- NTNU lager en «fast track» for spesielt utvalgte
Nåværende og tidligere ledere av Kvinnenettverket ved filosofi gir dekan Anne Kristine Børresens bruk av kallelse sviende kritikk.
- Hvordan kommer det til å bli i framtida ved instituttlederansettelser – skal kandidatenes vitenskapelige kvalifikasjoner også tillegges stor vekt? Spør Hege Dypedokk Johnsen (arkivfoto).Foto: Magnus Sandvoll
Universitetsavisa omtalte tidlig
i uka bruken av kallelse for å tilsette to instituttledere ved Humanistisk
fakultet i faste, vitenskapelige stillinger. Forskerforbundet mener NTNU har
tilsidesatt kvalifikasjonsprinsippet, ved ikke å lyse de to stillingene ut
offentlig.
I
går gikk Kvinnenettverket ved Filosofi ut med hard kritikk av bruken av
kallelse i tilfellet Heine Holmen, i dag leder for Institutt for filosofi og
religionsvitenskap. Bruken av kallelse i Holmens tilfelle blir sett i sammenheng
med tidligere vitenskapelige ansettelser: I 2019 lyste NTNU ut ti stillinger i
filosofi og ansatte ti menn. I 2021 ble Holmen ansatt som instituttleder over
en intern kvinnelig søker med mer ledererfaring, skriver nettverket i sin
ytring,
Solveig Bøe er professor ved
Institutt for filosofi og religionsvitenskap. Hun er også ny leder for
Kvinnenettverket ved filosofi, og som sådan blant signatørene av ytringen. Hun
er ombud for likestilling og mangfold ved instituttet.
- Børresens beslutning
Professor Bøe vektlegger at det
er mot fakultetsledelsen oppmerksomheten må rettes i denne saken.
- Det er dekan Anne Kristine Børresen som står bak beslutningen om å bruke kallelse for å gi en mannlig instituttleder fast stilling som professor ved instituttet, sier hun.
Kritikken av bruken av kallelse for Heine Holmens del skjer i en situasjon hvor studenter og ansatte over år har ytret seg kritisk til kjønnsubalanse ved instituttet.
- Dette bidrar ikke til å øke
kvinneandelen ved instituttet, er Bøes kommentar til kallelsen av Holmen.
Hun peker dessuten på at minst
tre av de fast vitenskapelig ansatte kvinnene ved instituttet, hun selv
inkludert, har passert seksti.
- Dermed vil instituttet erfare
naturlig avgang av kvinner. For min egen del er ikke det aktuelt på en del år
ennå, men andre er nærmere aldersgrensen.
Dette vil ventelig bidra til å spisse
kjønnsubalansen ytterligere.
- Dette er det dekanens oppgave
å gjøre noe med. Da er kallelse av mannlige filosofer ikke svaret, slår Solveig
Bøe fast
- Misbruk av ordningen
Førsteamanuensis Hege Dypedokk
Johnsen er en av de tidligere lederne for Kvinnenettverket. På spørsmål om hva
hun mener om kallelse som verktøy, svarer hun at det i allmennhet er et nyttig
verktøy for likestilling.
- Dette har blitt brukt, meg
bekjent for eksempel i en situasjon hvor et tosifret antall kvinner ble
invitert til å søke, hvorav én til slutt ble ansatt etter en grundig vurdering
av vitenskapelige og pedagogiske meritter, sier hun.
Når kallelse i dette tilfellet
brukes til å gi en bestemt person fast, vitenskapelig ansettelse etter å ha
vært ansatt i en instituttlederstilling, skaper det en uheldig presedens, mener
Johnsen.
- Hvordan kommer det til å bli i
framtida ved instituttlederansettelser – skal kandidatenes vitenskapelige
kvalifikasjoner også tillegges stor vekt? Eller har NTNU-ledelsen her i praksis
konstruert en egen «fast track» for faste vitenskapelige ansettelser, uten
ordinær konkurranse? Attpåtil vitenskapelige stillinger med høyere lønn, all
den stund instituttlederen tjener mer, og beholder lønna etter at man går over
i vitenskapelig stilling.
På spørsmål om hun oppfatter bruken
av kallelse som misbruk av ordningen i dette tilfellet, gir Hege Dypedokk
Johnsen et klart og tydelig svar.
- Ja, det synes jeg man kan si.
Anne Kristine Børresen begrunnet bruken av kallelse i denne artikkelen, mens Heine Holmen her viste til sin dekan og avsto fra å kommentere kritikken. UA forespurte begge onsdag ettermiddag om man ønsket tilsvar. Begge takket nei.