- Nei, krav til språk svekker ikke universiteters konkurranseevne

– Universitetene i Amsterdam og i København er eksempler på institusjoner som har språkkrav ved faste ansettelser, og begge ligger over UiO på lista over de beste universitetene i verden, skriver Uniforum.

Opplever at språkdebatten er heftigst ved NTNU

Språkkrav er ikke noe særnorsk som gjør at Norge stiller annerledes i konkurransen enn andre land i Europa, sier Wetås. Som Uniforum har omtalt, holdt UiO et debattmøte 31. januar om språkpolitikken ved UiO. Bakgrunnen for møtet, var at universitetet skal revidere de språkpolitiske retningslinjene.HF-fakultetet og SV-fakultet har stilt krav om at når vitenskapelige ansatte får fast jobb, skal de kunne undervise på norsk etter tre år. Både rektor Svein Stølen, økonom Bård Harstad og statistiker Arnoldo Frigessi, var imidlertid bekymret for at harde språkkrav lett kan få de beste forskerne til å heller velge andre universiteter.

– Forutsetning at man kjenner fakta

Når UiO skal legge strategi for fagspråk, mener Wetås det først må undersøkes grundig hvordan situasjonen er i dag. – Som for alle permanente oppgaver må man ha en plan og en strategi. Det er nesten en forutsetning at man kjenner fakta på bakken. Det er viktig at planen blir kunnskapsbasert, og ikke basert på følelser og inntrykk av hva som er situasjonen, sier hun.Når det gjelder betydningen av å kunne språket i et land for vitenskapelige ansatte og hva utenlandske ansatte selv ønsker, mener hun man allerede vet en god del. Hun viser blant annet til Ninja-prosjektet, hvor forskere ved UiB har undersøkte hvordan det står til med det norske språket blant internasjonale ansatte ved norske universiteter og høgskoler. – Når de kommer til Norge, møter de få eller ingen krav til norsk. Noen blir til og med fortalt at de ikke trenger å lære norsk, men mange opplever etter hvert at det er en ulempe å ikke delta i det norske språket, sier Wetås. Khrono har tidligere skrevet om denne studien. Wetås sier videre at resultatene stemmer godt med hva man fant ut i en studie blant forskere i dansk akademia, som ble gitt tittelen Don’t bother learning Danish. Samtidig understreker hun at flere universiteter og høgskoler har gjort mye bra arbeid med språk, som UiO kan lære av. – Blant annet UiB og NTNU har fornyet og gjennomgått språkpolitikken, og UiO kan lene seg på arbeidet de har gjort, sier hun. UiB vedtok en ny språkpolitikk i 2019, mens NTNU vedtok den gjeldende språkpolitikken i 2022.

Begrensende å ikke kunne språk

Hun sier også forskning viser at det er viktig for arbeidstakere å kunne norsk.

– Selv om det var forskjeller mellom bransjene, er det et gjennomgående trekk at det å ikke ha tilgang til hovedspråket gir noen utestengings- og innelåsingsmekanismer som hindrer yrkesmessig og sosial mobilitet. Hvis man ikke behersker hovedspråket, risikerer man å bli lukket inne i vanskelige arbeidsforhold og å og det blir vanskelig for midlertidig ansatte å få seg annet arbeid, sier Wetås.

Dette mener hun blant annet underbygges av en undersøkelse som arbeidsforskningsinstituttet Fafo gjorde i 2020, på oppdrag fra Språkrådet. I denne undersøkelsen snakket forskere med arbeidstakere ved tre arbeidsplasser i forskjellige bransjer, hvor den ene var et universitet.

Ikke bare krav til internasjonale ansatte

Ut fra debattmøtet i januar og hva som har blitt skrevet i forskjellige medier, har Wetås også inntrykk av at det er sider ved språkpolitikken som blir lite diskutert ved UiO. – Mitt inntrykk er at for institusjonen ser dette ut til å dreie seg mye om språkkrav til internasjonalt ansatte, men institusjonens språkpolitikk gjelder mye mer enn det. Den gjelder for alt arbeid institusjonen gjør, sier hun. For eksempel mener hun det er viktig å gjøre et systematisk arbeid med utvikling av terminologi innen alle fag.