Uverdig argumentasjon mot boikott

UAs redaktør Tore Oksholen er kritisk til NTL NTNUs vedtak om akademisk boikott av israelske institusjoner i en lederartikkel 22.3. Han bruker et tydelig språk i sin kritikk, så la meg gjengjelde tjenesten.

Oksholen må gjerne være kritisk til vedtaket. Mer problematisk er det at han ikke synes å ha lest vedtaket og at teksten dermed delvis blir en strøm av invektiver som ikke forholder seg til innholdet i det. Mange vil kanskje synes det er problematisk i en lederartikkel. Jeg mener det er mer problematisk at han gjennom det fremstår som apologet for grove pågående menneskerettighets- og folkerettsbrudd.

Det som er av argumentasjon hos Oksholen går i hovedsak langs to linjer. Den første er raljering mot ideen om at man «ikke skal snakke sammen». Det andre er oppramsing av en lang rekke udemokratiske regimer med spørsmål om hvorfor man ikke skal boikotte dem. 

For å ta det første først. Ingensteds i NTL NTNUs uttalelse vil Oksholen finne påstander om at man ikke skal snakke sammen. Uttalelsen retter seg til NTNU og handler om formaliserte institusjonelle samarbeid (i likhet med de fleste oppropene for akademisk boikott etter invasjonen av Gaza). Argumentasjonen er ganske enkel: Forskningsetiske retningslinjer påpeker både at institusjonene har et selvstendig ansvar, og at man har et etisk ansvar til ikke å bidra til brudd på bl.a. internasjonale konvensjoner. 

Fagforening ved NTNU vedtok akademisk boikott enstemmig

At Israel systematisk bryter internasjonale konvensjoner er ubestridelig. Etter hvert er også dokumentasjonen blitt overtydelig på hvor inkorporert israelske utdanningsinstitusjoner er i dette undertrykkelsesapparatet. Vi har henvist til en nylig utgitt bok som går i dybden på dette, men for å ta et svært mildt men NTNU-relevant eksempel så kunne Times of Israel nylig melde en «gladsak» om hvordan det ble arrangert workshops på Bezalel Academy of Arts and Design hvor man i stedet for å sy moteplagg, brukte symaskinene til å sy utstyr for den Israelske invasjonshæren. Dette er institusjonen NTNU inntil nylig hadde en utvekslingsavtale med, som man avsluttet ikke på grunn av israelsk politikk, men med grunnlag i studentenes sikkerhet (ikke de palestinske studentene som nå blir drept riktignok). Vi mener det er pinlig at NTNU ikke klarer å ta mer tydelig stilling som institusjon. 

Om man har formaliserte institusjonelle samarbeid som gir legitimitet til institusjoner som selv bidrar til den pågående massakren av palestinere på Gaza, da mener vi at man bør kutte disse, og si tydelig ifra hvorfor. Det er ikke ekstremt, det er påkrevd etter de grunnleggende etiske prinsippene en akademisk institusjon skal leve etter.

leder

Kravet om akademisk boikott av Israel er et blindspor

Individuelt forsker-til-forsker-samarbeid sier uttalelsen ingenting om. Der må det etiske ansvaret og vurderingen ligge på de forskerne som utøver samarbeidet. Og uttalelsen sier altså ingenting om «ikke å snakke sammen».

Det andre argumentet til Oksholen - en lang oppramsing av autoritære regimer vi ikke boikotter, har et par talende mangler. Han kritiserer ikke boikotten av Russland, og han kritiserer heller ikke boikotten av apartheid-Sør-Afrika. 

Det er nemlig ikke slik at et boikottvedtak er verken en slags «avskymarkering» eller et vedtak om å «ikke snakke sammen» som Oksholen skriver. Det er et redskap man bruker i bestemte tilfeller når man mener det kan ha en effekt. 

I vurderingen av det sistnevnte er det viktig å lytte til dem som er ofre for undertrykkingen. Palestinske organisasjoner støtter i overveldende grad en akademisk boikott. Israels innbitte kamp mot boikottvedtak peker også på at det er et potensielt virkningsfullt verktøy. At Oksholen mener det ikke «hjelper det spor for den palestinske sivilbefolkningen» har ingen verdi. Det er ikke hans vurdering å gjøre.

Så er det ikke slik at det er brudd verken på folkeretten eller internasjonale konvensjoner å ha et autoritært styresett. Det som er et brudd er derimot å invadere og annektere andre sine landområder, slik både Israel og Russland gjør i dag. Det er også et brudd på internasjonal lov å føre en apartheid-politikk hvor enkelte grupper av innbyggere systematisk forskjellsbehandles slik Sør-Afrika gjorde, og slik Israel gjør i de okkuperte områdene. 

Ytring

Akademisk samarbeid som en vei til fred

Dette er relevante historiske og internasjonale sammenligninger, men Oksholen utelater akkurat disse. Tilfeldig?

Oksholen spør også om hvorfor uttalelsen ikke nevner Hamas, men et terrorangrep legitimerer ikke å okkupere, bombe og utsulte en hel befolkning. Hadde palestinerne hatt fungerende myndigheter og en egen stat, kunne man stilt lignende forventninger til dem som til Israel, men Israel har systematisk hindret oppbyggingen av Palestina, bl.a. ved å systematisk bygge opp nettopp Hamas for å svekke Fatah, samt å torpedert alle forsøk på palestinsk samling. Som det er fremstår dette dermed som nok en retorisk unnamanøver av Oksholen.

Oksholen mener endog det er et «ekstremt standpunkt» når vi også peker på hvordan Israel angriper den akademiske friheten til studenter og akademikere. Vi mener det er mer ekstremt at f.eks. vitenskapelige konferanser forbys og deltakerne interneres og at studenter rives ut av sovesaler, bankes opp og fengsles av israelsk sikkerhetspoliti uten lov og dom. Denne undertrykkelsen er likevel ikke grunnlaget for vårt ønske om boikott – den er rett og slett et argument mot de som løfter akademisk frihet som et argument mot boikott. Det kunne ikke vært mer misforstått.

Derfor avslutter fakultetet NTNUs utveksling med Israel

NTL NTNUs politikk har bred støtte. En nylig undersøkelse av Respons analyse for VG viste at 63% av de som hadde tatt stilling var for boikott av Israel. Det var også et bredt flertall med tanke på politisk bakgrunn. Bare blant Frp- og KrF-velgere var det flertall mot boikott. 

NTL NTNUs holdning er i tråd med anerkjente demokratiske strategier for ikkevoldelig motstand, den er i tråd med folkeretten, den er i tråd med folkemeningen og med fagbevegelsens solidariske prinsipper.

Oksholens synspunkt, hvor han må vri på fakta og begå strategiske utelatelser for å få retorikken til å henge sammen, framstår derimot åpent apologetiske overfor det som nå må kunne karakteriseres som et høyreekstremt regime som driver noe den internasjonale straffedomstolen mener er sannsynliggjort at kan være et pågående folkemord.  

I så forstand er det Oksholens kommentar som er en ekstrem og ytterliggående tekst. Heldigvis er det også en dårlig en.