Valgt versus ansatt:
- Jeg ser gode argumenter for begge syn, og er veldig i tvil
Monica Rolfsen har vært veldig for tilsetting av ledere. Nå er hun ikke så sikker lenger.
- Jeg er veldig bekymret for utviklinga med lav opplevd medvirkning, sier dekan Monica Rolfsen.
Foto: Kristoffer Furberg
- Som student og doktorgradsstudent har jeg opplevd de verste sidene med valgte ledere, og det gjorde at jeg ble sterk tilhenger av å ansette dem. Men det jeg har sett de siste årene, gjør at jeg ikke er så sikker lenger, forteller dekanen ved Fakultet for økonomi ved NTNU.
Fakta
Valg av ledere
- NTNU har over tid gått over til å ansette ledere framfor å velge dem.
- Tidligere var det valg av rektor, dekaner og instituttledere.
- I 2005 ble det innført tilsetting av rektor og dekaner.
- I 2013 ble instituttlederne ansatt for første gang.
- Aksel Tjora mener erfaringene så langt tyder på at ansatte ledere fører til mer toppstyring.
- Han ønsker at NTNU går tilbake til valgte ledere.
Den varianten så ikke UA helt for seg da vi kontaktet Rolfsen for å høre hva hun mener om valgte versus ansatte ledere: Først var hun negativ til ordninga med valgte ledere, ble veldig for å ansette dem, for så å havne i tviler-kategorien.
Her trengs det ei forklaring og den kommer her:
- Langt tilbake i min tid ved NTH på 1980-tallet var alle beslutninger gjenstand for såkalte demokratiske prosesser. Egentlig var det snakk om politisk hestehandel og politisk spill. På det verste ble jeg fysisk uvel av å være på møter, forteller hun.
Hun opplevde at to jevnstore institutt var uenige om alt. Studentene var på vippen og tok alle strategiske beslutninger, noe de selv så på som helt håpløst. For eksempel avgjorde de hvem som skulle få et professorat i ett bestemt fagområde uten å ha noe kompetanse på det.
- Hvis noen skulle sikre seg støtte i det gamle avdelingsstyret på gamle NTH, så måtte de kjøpslå. Du får en stipendiat her hvis du støtter meg i denne saken. Alle melet sin egen kake.
Mer proft med tilsetting
Ifølge Rolfsen hadde ikke alle fokus på de gode løsningene totalt sett. Og skulle de bli gjenvalgt, måtte de holde seg inne med de uformelle maktkonstellasjonene.
- Det var så ille at da jeg var ferdig som stipendiat, sverget jeg at jeg aldri skulle sette mine bein på NTH igjen.
Veien gikk deretter til Sintef. Siden hun har organisasjon og ledelse som fagfelt, var hun med og utviklet det første lederutviklingsprogrammet til NTNU i år 2000. Da opplevde de at mange av de valgte lederne ble nærmest fornærmet da de ble innkalt til lederutvikling.
- Mange var personlig fornærmet over å skulle bli lederutviklet. De var jo ikke ledere, de var tillitsvalgte. Det var ganske absurd. Unntaket var ledere fra Det medisinske fakultet, for de var ledere på sykehuset også, og mer vant til den posisjonen.
Med disse erfaringene innabords tenkte hun at tilsetting er bra. Det blir mer proft, helheten blir ivaretatt og lederne blir mindre opptatt av egne kjepphester, og det er mer likt hvordan arbeidslivet ellers fungerer.
- Men da jeg kom tilbake i fagmiljøet etter å ha vært borte i ti år, var samarbeidsklimaet og utøvelse av ledelse blitt mye bedre, selv om lederne fortsatt ble valgt. Kranglinga og alt det dysfunksjonelle var borte. Andre personer hadde kommet til og det hadde skjedd ei stor kulturendring.
Lav opplevd medvirkning bekymrer
Monica Rolfsen ble tilsatt som instituttleder i 2013. Det var første gangen disse lederne ikke sto på valg. Fire år etter avanserte hun til dekan og ble nylig ansatt for en ny fireårsperiode.
De siste årene har hun erfart at det også er ulemper med tilsatt-systemet. Hun viser til at ett viktig argument for tilsetting, var å rekruttere inn flere gode ledere utenfra. Det har i liten grad skjedd, den viktige effekten oppsto bare unntaksvis.
- Jeg ser også at den opplevde medvirkninga mange steder ved NTNU har blitt lav, mange ansatte føler seg fremmedgjort og det oppleves å være langt til toppen. Jeg er veldig bekymret for denne utviklinga med lav opplevd medvirkning, kanskje kan valg av ledere bidra til å styrke den? Jeg ser mange gode argumenter for begge syn, og er veldig i tvil. Dette må vi bruke tid på å diskutere ordentlig.
Rolfsen ser begge sidene av saken. Hvis ledere skal ta ei beslutning som er upopulær, men fornuftig, så er det krevende å få til dette dersom lederne er valgt. Ofte er det noen maktgrupperinger som er mot det som flertallet ser på som fornuftig. I et system hvor ledere trenger å bli gjenvalgt, kan disse få spillerom. Samtidig ser hun at det i gamle dager var lettere å kaste håpløse ledere som fungerte veldig dårlig med et valgsystem. Kanskje er det sånn at så lenge lederne er gode, så spiller det mindre rolle om de er valgt eller ansatt?
- Manglende medvirkning ligger tungt i vektskåla for meg. Kanskje er det grunn til å diskutere valg og ansettelse på nytt og tenke gjennom hva som fungerer best, sier hun.
Rolfsen synes det er veldig bra og viktig at Tjora nå tar initiativet til en slik debatt.
- Jeg håper vi ikke havner i skyttergravene med en gang, men det er bra at han bringer inn slike overordnede spørsmål til debatt. Det heier jeg på, sier dekan Monica Rolfsen.
Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.
