Nye akkreditetsregler for universiteter sendes ut på høring
Fra 1. januar skal Norge få nye regler for hva som skal til for å bli universitet.
- Vi har ingen nytte av at det blir bygd opp flest mulig doktorgradsutdanninger bare for å møte et formelt krav, sier forskings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp)
Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
I november i fjor gikk regjeringen inn for å forenkle prosessen for å bli universitet. Nå er forslaget til nye regler for universitetsakkreditering sendt på høring, med frist til 30. september. Planen er at de nye reglene skal tre i kraft fra 1. januar 2025.
«Det er avgjørende at kriteriene gir rom for fleksibilitet og en mangfoldig universitetssektor. Vitenskapelige høyskoler bør kunne akkrediteres som universitet, med samme kvalitetskrav, men med lavere volumkrav til doktorgradsutdanningen», står det i høringsnotatet.
- Vi trenger regler som sikrer at institusjonene kan bruke ressursene sine på å løse behov i samfunnet, ikke på å delta i en unødvendig byråkratiserende konkurranse for å kunne kalle seg universitet. Vi har ingen nytte av at det blir bygd opp flest mulig doktorgradsutdanninger bare for å møte et formelt krav, sier forskings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) i en pressemelding.
Fakta
Dette er de viktigste forslagene:
- I dag er det krav om fire doktorgradsprogram for å bli universitet. Regjeringen vil endre dette, og foreslår at det skal være krav om minst ett doktorgradsprogram. Institusjonen må ha doktorgradsutdanning som dekker det vesentlige av fagtilbudet. Dette gjør at institusjoner med et bredt fagtilbud i praksis må ha mer enn én doktorgradsutdanning.
- Regjeringen foreslår å videreføre kravet om stabil forskerutdanning innenfor det vesentlige av fagområdet. Det innebærer at institusjonen må uteksaminere minst fem doktorgradskandidater per år over en treårsperiode og ha tatt opp minst 15 doktorgradsstudenter per år i snitt over en periode på fem år.
- Dagens vitskapelige høgskoler kan bli universitet etter en forenklet prosedyre.
Vil forenkle og redusere kvalitets- og akkrediteringskrav for norske universiteter
Departementet foreslår at institusjoner som i dag har status som vitenskapelig høyskole, kan søke om akkreditering som universitet gjennom en forenklet prosedyre i en overgangsperiode på fem år. I dag kreves det blant annet fire egne doktorgradsprogrammer for å få universitetsakkreditering, men dette vil departementet gå bort fra.
«Det er faglig uheldig og sløsing med ressurser at institusjonene ikke kan samarbeide om doktorgradsutdanninger når de skal
dokumentere at disse dekker vesentlige deler av institusjonens faglige virksomhet», står det i høringsnotatet.
Et av forslagene er derfor å redusere kravet til ett doktorgradsprogram som skal dekke vesentlige deler av institusjonens faglige profil, samt å åpne for samarbeid mellom mindre institusjoner om doktorgradsutdanning.
I tillegg foreslås det å forenkle prosessen for å bli universitet, noe som blant annet kan gjøre internasjonalt samarbeid lettere. Målet er et mer effektivt og treffsikkert regelverk og mindre byråkrati.
- Mangel på kompetanse kan over de neste årene bli en alvorlig trussel mot velferd og verdiskaping i hele landet, sier Hoel.
Opposisjonen er skeptisk
Men ikke alle er enige i at oppmykning i akkrediteringskravene er veien å gå. Kari-Anne Jønnes (H), medlem i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, stiller seg ikke bak forslaget fra regjeringen.
Jønnes trekker frem viktigheten av å styrke fagskolen som Solberg-regjeringen startet. Hun fremholder at dersom Norge skal lykkes i den grønne digitale omstillingen, må vi dyrke de kunnskap- og forskningsmiljøene vi har og sørge for bredt samarbeid mellom utdannings- og forskningsmiljøene, næringslivet og offentlig sektor.
- Det er helt avgjørende at det stilles strenge krav for å bli universitet. Vi har fire breddeuniversiteter i Norge. Deres rolle må tydeliggjøres og sikres, sier Jønnes.
- Reduserer kvantitet, ikke kvalitet
Regjeringen på sin side lener seg på ekspertgruppen, Akkrediteringsutvalget, som ble nedsatt i 2022. De har vurdert i hvilken grad kriteriene for akkreditering er hensiktsmessige og leverte sin rapport i fjor. Deres anbefaling til daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe var å åpne for mer fleksibilitet og samarbeid mellom institusjoner.
Ingvild Marheim Larsen, viserektor for utdanning ved Universitetet i Sørøst-Norge, ledet akkrediteringsutvalget. Hun fremholder at reduseringen av kvantitative krav ikke vil medføre en redusering av kvalitetskravene.
- De siste 20 årene har norsk høyere utdanning forandret seg fundamentalt. Vi har gått fra fire til ti universiteter og antallet høyskoler er nesten halvert. På samme tid har de fleste av reglene for å bli akkreditert som universitet vært uforandret. Dette er bakgrunnen for at vi nå foreslår en rekke endringer. For oss har det vært viktig å legge til rette for at vi får universiteter med ulike profiler, uten å fire på kvalitetskravene, sier Larsen.
