Unio + Akademikerne = Sant?
- Akademikerne har ikke lønnstrinn men lønn som kronebeløp. Unio vil i en ny felles avtale gå bort fra lønnstrinn. For den enkelte har dette ikke praktiske konsekvenser, skriver de to lederne for Unio og Akademikerne ved NTNU
- Akademikerne og Unio vil fortsatt være selvstendige hovedsammenslutninger, skriver Øystein Moen og Lisbeth Aune.
Foto: NTNU
Unio har ved starten av årets lønnsforhandlinger i statlig sektor signalisert ønske om en ny felles tariffavtale med Akademikerne. Ved NTNU vil dette omfatte rundt 6000 ansatte, med Forskerforbundet og Tekna som de to største enkeltforeninger.
Akademikerne fikk en egen tariffavtale i statlig sektor 2016. Årsaken var bekymring over at den sentraliserte lønnsdannelsen over tid hadde skapt en betydelig lønnsforskjell sammenlignet med privat næringsliv, men også lønnsforskjell i forhold til andre deler av offentlig sektor. Konsekvensene var rekrutteringsutfordringer, vansker med å beholde ansatte, omfattende bruk av konsulenter for å ivareta oppgaver, frustrasjon over lønnsgap og reaksjoner knyttet til lønnsinnplassering av nye ansatte.
Unio har vært tydelige på at de opplever de samme utfordringer for sine medlemmer, der utdanningsgruppene i Unio systematisk har hatt svak lønnsutvikling sammenlignet med andre. Dette reiser spørsmålsstillinger rundt kvalitet av det tilbud som gis av offentlig sektor og om utdannelse og kompetanse verdsettes av staten som arbeidsgiver.
Det har derfor vært sonderinger mellom Unio og Akademikerne rundt en felles tariffavtale. Ser en på de praktiske effekter er noen momenter summert opp nedenfor:
Bort fra lønnstrinn. Akademikerne har ikke lønnstrinn men lønn som kronebeløp. Unio vil i en ny felles avtale gå bort fra lønnstrinn. For den enkelte har dette ikke praktiske konsekvenser.
All lønnsdannelse vil skje lokalt. Det er et grunnleggende element i den nåværende tariffavtalen til Akademikerne at alle lønnsmidler fordeles lokalt og dette ligger til grunn for en ny avtale. Fordelen med lokale midler er at det er mulig å bruke et bredt spekter av virkemidler som gruppetillegg, minstelønn eller individuelle tillegg ut fra de behov en ser.
Det vil fortsatt bli gitt generelle tillegg. Det ligger tydelig i lønnspolitikken til Akademikerne og Unio at en har ansvar for en forsvarlig lønnsutvikling for alle over tid. Av den grunn vil det selvsagt fortsatt bli gitt generelle tillegg ved gjennomføring av lønnsforhandlinger selv om forhandlingene foregår lokalt.
Stipendiater vil fortsatt ha kollektive gruppetillegg. Ser en på stipendiater organisert i Akademikerne i dag har de normalt fått et generelt tillegg pluss et årlig tillegg på 3% og delvis et kronebeløp ut over dette. Dette har i sum gitt en lønnsvekst høyere enn andre medlemsgrupper ved NTNU. Unio har på tilsvarende måte hatt et automatisert system med særskilt god lønnsutvikling for stipendiater. Denne type ivaretakelse av stipendiater vil bli videreført gjennom en kombinasjon av sentrale og lokale prosesser.
De fleste medlemmer vil få individuelle tillegg. Det er ikke slik at noen få medlemmer i Akademikerne har fått all lønnsvekst knyttet til den tariffavtalen en har hatt. Faktisk er det slik at de fleste har fått individuelle tillegg gjennom de siste års lokale forhandlinger ved NTNU. Unntaket er spesielt stipendiatene som sikres gjennom gode kollektive mekanismer. Dette blir videreført, de fleste kan regne med å få individuell lønnsjustering i tillegg til generelle tillegg.
Streikeretten blir videreført. Selv om streik ikke er et ønsket utfall videreføres dette som virkemiddel og mulig utfall av lønnsforhandlingene.
Akademikerne og Unio vil fortsatt være selvstendige hovedsammenslutninger. Det som diskuteres er en ny felles hovedtariffavtale. Hvorvidt en samarbeider også på andre områder handler om egne prioriteringer fra sak til sak og berøres ikke direkte av en eventuell felles tariffavtale.
Unio og Akademikerne ved NTNU har etablert en god dialog rundt gjennomføring og innretning av de lokale lønnsforhandlinger. Hvis de sentrale prosesser ender ut i en felles avtale er vi trygge på at vi får til et konstruktivt samarbeid.
Dersom det ikke lykkes å endre den utviklingsbane som har skapt store negative lønnsdifferanser for våre medlemsgrupper er det vanskelig å se hvordan NTNU eller andre deler av statlig sektor skal kunne ivareta sitt samfunnsoppdrag på en god måte fremover. Vår vurdering er at tariffavtalen Akademikerne har hatt siden 2016 har fungert godt. Gjennom etablering av en felles avtale i samarbeid mellom Unio og Akademikerne legger vi til grunn at NTNU kan bli en mer attraktiv arbeidsplass både for de av våre medlemmer som allerede er tilsatt ved NTNU, men også for nye, motiverte og kvalifiserte medarbeidere.
