Jo, Grande, dere etterlater folk alene!

Tor Grande og jeg er enige i to ting: Vi er enige om at NTNUs økonomiske rammer gjør at det sannsynligvis må sies opp ansatte, og vi er også enige om at noen av de oppsigelsene må komme ved Institutt for lærerutdanning (ILU) og ved Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH). Men der stopper enigheten.

Grande fraskriver toppledelsen alt ansvar for de oppsigelsene som nå kommer. Hans argumentasjon er at NTNU har rammestyre. Enhetene er selvstendige, og må derfor selv ta ansvar ved økonomisk trøbbel. Dette er korrekt, men rammene behøver ikke være som i dag. Det er et valg for organisasjonen. 

Ingen enhet ved NTNU står alene i omstillingen

Når NTNU har så store økonomiske problemer som de har nå, er det ikke bare SU og MH som har trøbbel, det vil komme ved flere enheter. Da trenger NTNU en ny plan for hva NTNU skal være og hvilke fag vi skal satse på. Dersom man skal fortsette prinsippet om å si opp folk der det for øyeblikket er økonomiske problemer, uten å løfte blikket mot hva NTNU ønsker å være i fremtiden, så vil oppsigelsene blir svært tilfeldige. 

«Rektor må kjenne sin besøkelsestid»

ILU sine problemer har ikke vart mer enn tre-fire år. De skyldes en rekke eksterne faktorer som var vanskelige å forutse. Hvis man i slike situasjoner skal si opp folk, vil det etter hvert bli et veldig tilfeldig utvalg av institutter som får oppsigelser. Den visjonen om NTNU som Grande har gått ut og bedt om innspill til, får ingen plass i en sånn tilfeldig slanking av enhetene. 

Man må derfor ta en diskusjon på organisasjonsnivå og lage en slags «nedbemanningsplan». Den vil sannsynligvis resultere i noen oppsigelser i de aktuelle enhetene. Men om de skal ta hele støyten, bør avhenge av visjoner for NTNU, og ikke hvilke rammer man laget da det var økonomisk bedre tider.

Overtallig? Dette bør du vite

Når man har hatt en god prosess for å velge hvilke enheter som skal ha oppsigelser og hvor mange, kommer den vanskelige jobben med å velge hvem som skal gå. Ved ILU har man faktisk skjøvet denne beslutningen ned på nivå 4, dvs. nivået under instituttledelsen. De seksjonslederne som nå skal si opp mellom tre og seks av sine ansatte, er faglige ledere for ca 40-50 ansatte. Det er ganske rått at disse, som er så nær de som skal sies opp, må ta støyten. 

Det er til og med sagt at det skal gjennomføres samtaler der folk skal "forsvare" sin jobb. Dette kan ikke føre til annet enn tragedier. Folk vil bruke all sin tid på disse samtalene, og de som til slutt må gå, vil oppleve at bare de hadde forsvart jobben sin bedre, hadde de fått beholde jobben. Det ansvaret må rett og slett taes vekk fra det nivået. Det er rektoratet sin jobb å gi klare instrukser for prosessen, ikke la ledere på nivå 4 være alene. 

Rektoratet skal ikke gi detaljer selvsagt, men regler. En person som blir sparket pga. NTNUs regelverk for oppsigelser vil selvsagt fremdeles ikke ha en jobb, men det oppleves ikke like personlig, og man får ikke like stor følelse av at det var man selv det var noe galt med. At ingen i NTNUs ledelse har skjønt dette, er sjokkerende. 

Det betyr at ved neste runde med oppsigelser ved NTNU vil man fremdeles være helt uten regelverk, og det vil oppstå nye tragedier. Nå må Grande starte å ta ansvar og få de generelle prinsippene på plass. Han kan ikke fortsette å toe sine hender!