Det var i et intervju med UA før helga at tidligere tillitsvalgt Jon Anders Risvaag i Forskerforbundet reagerte på Ronny Kjelsberg krasse kritikk av Unios veivalg. Kjelsberg er styremedlem ved NTL NTNU og kom med følgende salve:
«Jeg håper det blir enten medlemsopprør eller medlemsflukt, for dette undergraver alt vi tradisjonelt har stått sammen om som fagforeninger i staten», skrev han i et innlegg i Khrono.
Risvaag, som i dag er menig medlem i Forskerforbundet, ga svar på tiltale:
- Det er en nedlatende holdning, sa han - og mente det var provoserende at en tillitsvalgt i NTL håper Forskerforbundets medlemmer melder seg ut.
- Det var litt drøyt, påpekte han.
Kjelsberg på sin side mener såpass til kritikk må de tåle når de når vil avslutte tariffsamarbeidet med LO og YS og heller inngå et samarbeid med Akademikerne. Dette vil være et grep som vil få negative konsekvenser for mange av Unios egne medlemmer, hevder han.
- Når det er sagt, håper jeg heller på et medlemsopprør enn på medlemsflukt. Det beste for medlemmene hadde vært at Unio droppet tariffsamarbeidet med Akademikerne.
- Ønsker Unios medlemmer dette?
- Hvorfor tror du enkelte av Unios medlemmer vil tape på et nytt tariffsamarbeid?
- Jeg tenker på lønn. Alle som har erfaring med lokale lønnsforhandlinger vet at det vil føre til større forskjeller. Enda flere av deres medlemmer vil få en enda større reallønnsnedgang enn hva de har fått de siste årene – samtidig som noen vil dra sterkere fra.
Kjelstberg viser til Fafo-forsker Kristine Nergaard, som blant annet arbeider med fagbevegelse og fagorganisering, kollektiv organisering og lønnsforhandlinger. Til FriFagbevegelse sier hun at modellen Unio nå velger, vil gi større forskjeller, både mellom LO, YS og Unio, men også internt i Unio-området.
- Ja, det vil nok bli større lønnsforskjeller, også innenfor Unios rekker. De vil ikke ha sikringssystemene som man har i en avtale med sentrale tillegg, sier hun til avisa.
Nergaards forskning får Ronny Kjelsberg til å spørre:
- Vil hoveddelen av Unios medlemmer ønske seg dette? Jeg tviler på det. De er solidariske og vil, i likhet med flertallet av nordmenn, ha mindre lønnsforskjeller, ikke større.
- Ikke streikerett på lønnsfordeling
- Du mener Forskerforbundet har gitt fra seg streikevåpenet, de sier de ikke har det? Hvem av dere har rett?
- Jeg har hele tida vært tydelig på at de fortsatt har streikerett på lønnsramma. Men de gir fra seg retten til å streike på lønnsfordelinga, det er der de ikke vil ha streikerett. Denne forskjellen tror jeg de egentlig er klar over.
Videre sier han at han har registrert at Forskerforbundet påstår at de fortsatt kan gi generelle tillegg lokalt.
- Men da har du gitt fra deg streikeretten. Hvis de tror at dette ikke påvirker maktforholdene i ei forhandling, da må de ha sovet i timen når det ble undervist i arbeiderbevegelsens historie.
Styremedlemmet i NTL NTNU opplever at argumentasjonen fra Forskerforbundet er selvmotsigende. De sier de vil beholde streikevåpenet. Samtidig gir de fra seg streikevåpenet på det området som er viktigst for dem, altså å unngå at utdanningsgrupper blir hengende etter. Dette handler om fordeling, og der vil de ikke ha streikerett lenger.
- Det henger ikke på grep, sier Kjelsberg engasjert.
- Akademikere har fått mer penger å rutte med
- Forskerforbundet er vel heller ikke tjent med lavtlønnsoppgjør som ikke gir egne medlemmer lønnshopp, slik de mener det har vært de siste årene med tariffsamarbeidet med LO og YS?
- Her spres det et bilde av at vi i NTL ikke jobber for våre medlemmer med høyere utdanning. Det er bare tull. Vi kjører ikke lavtlønnsprofil, men har en profil på at alle skal med. Vi bygger på alles felles interesser og sikrer lønnsutvikling for både dem med lav og høy utdanning.
Han er kritisk til hvordan de mye omtalte SSB-beregningene blir brukt for å vise at høyt utdannede har hatt svakest lønnsvekst i staten. Da er det snakk om prosentvise utslag: De med videregående utdanning har hatt en vekst på 11,9 prosent, de med forskerutdanning 10,2 prosent og de med utdanning på masternivå 8,8 prosent. Ser vi på absolutte lønnsnivå blir bildet et annet, slår han fast:
En ansatt i stillingskoden konsulent ved NTNU ligger i snitt like over lønnstrinn 50, ca. 462 000. En vekst på 11,9% vil da gi 55 000 i lønnsvekst. For en førsteamanuensis som i snitt ligger rett over lønnstrinn 73 - ca. 690 000 gir en lønnsøkning på 10,2 % drøyt 70 000.
- I kroner og øre har førsteamanuensen faktisk fått mer å rutte med sammenliknet med for eksempel en konsulent ved NTNU. De har fått mer penger til å betale strømmen og brødet i butikken, resonnerer Kjelsberg, som har utdypet disse tallene i et innlegg i UA.
- Splitt og hersk
Medlemmene er mest tjent med NTLs tilnærming til lønnsoppgjør og forhandlinger, ifølge Ronny Kjelsberg.
- Vi står mye sterkere overfor en arbeidsgiver. Det som Unio nå gjør med sin nye linje, er å åpne opp for splitt og hersk, og det vil mange av Unios medlemmer tape på.
Han advarer om konsekvensene over tid, som kan bli større ulikheter innad mellom Unio og Akademikernes medlemmer. I tillegg kan arbeidsgiverne få større påvirkning over lønnsfordelinga. Dessuten spår han at det blir større ulikhet mellom ulike institusjoner ved at forhandlinger skjer lokalt.
- Det blir større ulikheter og mer makt til arbeidsgiver, advarer han.
