På tide å sette søkelys på gode læringsaktiviteter

Hvilken glede det er å igjen kunne tilby flere læringsaktiviteter på campus, og igjen ha direkte kontakt med studenter uten skjerm imellom. Det er godt for studentene, som har savnet livet på campus, det er godt for læring og det er ikke minst godt for oss som underviser.

Under pandemien var vi opptatt med å gjennomføre emner slik at studier ikke ble satt på vent. En helt nødvendig prioritering. Og når omstillingen kommer så bratt på, er det naturlig at alt mulig blir presset inn i digitale formater. Det var mye som fungerte overraskende bra, og det var mye som ikke fungerte.

Nå pågår en nødvendig debatt om hvordan læring etter korona skal være, om vi har lært noe. Og om digitalisering.

Jeg har lært at det å studere borte fra campus og uten direkte samarbeid, er nokså triste greier. Ikke bare for studenter, men også for de som underviser. Og jeg tror at studentene har lært mindre i tiden som var. Men saken går enda dypere: Et universitet uten grunn til å besøke campus vil fort miste sin betydning og etter hvert sin evne til å skape god læring i det hele tatt.

Nye undervisningsrom viser vei for ny campus

Det å lære av korona handler altså ikke bare om og hvordan vi skal bruke digitalisering som vi ble kastet inn i. Det handler om å gjenoppta tråden med å skape meningsfulle læringsaktiviteter på campus som er fundamentet til et levende universitet.

Vedtaket til Studenttinget om opptak av forelesninger fokuserer derfor på feil problemstilling, for å ta opp et aktuelt eksempel fra debatten.

Bør vi ha så mange forelesninger?

Jeg skjønner. Det kan jo være praktisk å spole tilbake innhold og repetere deler av en forelesning, eller se på en forelesning på et selvvalgt tidspunkt. Men et pensum i form av bøker, artikler eller korte videoer hadde trolig vært enda bedre for det. Og å ha slik fleksibilitet alltid tilgjengelig kan også føre til dårlige arbeidsvaner og til mer ensomhet. Noen vil velge å ikke møte opp og heller følge med hjemmefra. I tillegg vil videopptak nok forstyrre en naturlig interaksjon i salen. Vi har hørt argumentene.

Studentene lærte mer med gruppearbeid

Man kan fort få mistanken om ar noen studenter ikke vet hva som er best for dem. Men i en undersøkelse innenfor Fremtidens Teknologistudier har studentene svart at digitale forelesninger er det som gir minst læringsutbytte, etterfulgt av forelesninger i auditoriet. Studentene vet altså bedre. Så la oss sette fingeren der: Spørsmålet er ikke om forelesninger skal tas opp eller ikke. Spørsmålet er om vi bør ha så mange forelesninger i det hele tatt.

Arve Hjelseth og Mads Skauge trekker frem at forelesning kan ha utprøvende karakter i tett kontakt med studentene. Om man får til en sånn dialog kan det være læringsrik for begge partene. Selv brukte jeg forelesninger som en overgangsløsning, for å forstå hvordan studenter reagerer på nytt materiale, for å så omgjøre innholdet trinn for trinn til enten individuelt forberedelsesmateriale eller andre læringsaktiviteter ved bruk av team-basert læring, fram til det var ingen forelesninger igjen.

Så la oss ikke diskutere fra feil ende: Digital eller ikke digital forelesning, eller opptak av disse er ikke avgjørende.

Synd å digitalisere noe som er utdatert

Det som er avgjørende er å sette søkelys på gode læringsaktiviteter og komme seg videre fra standardformen «forelesning - øvinger - skriftlig slutteksamen». Vi har snakket om det ofte, og det har skjedd noe. Noen steder blomstrer slike aktiviteter, men debatten etter korona viser at mange fremdeles tenker for mye i disse gamle baner. Ved Institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi har vi eksempler på faglærer som nå bruker mye mer tid sammen med studentene i lab isteden foran tavla. Eller noen som har programmert utfordringer i Capture-The-Flag-konkurranser som studentene løser med stor begeistring. Og det finnes flere gode eksempler også ved andre steder. Men det er fremdeles for langt mellom dem.

Når jeg hører "opptak av forelesning" tenker jeg derfor at det er synd å bruke tid og krefter på digitalisering av noe som er utdatert, istedenfor å bruke digitale løsninger der de støtter gode læringsformer. På campuser som er stappfulle, bør vi heller sette søkelyset på mer strategisk bruk av arealene til gode læringsaktiviteter, og ikke på forelesninger i nesten tomme saler.

Prinsippene for design av gode læringsaktiviteter er godt kjent: Samstemt undervisning, omvendt design, strategisk bruk av kognitive nivåer, omvendt klasserom, team-basert læring. En god balanse mellom teamarbeid og individuelt arbeid, mellom aktiviteter og dypt fokus, for å nevne noen få. Digitalisering i seg selv gir ikke noe bedre læring. Men den kan, brukt på rett måte, muliggjøre bedre læringsformer og kan bidra til at gode læringsaktiviteter kan skalere godt og gjennomføres på en effektiv måte.

Digitalisering er bare et verktøy

Spørsmålet bør altså heller være hvordan vi kan bruke digitalisering som en katalysator og et verktøy for gode læringsaktiviteter, og ikke som et mål i seg selv eller et middel for å pakke inn gammeldagse undervisningsvaner. Tenk om vi hadde brukt litt av samme energi som vi brukte for å opprettholde undervisning gjennom pandemien, og brukt den for å kvitte oss med gamle vaner, og for å komme oss vekk fra undervisning som setter mye vekt på forelesninger.

Gode læringsaktiviteter i et omvendt klasserom krever for eksempel at studenter stiller godt forberedt. Og her kan digitale muligheter bidra på sin beste måte. Forberedelsesmateriale kan bestå av mange ulike elementer og inneholde digitale quiz med direkte tilbakemelding, videoer, eller puslespill. Avhengig av form kan de også lett oppdateres fra semester til semester. Og det er lett å inkluderer lenker til supplerende material for individuell tilpasning.

Videre har mange læringsaktiviteter god nytte av obligatorisk oppmøte på campus. Det sikrer stabilt gruppearbeid og fremgang underveis i semesteret. Men obligatorisk oppmøte kan være problematisk hvis en student blir syk eller har annet begrunnet fravær. Akkurat her kan digitalt innhold fungere som en nokså grei erstatning.

Ved siden av direkte kontakt med studentene kan digitale løsninger også skape effektive former for tilbakemeldinger, både fra student til underviser og omvendt, eller være et nødvendig koordinerende bindeledd i medstudentvurdering.

Men i alle disse eksemplene kommer utvikling av læringsaktivitetene først, og digitaliseringen er bare et verktøy. Utfordringen er ikke at noen lesesaler mangler videoutstyr. Utfordringer ligger i støttesystemer, utforming av arealer, lovverket og regler som fremdeles kreves litt ekstra av underviserne som vil tilrettelegge for andre læringsaktiviteter enn forelesning. Men også her er det håp og fremgang.

Opptak av forelesning, spør du? Nei takk, sier jeg. Men det er uansett feil spørsmål.

Her har jeg et vedtak jeg heller har tro på, ironisk nok er det akkurat det motsatte: Istedenfor å kreve opptak av forelesninger, krev heller en tydelig reduksjon av forelesninger, til fordel for aktive læringsformer med obligatorisk oppmøte og gratis kaffe underveis. Det hadde vært noe.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.