Moserne signerer opprop mot Trumps angrep på forskinga

Tre norske forskarar, May-Britt Moser, Edvard moser og Nils Chr. Stenseth ved Universitetet i Oslo, har signert oppropet, skriv Uniforum.

Donald Trumps politikk overfor universiteta og høgare utdanning råkar no ærverdige toppuniversitet som både Columbia, Harvard og Princeton hardt. Ved Columbia University gjekk nyleg rektoren av etter at ho hadde gått med på krava frå Trump-administrasjonen om å gi sikkerheitsvaktene makt til å arrestera folk på campus og å skifta ut leiinga på Midtausten-senteret. 

Edvard Moser: - Dette minner om trettitallet. Forskere er redde.

Leiinga på Harvard-universitet har også gitt etter for nokre av krava frå presidenten for å hindra at føderale pengeoverføringar stansar opp. Det har ført til at 700 tilsette har bede leiinga om å gå til rettssak mot Donald Trumps administrasjon for å forsvara den akademiske fridomen. No er milliardane på veg til Harvard, ifylgje New York Times. I universitetsavisa Harvard Crimsons mest leste artikkel denne veka To Kill a University., skriv skribenten Julian Berman om korleis kutta i overføringane til universiteta også vil koma til å gå utover den amerikanske økonomien. 

Trump-administrasjonen held framleis tilbake tildelingar av føderale tilskot til Princeton University på grunn av at det meiner dei ikkje har gjort nok for å hindra antisemittisme på campus, skriv New York Times. 

Fransk forsker nektet innreise til USA – anklaget for «hatefulle» meldinger på telefonen

Ber alle amerikanske borgarar om å protestera

Tidlegare denne veka kom nyhendet i Scientific American om at 1900 forskarar som alle er medlemar i dei amerikanske vitskapsakademia for naturvitskap, ingeniørfag og medisin har skrive under eit opprop der dei ber Donald Trumps administrasjon om å stansa det altomfattande åtaket på amerikansk forsking, og dei ber også alle andre amerikanske borgarar om å bli med på den oppfordringa. 

Dei tre norske forskarane som har skrive under er biologiprofessor Nils Chr. Stenseth frå UiO og nobelprisvinnarane May-Britt Moser og Edvard Moser frå NTNU. Dei er alle internasjonale medlemar av National Academy of Sciences i Washington.

I eit intervju med Uniforum legg lkkje Nils Chr. Stenseth skjul på at det som no hender i USA gjer det endå viktigare å stå på for dei akademiske verdiane.

– Med det som skjer i USA no, er det viktigare enn nokon gong å ha høg akademisk integritet og å stå opp for den akademiske fridomen til å forska på det forskarane sjølv vil forska på. Det er denne typen forsking som har gitt oss denne verda med dei mange goda me i dag har, understrekar han.

Aasland: - Hører at amerikanske forskere er bekymret for hva de kan si offentlig

– Ei innblanding frå politisk leiing som vil ha negative effektar

Nils Chr. Stenseth har skrive under på oppropet fordi han synest det er viktig å engasjera seg i trugsmålet mot dei akademiske verdiane i USA. 

– Det er viktig at amerikanarane snakkar ut, men det er også viktig at me som er utanfor landets grenser står opp og støttar den frie forskinga i USA. Og det er heilt uhøyrt og grunn til å protestera når det er visse emne, som til dømes klima, du ikkje skal få lov til å forska på. Det er ei innblanding frå politisk leiing som vil ha negative effektar. Det vil forseinka forskarane i å jobba med dei grunnleggjande problema dei er opptekne av og som har gitt opphavet til det samfunnet me har på både godt og vondt, seier han.

Biologiprofessoren opplever at det han ser i USA no, har klare likskapar til det som hende i eit europeisk land for over 90 år sidan.

– Det som no skjer i USA, var det som skjedde i Tyskland på 1930-talet. Då var det mange forskarar som forlet Tyskland og fleire av dei drog til Amerika. No bør flest mogleg kompetente folk og flest moglege institusjonar snakka ut utan å vera nedlatande overfor den amerikanske administrasjonen, men varsla dei om at dette ber gale av stad, er rådet frå Stenseth.