Slik skal NTNU jobbe med beskyttelse mot livstruende vold

I slutten av september ble en student ved Universitetet i Oslo dømt til forvaring i sju år og seks måneder for å ha knivstukket to ansatte, fordi han hadde strøket på en eksamen. En av de fornærmede ble stukket 20 ganger og var tilfeldigheter fra å bli drept.

Denne skremmende hendelsen har ført til spørsmål om hvilke rutiner NTNU har for å forebygge og håndtere livstruende hendelser. 

Professor og styremedlem Ingrid Bouwer Utne spurte om dette på siste styremøte, 12.september. Hun har selv tidligere fortalt til Khrono om en ubehagelig situasjon der hun flere ganger ble oppsøkt av en sint student som hadde strøket på eksamen. Etter dette sjekker hun alltid at kontordørene er låst etter arbeidstid, fortalte hun til avisa for ett år siden.

Diskusjonen i styret endte med at de fattet et vedtak der de ber om at det gjennomføres obligatorisk opplæring om forebygging og håndtering av livstruende hendelser. 

- Må være pålagt å forebygge vold

Sammensatt trusselbilde 

Jeg forstår veldig godt at knivstikkingen ved UiO og hendelser ved andre universiteter kan skape uro og engstelse. Også ved NTNU får vi av og til inn varsler via «Si fra»-portalen om situasjoner der det er brukt vold og trusler. Abeidsmiljøundersøkelsen (ARK) høsten 2023 viste at en alarmerende høy andel av våre ansatte (7,85 prosent) har blitt utsatt for diskriminering, mobbing, trakassering, seksuell trakassering og/eller vold og trusler. Som en oppfølging er alle ledere ved NTNU nå i høst pålagt å gjennomføre en risikovurdering for å finne tiltak for å redusere risikoen for slike hendelser i deres enheter. Tiltakene kan inngå i det eksisterende planverket for HMS, eller beskrives i egne handlingsplaner. 

De fleste av landene rundt oss i Europa har vært rammet av skoleskytinger, med dypt tragiske konsekvenser. PST skriver i sin siste trusselvurdering at norske skoler også er mulige terrormål, selv om det er lite sannsynlig.

Som arbeidsgiver tar NTNU dette trusselbildet på største alvor. Jeg kan forsikre om at vi arbeider kontinuerlig for å trygge våre ansatte og studenter. Ingen skal engste seg for å møte opp på jobb og studiested.

Styrker sikkerheten

Vi er i ferd med å bygge opp vår interne sikkerhetsorganisasjon. Til å lede arbeidet har vi ansatt NTNUs første sikkerhets- og beredskapssjef. I tillegg har vi nå om lag ti ansatte med bakgrunn fra politiet og Forsvaret, plassert i ulike enheter.

I etterkant av hendelsen ved UiO konkluderte Arbeidstilsynet med at det hadde skjedd brudd på arbeidsmiljøloven ved UiO, blant annet fordi risikovurderingene som hadde blitt gjort der på forhånd var for overordnede og generelle. Dette må vi lære av også ved NTNU.

Vi har nylig gjennomført en overordnet virksomhets risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for å avdekke hvilke trusler NTNU er utsatt for. «Livstruende tilsiktede handlinger» som kan medføre alvorlig skadde og i ytterste konsekvens tap av liv er et av scenarioene som er beskrevet i dette arbeidet. Med bakgrunn i ROS-analysen er vi i gang med å gjennomgå våre sikkerhetsrutiner og oppdatere vår beredskapsplan.

NTNU må i framtiden også vurdere behovet for fysiske sikringstiltak som barrierer mot alvorlige volds -og trusselsituasjoner. Utfordringen er å sikre folk og verdier samtidig som våre campuser fortsatt skal være så åpne møteplasser som mulig for studenter som skal ha undervisning og forskere som samarbeider på kryss og tvers.

Det er ikke mulig å garantere at voldshendelser aldri kan inntreffe. Vi må erkjenne at mennesker som har intensjon om å utøve vold kan gjøre stor skade uansett om de slår til på universitetet, eller andre steder i vårt åpne samfunn. Vår beste beskyttelse, ved siden av fysiske sikringstiltak, er opplæring i hvordan man bør oppføre seg ved et angrep. Politiets råd er kort oppsummert; Løp – Skjul – Handle.

Øve, øve, øve 

På sikkerhets- og beredskapsdagen for ledere ved NTNU i mars ga jeg beskjed om at vi må trene mere. Dette trenger ikke nødvendigvis skjer i form av fullskalaøvelser, som krever lang planlegging. Hyppige og mindre øvelser gir også god effekt.

Jeg ønsker fokus på hvordan vi kan beskytte oss mot alvorlige trusler og vold. Derfor har jeg nylig gitt beskjed til alle ledere på universitetet om at de skal sørge for at alle ansatte gjennomgår følgende fire tiltak:

• Ser en film om hva man kan gjøre i møte med livstruende vold. Dette er en kort video som gir handlingskompetanse i møte med livstruende vold.
• Gjør seg kjent med omgivelsene sine. På denne nettsiden finnes en enkel sjekkliste som gir mulighet til å bli kjent med lokaler i et sikkerhetsperspektiv.
• Tar en grunnleggende leksjon om PLIVO fra sikresiden.no. Kurset krever ingen spesielle forkunnskaper.
• Lære seg førstehjelp. Slik innsats kan redde liv.

Alle studenter oppfordres også til å ta den samme opplæringspakken, som gir viktig og relevant kunnskap både for tiden man er student, og når man kommer ut i arbeidslivet.

Hvis jobben din kan innebære gjennomføring av vanskelige samtaler skal du i tillegg sette deg inn i følgende opplæringsmateriell: 

• Sikresidens guide for planlegging av vanskelige samtaler. 
• Sjekkliste for konfliktdempende kommunikasjon. 
• Håndtere truende situasjoner. 
• Psykose - hvordan gjenkjenne og håndtere personer i psykose. 
• Rus - hvordan gjenkjenne og håndtere personer i aktiv rus. 

Sikresiden.no er generelt en veldig nyttig ressurs i sikkerhetsarbeidet. Gjennom å bruke dette nettstedet aktivt i hverdagen vil både ansatte og studenter kunne øke sin handlingskompetanse på flere områder.

Etter hvert som den nye sikkerhetsorganisasjonen og oppdaterte planer kommer på plass skal vi også trappe opp antall fysiske kurs og øvelser. I 2025 regner vi med å øke innsatsen på dette området vesentlig.

God sikkerhetskultur krever laginnsats på alle nivåer. Dette er en oppgave som vi ikke kan velge bort selv om økonomien har blitt trangere. Opplæring og holdningsarbeid koster heller ikke nødvendigvis penger, men krever vår tid og oppmerksomhet.