- Jeg kommer til å søke.
- Var du egentlig i tvil om du
hadde kommet til å søke, utover å forankre beslutningen med ektefelle?
- Nei, jeg skal ærlig innrømme
at utgangspunktet mitt før jul langt på vei var det svaret som jeg gir nå, men
det er jo greit å ta det litt i ro og mak. Med hendelsene i desember i friskt
minne, har mye skjedd på kort tid.
- Til det helt åpne spørsmålet,
hva vil du få til?
- Det spørsmålet har jeg brukt tid
på – med tanke på både kort og litt lengre sikt. Kort sikt: Vi har fått en klar
bestilling fra styret, som er å se på samarbeidet med arbeidslivet. Vi skal gå
gjennom avtalene for å sikre institusjonell uavhengighet. Som jeg sa i intervju
før jul, er akademisk ytringsfrihet for våre vitenskapelige ansatte fundert på
akademisk frihet, sier han.
Så er det andre viktige saker,
som at universitetssektoren har fått en ny finansieringsmodell som skal gjelde
fra 2025.
Ny finansieringsmodell
- Da må vi sluttføre arbeidet med å lage en ny finansieringsmodell
for NTNU som institusjon, og avslutte arbeidet som blant annet to utvalg har
fått ansvaret for å utrede, sier Grande.
Utvalgene han viser til er Finansieringsutvalget,
der han selv satt som medlem, og det såkalte Dimensjoneringsutvalget, hvis
arbeid dreier seg om hvilke kvantitative og kvalitative kriterier som skal
legges til grunn ved flytting av studieplasser fra et fakultet til et annet.
Grande gjør rede for det pågående
arbeid med ny finansieringsmodell, for sektoren og for NTNU. Begreper som
forskningsindikatorer, doktorgradsproduksjon og ny strategiprosess går igjen.
Det stunder mot ny ledersamling for
NTNU, nå tilbake til Oppdal, som før pandemien. Nå blir det Grande som ønsker
NTNU-lederne velkommen, og som leder «gruppearbeidet.» Til dette har man jobbet
med to analyser til diskusjon og refleksjon – en omverdenanalyse og en ståstedsanalyse,
som forberedelse for ny strategiprosess som starter til høsten. Det blir for
Grande viktig å sluttføre forberedelsene rektoratet holdt på med fram mot
årsskiftet.
- Vi gjør noen justeringer, men
i utgangspunktet beholder vi programmet som vi hadde planlagt før desember,
sier han.
Kontinuitetsbærer Grande
- Det var de tre viktigste
sakene i det kortsiktige perspektivet. Hvis vi kikker litt lengre fram i tid, er
det viktig å huske at vi har en utviklingsavtale med Kunnskapsdepartementet,
som også støtter opp om vår eksisterende strategi, og som gir retning for vårt
arbeid fremover. Det er tre klare mål i utviklingsavtalen. Det første er å
utvikle NTNUs rolle som pådriver og partner for bærekraftig samfunnsutvikling.
Dette er relatert til vårt samarbeid med arbeidslivet, blant annet. Det andre
målet er å styrke lærings- og arbeidsmiljøet og utvikle ansattes kompetanse.
Dette
handler om organisasjonsutviklingskraft, og spesielt utviklingsmulighetene for
den enkelte ansatte.
- Ikke bare vitenskapelige ansatte, men alle ansatte på
NTNU. Og det tredje målet er å utvikle NTNU som ledende internasjonalt
universitet. De tre utviklingsmålene vil legge mye av føringen i vårt arbeid
videre. I så måte vil jeg bidra til en kontinuitet.
- Du representerer kontinuitet. Tenker du på
det som en ubetinget styrke for ditt kandidatur?
- Jeg tror at et individ kan gjøre
en forskjell, men NTNU er en stor og kompleks organisasjon. Det å representere kontinuitet
har en verdi i seg selv. Men det kan ikke være konserverende heller. Det er
forskjell mellom å være konserverende og å være en kontinuitetsbærer. Vi må jobbe
med utvikling. Så hvis kontinuitet ikke står i motsetning til utvikling, tenker
jeg det er en styrke.
Vil være en tydelig rektor
- Om du blir tilsatt som ny fast
rektor, på hvilken måte vil NTNU merke en forskjell for din lederstil og din
innretning i forhold til Anne Borgs?
- Vi to er ganske forskjellige.
De som kjenner Anne og meg godt, vet at vi har ulike styrker og ulike
svakheter. Jeg vil kanskje være litt mer utadrettet enn hun har vært.
- Gunnar Bovim ble jo betegnet
som utenriksminister, og det var ikke bare ment som en positiv karakteristikk –
mens Anne Borg var mer av en innenriksminister. Hva blir du?
- Kanskje jeg blir en plass imellom?
Jeg tenker at du peker på to veldig dyktige rektorer. Jeg må finne min stil, og
så har jeg mine styrker og svakheter. Jeg ønsker å være mer synlig utad, og så
tror jeg at jeg vil være en tydelig rektor. Tilbakemeldingene fra mine nærmeste
kolleger er at det er sånn jeg er, og det ser jeg på som en udiskutabel styrke
i rektorjobben.
Erklæring om ytringsfrihet
- Hvordan vil du jobbe for å
forbedre ytringskulturen ved NTNU som rektor?
- Det er et kjempegodt spørsmål,
og det finnes ikke et kort svar på det. Vi må jobbe med det over tid. Vi har
gjort en del grep, men det er mye som gjenstår, slår den konstituerte rektoren
fast. En av de elementene han nevner, er muligheten for en egen erklæring om
forskeres akademiske ytringsfrihet.
- En slik erklæring ble forslått
som tiltak i Kierulf-utvalgets rapport. I tilfelle må vi gjøre den til vår egen.
Her er det nødvendig med en prosess hvor vi sørger for at det blir godt
forankret.
- I forrige intervju var du
tydelig på at du ikke ønsket å gå inn på om du ga Anne Borg råd i forbindelse
med ytringen, og hennes beslutning å sende inn til DN. I hvilken grad er du
urolig for at kritikken som ble henne til del også rammer deg?
- Jeg tenker at det viktigste nå
er å se fremover, og ta de utfordringene på alvor og som noe som kan styrke oss
på sikt. Samarbeid med arbeidslivet er
utrolig viktig for NTNU. Vi må klare å gjennomføre det uten at det truer den
institusjonelle uavhengigheten, eller integriteten for institusjonen.
Grande minner om at arbeidet for
akademisk frihet og akademisk ytringsfrihet også må omfatte andre utfordringer,
som for eksempel kommer som en følge av en mer tilspisset geopolitisk
situasjon.
- Det har å gjøre med
forskningssamarbeid med land som vi oppfatter som ikke-demokratiske, hvordan håndterer
vi det? Vi har eksempler på at det kan være personer som ønsker å komme på
innsida av et universitet som ikke har edle hensikter.
Passe gammel?
- Du er i ditt 61. år. Ny rektor
skal utnevnes for en femårsperiode. Og tar du en ny periode, som jo er naturlig
å gjøre, har du 70 innen ditt rektorat er over. Er det en bra alder, eller er
du for gammel til å være toppleder ved Norges største universitet?
- Det er et godt spørsmål. Jeg
tenker at det å begynne å se noe lengre enn den første perioden er uklokt. Man
vet aldri hvilken helsemessig situasjon man står overfor. Hvis jeg blir rektor fem
år frem i tid, er jeg 65 år. Det finnes mange 65-åringer som fortsatt er vitale
og spreke. Og så tror jeg ikke det er noe ulempe som rektor å ha lang erfaring i
universitetssektoren. I så måte trenger ikke alder nødvendigvis være en ulempe, sier Tor Grande.
