I dag presenterte forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp), og direktør Sveinung Skule i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, årets søkertall til universitet, høyskoler og fagskoler.
Fristen for å søke var 15. april. Nå vet vi hvilke trender vi ser blant årets søkertall.
I år har 142 416 personer søkt om studieplass i høyere utdanning via Samordna opptak. Det er en økning på 4,7 prosent fra i fjor. Det melder Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.
Oppgangen er størst til fagområdene historie, økonomi og samfunnsvitskap. Etter flere år med nedgang, peker pilene nå oppover for sykepleierutdanningen.
Om en ser bort fra årene med korona, har det aldri vært flere søkere til høyere utdanning. Totalt er det 2,2 søkere per studieplass.
- Bra for det norske samfunnet
Søkertallene ble lagt fram på en pressekonferanse ved Oslo met.
- Det er veldig mye bra i søkertallene, men også mye vi må jobbe videre med. Det er bra at så mange vil søke seg til høyere utdanning. Aldri før har det vært så mange studieplasser heller. Jeg tror dette er nivået vi skal ligge på framover, åpnet Hoel med å si.
Søkingen til fagskolene øker også betydelig. I år var det 15 742 som søkte en fagskoleutdanning gjennom Samordna opptak, med en oppgang på omtrent 17 prosent fra i fjor.
- Årets søkertall er gode. Men det er viktig å huske at dette ikke sier noe om hvor mange kvalifiserte søkere det er, sa direktør i Direktorat for høyere utdanning og kompetanse, Sveinung Skule.
Oppgang for sykepleie
I år har helse- og sosialfagutdanningene en samlet oppgang i førstevalgssøkere på 5,9 prosent sammenlignet med i fjor.
- Det aller mest positive med årets tall, er at den negative trenden i søkingen til sykepleierutdanningen snur, etter flere år med nedgang. At over 900 flere har sykepleie som førstevalg i år, sier ganske mye om norsk ungdom – etter en pandemi som viste at det er både krevende og viktig. Det viser at vi har ungdom som er villige til å stille opp for andre og for samfunnet, sa Hoel.
Leder for Norges sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen gleder seg over søkertallene, men poengterer at det ikke alltid har vært samsvar mellom hvor mange som søker og hvor mange som møter opp til studiestart. Det er også noe ujevnt over landet hvor studentene søker seg til.
- Vi gleder oss over søkertallene generelt, men tallene fra Nord-Norge er ikke positiv lesing. Skal vi ha likeverdige helsetjenester og bosetting i hele landet, så må et krafttak til for å sikre nok helsepersonell – også til Nord, sier Sverresdatter Larsen i en pressemelding.
Lærere faller igjen
For femte året på rad faller søkertallene til lærerutdanningene. Tallet på førstevalgssøkere har her gått ned med 4,2 prosent fra i fjor.
Nedgangen er særlig kritisk for grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. og 5.–10. trinn. Der går tallet på førstevalgsøkere ned med 11 og 12 prosent.
- Dessverre fortsetter søkertallene til grunnskolelærerutdanningene å synke. Det er en utvikling som gir grunn til uro. Siden 2018 har søkertallene til disse utdanningene nesten blitt halvert, og jeg frykter en del studieplasser kan stå tomme til høsten, sa Hoel.
- Regjeringens forslag kan skade søkertall
Pedagogstudentene, som er utdanningsforbundets studentorgan, mener tallene viser at regjeringen ikke gjør nok.
- Dette er søknadstall som viser at vi har en stor jobb foran oss for å løfte interessen for lærerutdanningene. Siden 2020 har vi mistet rundt 35 prosent av alle førstegangssøkere til lærerutdanningene, sier politisk nestleder i Pedagogstudentene, Joanna Melby Myhre, i en pressemelding.
Hoel trakk fram at de nylig la fram sin profesjonsmelding, hvor de har lagt mye fokus på fleksible utdanninger og flere veier inn i høyere utdanning og arbeidslivet. Han sa også at karakterkravene innført av Solberg-regjeringen er til hinder for mange som vil bli lærere.
Pedagogstudentene mener det er fint at det åpnes for mer fleksible utdanninger, men sier dette ikke er nok. Myhre peker på at lærerstudentene i elleve år har vært de mest misfornøyde studentene.
- Vi har lenge vært tydelig på hva som må til for å løfte kvalitet i lærerutdanningene. Regjeringen må legge penger på bordet og sikre kvaliteten gjennom blant annet bedre finansiering av praksis. Mange av regjeringens forslag i profesjonsmeldingen mener vi kan skade rekrutteringen til utdanningene våre på sikt, sier Myhre.
Pørni-effekten
På den positive siden trakk Hoel fram at flere vil utdanne seg for å jobbe i barnevernet.
- Det er gledelig med oppgang der. Det til tross for at det ikke bare kommer positiv omtale av det yrke. Vi har spurt oss om det er «Pørni-effekten» som starter. Den serien har fått fram hvor viktig og meningsfyllt det er å jobbe i barnevernet, slo Hoel fast, og viste til den populære dramaserien av og med Henriette Steenstrup.
Hoel sa at selv om det er en del positive historier når det kommer til de viktige fagutdanningene, så er hele bildet svært blandet.
- Generelt velger færre velferdsyrker. Det er positivt at flere vil jobbe i økonomiske og administrative fag, vi trenger folk der også for omstilling i næringslivet. Men vi må ha en god balanse i hvor folk ønsker seg, sa Hoel.
Samfunnet kan ikke ha for mange historikere
Ministeren avsluttet med et slag for generalistene. Selv om det er økonomi- og administrasjonsfagene som øker mest i antall søkere. Er det historie som øker mest prosentvis. Historie er også Hoels eget fagfelt.
- Hva sier det om norsk ungdom at de vil studere historie? Vet ikke helt, men det varmer et historikerhjerte. Jeg mener nå at vi kan ikke ha for mange historikere. Men det er også noe som er verdt å tenke over: Når vi dimensjonererer er det basert på hva vi har mest behov for. Men samfunnet trenger generalister også. De som kan se samfunnet som helhet. De skal også være med å ta samfunnet framover, slo Hoel fast.