Fredag la regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett for 2024. De legger i 2024 opp til å bruke 48,6 milliarder kroner på forskning og utvikling. Det er en realvekst på 5,6 prosent sammenlignet med 2023.
Regjeringen foreslår å gi 45,4 milliarder kroner til universitetene og de statlige og private høyskolene i 2024. Det er 1,6 milliarder høyere enn revidert budsjett for 2023.
- Over hele landet melder næringsliv og kommuner om den samme utfordringen: mangel på kompetanse. Vi foreslår en rekordhøy bevilgning til forskning og utvikling i statsbudsjettet for 2024.Vi satser på studieplasser og kompetanse i hele landet, og aldri tidligere har det vært så mange tilgjengelige studieplasser som i år, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp) i en pressemelding.
Som tidligere vil regjeringen trenge støtte fra andre parti på Stortinget, og vil forhandle med SV for å å få et budsjettflertall. Det vil si at tildelingene som er offentliggjort nå ikke er endelige og kan endres på under forhandlingene.
Tre kategorier i studiepoengindikatoren
Regjeringen går fra seks finansieringskategorier for studier til tre. Det betyr en forenkling av hvordan pengene fordeles. Disse kategoriene bestemmer hvor mye midler studiestedene får for avlagte studiepoeng innenfor ulike studium.
Ettersom det nye systemet skal være budsjettnøytralt gjelder dette først fra neste år. Her kan du se de gamle kategoriene. De nye kategoriene vil ha følgende satser i 2025:
Skjermdump fra forslag til statsbudsjett
Det kommer også en ny indikator for fullføring av grader. I likhet med de andre endringene i sektorens finansieringssystem trer den ikke i kraft før 2025.
Hadde indikatoren vært i effekt i 2024 hadde NTNU fått en uttelling på 6,9 millioner kroner ekstra. UiO hadde på sin side fått 4,0 millioner mindre.
Endringene både i indikatorene og i finansieringskategoriene vil ikke bli innført slik at det medfører omfordeling mellom institusjonene. Bevilgningen blir ikke redusert som følge av at indikatorer blir avviklet.
Tillitsreform flytter penger til universitetene
Regjeringen sier at de skal levere på den mye omtalte tillitsreformen. Kunnskapsdepartementet (KD) skriver at de nå gir tillit og ansvar til universitet og høyskoler, fjerner byråkrati og forenkler finansieringssystemet.
- For forskning og høyere utdanning bør mest mulig tillit og ansvar ligge direkte hos universitetene og høyskolene. Vi vil styre mer i det store og mindre i det små, og flytter derfor nå store summer fra tilskuddsordninger til rammebevilgningen, sa Sandra Borch på en pressekonferanse fredag.
Regjeringa foreslår å flytte 338,8 millionar kroner fra ulike ordninger hos Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) og over til rammebevilgningen til universitetene og høyskolene. Det betyr at sektoren i høyere grad skal gjøre sine egne prioriteringer.
Endringene vil ikke ha konsekvenser for utbetalinger som alllerede er forpliktet i ordningene som blir avviklet.
Det betyr at en rekke ordninger droppes
En rekke tilskuddsordninger, som Sentre for fremragende utdanning (SFU), har vært drevet av midlene som nå omfordeles fra HK-dir.
- Disse ordningene har gitt verdifulle resultater. Nå er det viktig at universitetene og høyskolene fortsetter det gode arbeidet med systematisk kvalitetsutvikling, internasjonalisering og desentralisert og fleksibel utdanning – og HK-dir skal støtte dem i dette, sier direktør Sveinung Skule i HK-dir i en pressemelding.
Direktoratet vil nå styrke sin rolle som rådgiver, samordner og pådriver overfor utdannings- og opplæringssektoren. Skule ser frem til et fortsatt tett og godt samarbeid med institusjonene.
Øystein WiddingFoto: NTNU
- Fra finansiering av enkeltprosjekter vrir vi oppmerksomheten mer over mot utvikling og spredning av kunnskap om disse feltene i hele sektoren. Gjennom blant annet tilstandsrapportene vil vi følge utviklingen tett og sørge for et solid kunnskapsgrunnlag, sier han.
Øystein Widding, er senterdirektør ved NTNU SFU Engage. Selv om det ikke får konsekvenser for hans senter fryktet han i forkant for ordningen.
- SFU-ordningen er en viktig spiss for å teste og utvikle fremragende utdanning. Å overføre ansvaret for dette til hvert enkelt universitet vil ikke gi like god effekt, sa Widding til UA i forkant av budsjettlanseringen.
Disse ordningene fases ut som følge av budsjettforslaget:
Neste år vil regjeringen gi cirka 4,6 milliarder kroner mer til forskning og utvikling enn i 2023.
- Forskning og høyere utdanning spiller en avgjørende rolle for å ruste Norge for fremtiden. Vi må bruke ressursene våre smart, tørre å ta krevende valg og prioritere de aller viktigste oppgavene. Når teknologi som kunstig intelligens utvikler seg svært raskt, må vi ha omstillingsevne og tilgjengelige ressurser til å svare med offensive satsinger. Det har denne regjeringen levert på, og det skal vi fortsette å gjøre, sier Borch.
Flere studieplasser
Regjeringens satsing på høyere utdanning innebærer å sette av 18,3 millioner kroner til å finansiere 255 nye studieplasser.
Borch fremholder at regjeringen prioriterer de utdanningene regjeringen tror vi kommer til å trenge mer av fremover.
Borch bedyrer også viktighetene av desentraliserte utdanninger.
- Vi må ha gode tilbud nær der folk bor, og som det går an å kombinere med jobb og familie. Derfor foreslår vi å gi 200 millioner kroner til universitetene og høyskolene neste år til å styrke det desentraliserte og fleksible studietilbudet, sier Sandra Borch.
Stipendordning for studenter utenfor EU/EØS
Som tidligere annonsert etableres det fra studieåret 2024/25 en ny
stipendordning for internasjonale studenter fra
utviklingsland. Penger til dette vil komme fra Norges utviklingsbudsjett.
«Stipendordningen vil være målrettet med sikte på å
sikre rekruttering av studenter til viktige fagmiljøer og styrke kunnskapsgrunnlaget i disse landene. Kompetansebygging er avgjørende for
økonomisk og sosial utvikling. Stipendprogrammet vil bidra positivt til flere av de globale
utviklingsmålene, inklusive utviklingsmål nr. 4
om utdanning,» står det i statsbudsjettet.
Programmet vil bli administrert
av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Det spesifikke ved ordningen vil ifølge statsbudsjettet bli
utviklet i samarbeid med universitets- og høyskolesektoren.
Bevilgningen til universiteter og høyskoler er ventet å bli redusert i forbindelse med innføring av studieavgift for utenlandske studenter f.o.m. studieåret 2023–2024.
