Derfor er NTNUs praksis med retrettstillinger uaktuell for UiO
Ved flere universiteter ligger retrettstillingen på forhandlingsbordet når eksterne ledere skal ansettes. - Uaktuelt så lenge det ikke framgår av selve kunngjøringen, sier UiO.
UiO er landets nest største universitet etter antall studenter, og hadde kun én retrettstilling i perioden 2018-2023.
Foto: Anders Lien/UiO
UA kunne tidligere i høst avsløre at over halvparten av fakultetene ved NTNU har gitt instituttledere på åremål retrettstillinger.
Dette er faste, vitenskapelige stillinger som gis til eksternt rekrutterte instituttledere uten at stillingene lyses ut. Eksterne instituttledere har ellers ikke stilling ved NTNU de kan trekke tilbake til ved endt lederperiode, med mindre de søker på det.
I seks av NTNUs åtte tilfeller ble avtale om retrettstilling brukt for å få søkere til å takke ja til stillingene som instituttledere. Muligheten for retrettstilling var altså ikke del av utlysningsteksten.
Bruk av retrettstillinger er kontroversielt, og har blitt kalt en «fast track» til faste stillinger for spesielt utvalgte ledere. Det pekes blant annet på at universitetet har et begrenset antall faste vitenskapelige stillinger, og at å gi disse direkte til ledere hindrer andre i å søke på dem.
Universitetsavisa har bedt de ni andre norske universitetene om innsyn i deres bruk av retrettstillinger siden 2018.
Bruk av retrettstillinger ved alle norske universiteter
|
Universitet
|
Periode
|
Antall retrettstillinger
|
| NMBU | 2018 – d.d. | 1 |
| Nord universitet | 2018 – d.d. | 0 |
| NTNU | 2018 – d.d. | 8 (4 kvinner, 4 menn) |
| OsloMet | 2018 – d.d. | 5 (4 kvinner, 1 mann) |
| UiA | 2018 – d.d. | 1 |
| UiB | 2013 – d.d. | 4-5* |
| UiO | 2018 – d.d. | 1 mann |
| USN | 2018 – d.d. | 3 (2 kvinner, 1 mann) |
| UiS | 2018 – d.d. | 3 (2 kvinner, 1 mann)** |
| UiT | 2018 – d.d. | 0 |
* Perioden for retrettstillingene er ukjent. I tillegg opplyser Khrono at ett fakultet ved UiB har framtidig avtale om 3 retrettstillinger.
** UiS vil i tillegg tilby retrettstilling til 11 ledere (4 kvinner, 7 menn) ved fullført åremålsperiode, men konkret avtale er enda ikke inngått og de ansatte kan takke nei.
UiO: - Streng praksis sikrer den best kvalifiserte
Fakta
Hva er forskjellen på retrettstillinger og kallelse?
- Retrettstillinger og kallelse er ikke det samme, men flere har likevel oppgitt å gi retrettstillinger på kallelse.
- Det er statens personalhåndbok som gir en viss åpning for bruk av retrettstillinger. Avtale om retrettstilling blir gjerne gjort som en del av forhandlingene når instituttlederne ansettes, men hos noen universiteter har det også stått i selve utlysningsteksten.
- Kallelse er når en vitenskapelig stilling unntas offentlig utlysning når særlige grunner taler for det. Her er det Universitets- og høyskoleloven § 6-3 (4) som gjelder.
- NTNUs personalreglement for undervisnings- og forskerstillinger har ingen egen formulering om retrettstillinger, men punkt 3.6 åpner for unntak fra offentlig utlysning når særlige grunner taler for det – og viser til UH-loven § 6-3 (4).
UiO er landets nest største universitet etter antall studenter, og hadde kun én retrettstilling i perioden 2018-2023. Gudleik Grimstad, fungerende organisasjons- og personaldirektør ved UiO, forklarer at grunnen til at retrettstillinger er lite brukt er sammensatt.
- Om lag halvparten av våre instituttledere er valgt og går tilbake til sin ordinære stilling etter at valgperioden er over. Mange instituttledere rekrutteres også internt og går tilbake i ordinær stilling, sier Grimstad.
Han legger til at instituttlederstillingen er en faglig-administrativ lederstilling og ikke en forsknings- og undervisningsstilling.
- Stillingen er derfor ikke vurdert av en ordinær vitenskapelig bedømmelseskomité i forbindelse med innstillingen.
Også ved UiO er det en kjent problemstilling at eksterne søkere spør om muligheten for retrettstilling.
- UiOs vurdering har vært at dette er uaktuelt å vurdere så lenge det ikke framgår av selve kunngjøringen – av hensyn til likebehandling av søkerne. Vi er kjent med at eksterne søkere har valgt å trekke sin søknad fordi de ikke har fått innvilget permisjon fra egen hovedstilling.
Les også: Deler ut faste stillinger til ledere: - NTNU har tilsidesatt kvalifikasjonsprinsippet
Grimstad forteller at UiO hittil har ment at en streng praksis sikrer at den best kvalifiserte til vitenskapelige førstestillinger ansettes.
- Det kan likevel ikke utelukkes at UiO på sikt, av hensyn til å få kvalifiserte kandidater, vil måtte vurdere å tilby søkerne bedre rettrettbetingelser. Det bør i så fall framgå av kunngjøringsteksten.
- Må være restriktive med avtaler om retrettstilling
Kunnskapsdepartementet (KD) opplyser til Universitetsavisa at universitetene har muligheter for å inngå avtale om retrettstilling ved ansettelse av en instituttleder på åremål, dersom de mener det er spesielle behov for det.
- Selv om åpningen for retrettstilling er forutsatt å skulle brukes unntaksvis, er det universitetet selv som er nærmest til å vurdere behovet. Det kan være aktuelt hvis det er nødvendig for å få den best kvalifiserte søkeren til å akseptere stillingen, opplyser de.
KD viser videre til standardkontrakten for ansettelser i åremålsstillinger på hovedtariffavtalene. Denne er utarbeidet av Kommunal- og distriktsdepartementet, og omfatter instituttledere ansatt på åremål.
Her står det at
«Virksomhetene må være restriktive med å inngå avtale om retrettstilling, da den klare hovedregelen skal være at retrettstillinger ikke benyttes. (...) Unntaksvis kan en slik avtale inngås, eksempelvis dersom arbeidstakeren nærmer seg pensjonsalder.»
Varierende praksis
OsloMet, landets tredje største universitet etter antall studenter, har hatt fem retrettstillinger. I alle tilfellene er stillingene forhandlet fram i ansettelsesprosessen.
- Disse kandidatene har konkurrert seg inn i åremålsstilling hos oss gjennom offentlig konkurranse og etter offentlig utlysning, opplyser seksjonssjef Cecilie Haugen Horn ved OsloMet.
Universitetet i Bergen (UiB) forteller at de ikke har noen sentral oversikt over retrettstillinger, men de har forhørt seg med fakultetene sine for de siste ti år.
Her finner de at Fakultetet for kunst, musikk og design har hatt én retrettstilling, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet har hatt to, og Universitetsmuseet i Bergen har hatt ett eller to tilfeller.
I alle disse fire til fem tilfellene var muligheten for retrettstilling del av utlysningsteksten.
I tillegg vedtok Fakultetsstyret ved UiBs humanistiske fakultet høsten 2022 å åpne for å tilby eksterne instituttledere fast stilling ved fakultetet etter to fulle åremål. Det ble blant annet pekt på at fakultetet slet med få søkere til instituttlederstillingene, og at de kunne bli mer attraktive om man kunne tilby fast stilling.
Khrono skriver at at fakultetet på bakgrunn av dette vil tilby retrettstillinger til tre eksterne instituttledere, forutsatt at de fullfører to åremål på åtte år til sammen.
Rektor ved NTNU: - Har forståelse i noen tilfeller
På spørsmål om hun var klar over hvor ofte retrettstillinger har blitt brukt for instituttledere ved NTNU, peker rektor Anne Borg på at ansettelsene ligger under fakultetenes ansvar.
- Det har derfor ikke blitt samlet inn en sentral oversikt tidligere. Ut fra det vi nå har kjennskap til er det benyttet retrettstillinger ved NTNU ved åtte anledninger de siste seks årene.
- Er dette innenfor den begrensede adgangen det legges opp til ved bruk av retrettstillinger?
- Retningslinjene gir adgang til å foreta ansettelser i retrettstillinger, dersom det er spesielle behov for det. Det er fakultetene som er best stilt til å vurdere behovet. I noen tilfeller har jeg forståelse for at fakultetene har vurdert det som nødvendig å tilby retrettstillinger for å få den beste kvalifiserte søkeren, slik også KD viser til, sier Borg.
