Trondheimspolitikeren Olav Gjærevoll, professor i botanikk, og Victoria Bachke, eier av Ringve gård, ble enige om at eiendommen egnet seg som botanisk hage.
Universitetet skulle drive den botaniske hagen.
Da var det allerede et musikkmuseum på eiendommen, som eksisterer i symbiose med hagen i dag.
Trondheim kommune betaler festeavgift for eiendommen, og det var viktig for dem at hagen skulle være åpen som en park for publikum.
Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab ble dannet allerede i 1760.
Det var den første vitenskapelige institusjonen i Norge som samlet inn objekter fra naturen.
Den botanisk interesserte presten Johan Ernst Gunnerus var med på å opprette selskapet.
Hans hage på Berg kan sies å ha vært en forløper til Ringve botaniske hage.
- Vi har fått nye tellere for å se besøkstall, og nå er det ingen tvil om at det er stor økning, sier daglig leder Vibekke Vange.
Ringve botaniske hage kan vise til gode besøkstall: ca. 160 000 besøkende i året, og i sommermånedene er det opp mot 20 000 hagenytere innom i måneden. Men det er plass til mange flere, sier Vange.
Vange har jobbet her i 15 år og leder til daglig et hageteam på fire gartnere. På sommeren har de i tillegg flere sesongarbeidere og frivillige i sving, for nå er det mye å gjøre.
Vange viser frem insektshotellet. Her har en murerbie lagt eggene sine i et hull i en trestamme.Foto: Liva Rindom Tofte
- Ja, fra juni til august er det høysesong, og vi merker at det er mye turister innom, men også mange lokale. Nå er jo også høysesongen i ferd med å forlenge seg på grunn av klimaendringer. Det blomstrer mye lenger utpå høsten enn tidligere.
Det lukes, ryddes, klippes gress og stelles i bed.
Miljø kommer først
Her gjøres ugressfjerning for hånd. Sprøytemidler brukes ikke, og alt skal brukes smart og med tanke på miljø og hensyn til våre kravlende, flyvende og firbente venner.
Døde trær legges ned på bakken for biller og sopp, og løv og gress komposteres.
Resultatet er en hage som bugner av liv. Til og med en del rødlistede arter søker tilflukt her, blant annet i den store andedammen som preger store deler av hagen. Hit kommer fugler fra fjern og nær, som Båndkorsnebb, som er registrert som en sårbar art.
Endene har det godt her, selv om ingen andunger har klart seg i år. Kanskje har reven vært på jakt?Foto: Liva Rindom Tofte
Andedammen utgjør en større del av Arboretet og skal fremstille Nordishavet. Trær og planter som er plantet rundt dammen er plassert i forhold til utbredningen på den nordlige halvkule. En tur rundt dammen gir med andre ord en vandring gjennom flere kontinenter og deres forskjellige skogtyper.
Men det er ikke alle planter som er like velkomne. Når Universitetsavisa ankommer hagen har de akkurat avduket sitt siste prosjekt, som handler om «problemplanter».
- Med dette ønsker vi å øke bevisstheten rundt fremmede arter og aggressive planter. Det er nemlig mange planter vi nordmenn er glade i som vi skal være litt forsiktige med.
Oversiktsplakat over problemplanter og hvor de er å finne.Foto: Liva Rindom Tofte
Hvorfor er man så redd for disse plantene?
- Det er først og fremst spredningen som bekymrer. De tar raskt over og truer da det biologiske mangfoldet. Lupiner, for eksempel, har vært på listen over høyrisikorart siden 2007, men er fortsatt å finne i mange norske bed, sier Vange.
Men dere holder noen fysiske eksemplarer av disse plantene her i hagen?
- Ja, vi vet godt hvordan vi skal følge opp og holde dem i sjakk, slik at de ikke sprer seg. Også tror vi det er viktig at folk får se dem slik at de kan kjenne dem igjen.
Den nye utstillingen står i Gamlehagen, som består av en stor samling av midtnorske hage- og kjøkkenplanter. Denne delen av hagen ble åpnet i 2007 og rommer alt fra steinbedsplanter til peoner og gir et spennende innsyn inn i midtnorsk hagetradisjon.
Nå er høysesongen godt i gang, og Vange håper mange vil komme innom for å nyte naturens vakre mangfold.
- I disse tider, med bekymring for naturkrise og klimaendring, håper vi at hagen kan være et sted til glede for folk. Her kan man både slappe av, nyte og få tips og råd til hvordan man kan gjøre hagen sin bærekraftig, avslutter hun.
