt omtalt i Universitetsavisa. En tredjedel av alle varsler ved NTNU kommer fra studenter og ansatte ved dette fakultetet.
Universitetsavisa har fått bekreftet at saksøker i denne saken er blant varslene som tidligere har blitt omtalt.
Det vises også til den store mengden varsler i sluttinnlegget:
«Dette viser et mønster av
mangelfull håndtering av varslinger og en systematisk svikt i å beskytte ansatte, spesielt de med
minoritetsbakgrunn og midlertidige ansatte som ofte møter større motstand og risiko for gjengjeldelse.»
Konkret hevdes det mangelfull oppfølging av varsel fra stipendiaten i denne saken. Det hevdes også at hans varsel resulterte i gjengjeldelse.
Mener mange ph.d.-kandidater etterlates alene
Ifølge sluttinnlegget skal både veileder og instituttleder ha presset på for å få stipendiaten til å jobbe utenfor lovlig mengder. Også da vedkommende forsøkte å melde om at han var utbrent.
Stipendiatens advokat skriver også kritisk om NTNUs generelle håntering av sine stipendiater.
«(Stipendiaten) fikk ingen konkret opplæring og ble på lik linje med flere andre ph.d. kandidater ofte etterlatt
alene.(...) (Stipendiaten) fikk ingen formell opplæring eller informasjon om hans rettigheter som
arbeidstaker.»
Saksøker ber om erstatning for tap som er allerede lidd og framtidige tap, estimert til henholdsvis 140 000 og 145 000 kroner. I tillegg ber saksøker om kompensasjon for framtidig inntektstap og oppreising satt etter rettens skjønn.
Det er ikke nevnt noe beløp for disse i saksøkers sluttinnlegg, men ifølge innlegget til regjeringsadvokaten skal dette kravet tidligere i prosessen rundt saken ha vært beregnet til 1 155 774 kroner og oppreisning til 200 000 kroner.
«NTNU har gjort det som kan forventes»
I sitt sluttinnlegg slår regjeringsadvokat Stina Eriksson at det ikke foreligger ansvarsgrunnlag for erstatning.
«(Stipendiatens) anførsler om (veilederens) opptreden
ovenfor ham bestrides. Anførslene mangler støtte i tidsnær dokumentasjon og dialog.»
Videre hevdes det at det ikke er dokumentert at stipendiaten jobbet utover sin kontrakt.
«Videre anføres det at NTNU har gjort det som kan forventes for å ivareta et forsvarlig
arbeidsmiljø. Da det oppstod samarbeidsproblemer mellom (stipendiaten) og (veilederen), organiserte
NTNU slik at han fikk bytte veileder etter eget ønske og han fikk dekket ti timer hos psykolog.»
Det står også at NTNU har gitt tilstrekkelig tilbakemelding på stipendiatens varsel.