Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) for 2022 ble gjennomført i februar til april i år, og viser at det har blitt større forskjeller i studentenes psykisk helse og livskvalitet. Siden SHoT første gang ble gjennomført i 2010 har andelen studenter som rapporterer om alvorlige psykiske plager steget fra 18 % til 35 %. Det er fortsatt langt flere kvinnelige enn mannlige studenter som har psykiske plager ifølge undersøkelsen.
Sammenlignet med tilleggsundersøkelsen under koronapandemien i 2021 er det derimot en liten nedgang i alvorlige psykiske plager. Sammenlignet med tilleggsundersøkelsen er det også en kraftig nedgang i ensomhet, men fortsatt er det en liten økning sammenlignet med 2018-undersøkelsen.
- Treffer kanskje ikke de som virkelig sliter
Ole Lønne og Severin Holm, er studenter på NTNU og synes det er veldig trist å høre at tallene fortsatt er såpass høye.
- Det er en del sosiale tilbud for de som ønsker å være med på det, som verv i linjeforeninger og på Studentersamfundet. Men det treffer kanskje ikke de som virkelig sliter, forteller Lønne.
Severin Holm og Ole Lønne synes det er trist å høre at tallene er så høye.Foto: Marthe Kristine Nes Bjerva
Holm tror også at det fortsatt er vanskelig for de som begynte på studiene sine under pandemien. Han tror at koronapandemien har hatt en langvarig effekt på studentene.
- Jeg tror det fortsatt er vanskelig å komme seg tilbake etter korona.
Daniel Fremming, som også er student på NTNU, er glad for at den psykiske helsen og og mengden ensomhet har bedret seg siden koronapandemien. Han tror at det er muligheten for å møte fysisk som er årsaken.
- Det er bra at folk har mulighet til å møtes fysisk. Nå kan de som vil dra på fysiske forelesinger om de ønsker det.
- NTNU må ta ansvar
Jenny Leth Skjetne og Fremming er enige om at det er behov for flere studenthelsetjenester. Fremming savner at NTNU tar mer ansvar for studentenes psykiske helse, men han tror også at en åpen dialog om temaet er viktig.
- I en forelesning snakket vi om at Sit er den eneste offentlige helsetjenesten for studenter. NTNU har prester som jobber for den norske kirken, og Trondheim kommune fokuserer i stor grad bare på de som allerede kommer fra Trondheim. Sit er ikke de enste som skal ha ansvaret. NTNU må også ta mer ansvar.
Daniel Fremming og Jenny Leth Skjetne.Foto: Marthe Kristine Nes Bjerva
Flere ønsker seg alkoholfritt
Årets SHoT-undersøkelse viser også at det er en økning i antall studenter som ønsker seg flere alkoholfrie tilbud (61 %). Flere av studentene vi har snakket med tror dette er en generell trend.
- Det er kanskje ikke så bra at det første nye studenter møter er fadderuken der det er mange arrangementer med alkohol. For de som ikke ønsker å drikke, er det kanskje ikke så enkelt å bli med, forklarer Lønne.
Til tross for mange negative tall er det også studenter som har det bedre.
- Årets undersøkelse viser en svak økning i andelen studenter som rapporterer god livskvalitet, samtidig som andelen som rapporterer dårlig og svært dårlig livskvalitet har økt kraftig, sier Kari-Jussie Lønning, leder for styringsgruppen for SHoT i en pressemelding.
Studentledere reagerer
Leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), Maika Marie Godal Dam, skriver i en epost til NTB at de forventer at alle med et ansvar for studentenes helse går sammen for å snu trenden.
Marcus Steen Nitschke, som er studentleder i Tekna, skriver i sin melding at Sviktende psykisk helse hos studenter er et samfunnsproblem vi må ta på alvor.
Han påpeker at fire av ti studenter oppgir at de har få eller ingen venner.
- Vi tror studentfrivillighet er en nøkkel for å løse dette problemet. Studentengasjementet har blitt sterkt svekket gjennom pandemien, og lærestedene må nå komme på banen med en plan for å legge bedre til rette for studentfrivilligheten slik at flere engasjerer seg i studentaktiviteter, sier Steen Nitschke.
God fysisk helse
Andelen som rapporterer om dårlig eller svært dårlig livskvalitet, har økt kraftig, samtidig som også andelen som melder om god livskvalitet, har økt noe de siste årene.
- Jeg er dessverre ikke overrasket, men jeg blir lei meg og synes det er frustrerende. Studentenes psykiske helse har de siste tolv årene bare har gått i feil retning. Det viser at vi fremdeles mangler treffsikre tiltak som har reell effekt, sier NSO-leder Dam.
Når det gjelder den fysiske helsa, er situasjonen mye bedre: 74 prosent av studentene oppgir at de har god eller svært god helse, og tre firedeler trener to til tre ganger i uka eller mer.
Årets undersøkelse viser tross dette at andelen studenter som har overvekt/fedme – 37 prosent – øker.
45 prosent av kvinnene og 23 prosent av de mannlige melder at de har hatt mye eller svært mye helseplager.
60.000 studenter
SHoT utføres av samskipnadene Sammen (Bergen), SiT (Trondheim) og SiO (Oslo) og er den største undersøkelsen om studenters helse og trivsel i Norge.
Den gjennomføres i februar-april av Folkehelseinstituttet, og nær 60.000 studenter har svart på den i år.
Tre av fire studenter sier de er fornøyde med studiestedet, og 86 prosent svarer at de har blitt godt tatt imot på studieprogrammet sitt.
SHoT gjennomføres hvert fjerde år, men det var også en tilleggsundersøkelse i 2021 i forbindelse med koronapandemien.
