Om økonomi og arbeidslyst

NTNU taper penger og burde jobbe mer effektivt, heter det. Det burde også gjelde administrative oppgaver. En enkel og billig måte ville vært å begrense dokumentasjonskrav til å gjelde studieprogram vi faktisk tilbyr. I dag kaster vi bort tid og arbeidslyst på hypotetiske dokumentasjonsplikter.

IV-fakultetet er involvert i flere felles masterprogram med utveksling mellom universiteter i Europa, finansiert av EU gjennom Erasmus Mundus-plattformen. I februar sendte vi inn en søknad om enda et slikt program. En gang i sommer får vi vite om EU-finansieringen er i orden.

Mens vi venter sitter vi med oppgaven å dokumentere til NTNUs kvalitetssystem dette studieprogrammet, som vi enda ikke vet om vi skal tilby. Vi jobber altså med dokumentasjonskrav for et hypotetisk studieprogram.

Vi må bekjempe høl-i-huet-oppgavene gjennom en tillitsrevolusjon

Er vi heldige og får finansiering skal vi ta opp studenter neste sommer (2025). Disse skal da følge et studieprogram tilforlatelig likt med eksisterende studier. Er vi uheldige vil ikke programmet realiseres og ingen studenter tas opp. Ryktene sier at rundt en tredel av søknadene lykkes.

Uavhengig av om programmet får finansiering og dermed skal opprettes eller ikke, krever rektor at vi allerede svarer ut alt av dokumentasjon. Med en tredel sjanse for suksess er dette mest sannsynlig rent sisyfosarbeid.

Sisyfos-arbeid er «noe man forgjeves nedlegger stort arbeid i, et endeløst og fåfengt arbeid uten slutt.»

Feirar eit mangfald som truleg ser slutten

Vi kjenner alle følelsen av å gjøre kjedelig arbeid. Enda verre er det når du vet arbeidet er meningsløst. Dette er det byråkratiske sisyfosarbeid og lite er så demotiverende. Kostbart er det og.

Jeg er studieprogramleder og skal bruke mye av min tid på studieadministrativ rapportering. Er jeg en ivrig maur ender jeg med å bruke svært mye tid og arbeidslyst på rapporter om undervisningskvalitet og studieadministrasjon. At vi også skal møte hypotetiske dokumentasjonskrav er bare et steg videre.

Siden arbeidet med søknaden begynte i november i fjor har fagmiljø ved instituttet, administrasjon ved vårt fakultet, og rektors stab, brukt tid på å kvalitetssikre interndokumentasjon for et rent hypotetisk studieprogram. Vi skal før beslutning om finansiering for et slikt program er godkjent eller avslått, oppfylle de krav NOKUT kan ha, i tilfelle de kommer på tilsyn. Alt for et studieprogram rektor hypotetisk godkjenner i tilfelle EU-finansieringen går i orden. Lykkes vi ikke med EU-søknaden faller hele kjeden av forutsetninger bort. 

Så nå sitter vi på rektors oppfordring og bruker vår dyrebare sommertid til å svare ut formelle mangler i dokumentasjon for vårt hypotetiske studieprogram. Mangler skal svares ut i sommer før NTNU er tilbake til vanlig gjenge i august. Hvorfor haster det slik, kan man spørre? Rektor, styret, eller ministeriet, synes sikkert det er bekvemt å ha ryddet unna administrative oppgaver før våre faktiske studenter kommer til campus.

Hva vet jeg. Krav om bortkastet arbeid er vanskelig å omgå. Det hadde vært mer effektivt for økonomi og arbeidslyst om vi fikk bruke tiden på det vi vet kommer til på skje, som å forberede undervisning for de studentene rektor faktisk skal ønske velkommen.