Ingen kontroll når NTNU betaler for publisering

Universitetsavisa har den siste tiden satt søkelys på mulig misbruk og utnyttelse av støtteordningen for åpen publisering ved NTNU.

Forrige uke skrev vi om den tidligere postdoktoren «Fatima», som skal ha publisert titalls artikler på uredelig vis for NTNUs regning. Publiseringene kostet NTNU en halv million kroner. 

Mandag skrev vi om forskeren Trine Moholdt, som i fjor ble kontaktet av en utenlandsk forsker med spørsmål om NTNU kunne betale for publiseringen av minst ti artikler. 

Leter ikke etter misbruk

Bibliotekdirektør Sigurd Eriksson forteller at Universitetsbiblioteket ikke leter etter mistenkelig bruk av støtteordningen. 

- Systemet er tillitsbasert. Det er ingen kontroller som slår til dersom én forsker begynner å publisere veldig mye, sier Eriksson.

UA har spurt rektor Tor Grande om NTNU bør få bedre kontroll over publiseringsordningen. 

- For å svare på det må man ha en formening om omfanget av misbruk. Den akademiske friheten er ufravikelig, og jeg er skeptisk til en ordning hvor man for eksempel må ha forhåndsgodkjennelse fra en leder før publisering, svarer Grande. 

- Vi går ut fra at arbeidet er innenfor

NTNU stiller få formelle krav for å dekke kostnadene for å publisere en artikkel åpent (se faktaboks). Rektor er tydelig på at NTNUs ansatte skal stå fritt til å velge hvordan de publiserer forskningen sin. 

- Denne friheten er forutsatt at forskeren opererer etter aksepterte forskningsetiske retningslinjer, og faktisk er forfatter.

- Kunne det vært hensiktsmessig å føre liste over alle forfattere som har fått dekket publiseringsutgiften av NTNU? Da ville man lett kunne plukke opp om noen har brukt ordningen mye. 

- Ja, men da forutsetter du at det er verdifull informasjon. 

- Er ikke det NTNU bruker penger på verdifull informasjon? 

- Det er å sette det i en veldig rar kontekst. Ordningen eksisterer først og fremst for å betale publiseringsutgifter til arbeid vi går ut fra er helt innenfor. Den er basert på tillit til at ansatte bruker ordningen etter hensikten. 

Grande mener det kan være verdt å se nærmere på ordningen hvis det viser seg at misbruk av ordningen er et omfattende problem. 

- Du sier «hvis det viser seg». Hvordan skal det vise seg om det ikke er noen kontroll? 

- Det er ikke noe vanskelig å finne ut av det. Hvis du vil finne ut av det så finner du det ganske fort. Alt dette er informasjon som er offentlig tilgjengelig.

- Det er jo et misbruk

Grande har selv opplevd å bli kontaktet av ukjente forskere som ønsker å samarbeide med ham. 

- Det er ikke vanskelig å forstå at det kan være fristende å bruke en publiseringsordning hvis du ikke har det i eget land. Det har jeg selv fått tilbud om, men jeg svarer aldri på slikt. 

Han har ikke inntrykk av at slike henvendelser er utbredt. 

- Jeg har ikke fått mange forespørsler, selv om jeg har vært en relativt synlig forsker i mitt fagfelt. Men det er mulig de er såpass utspekulerte at de ikke går til seniorer, men heller personer som er mindre beredt til å svare på den type ting. 

- Blir dette på en måte en form for u-hjelp? Er det greit at NTNU betaler en større del av kaka for forskning som foregår andre steder i verden? 

- U-hjelp er å trekke det ut av kontekst, det er jo et misbruk. Men det er klart at betalingsevnen har vært en problemstilling når det kommer til at kunnskap skal være tilgjengelig for alle. Før lå misbruket i at man fikk tilgang til artikler gjennom å finne folk som hadde abonnement, eller lastet artikler ned ulovlig. Nå kan det være gjennom å utnytte andres publiseringsordning. Du ser den uheldige virkningen av en ordning som egentlig har et hederlig formål, nemlig at kunnskap skal være tilgjengelig. 

Ifølge Universitetsbiblioteket brukte NTNU rundt 82 millioner kroner på åpen publisering i 2023 (se faktaboks).

- Hvis vi går tilbake i tid så ser vi at pengene vi har brukt på publisering og tilgang på litteratur har økt kraftig, så det er tydeligvis en lukrativ business, sier Grande. 

Rektor forteller at NTNU har stort fokus på å senke disse utgiftene, spesielt når det kommer til hva avtalene med de store forlagene koster. 

- Vil det ikke da være av NTNUs interesse å finne ut hvem som bruker støtteordningen på en måte man ikke ønsker? 

- Jo, men da må forutsetningen være at misbruk av ordningen er utbredt. 

Har ingen samlet oversikt

Sigurd Eriksson er bibliotekdirektør ved Universitetsbiblioteket ved NTNU, som forvalter støtteordningen for åpen publisering. Han viser til saken hvor en postdoktor skal ha publisert titalls artikler på uredelig vis for NTNUs regning, og forteller at de ikke har noen kontrollsystemer som kunne fanget opp dette. 

Forsker skal ha misbrukt støtteordning: Kostet NTNU en halv million

- Vi skal lære av denne saken, og vurdere om det er grunnlag for å lage et system som kan reagere på slikt. Denne vurderingen skal vi gjøre sammen med fakultetene og fagmiljøene, og det er også naturlig at Bibliotekrådet deltar, sier Eriksson.

Bibliotekdirektøren legger til at det må være en proporsjonalitet mellom tiltak og konsekvenser. 

- Den største delen av NTNUs kostnader til åpen publisering er knyttet til publiser-og-les-avtalene. Det er avtaler uten begrensninger på antall publiseringer, så der vil ikke misbruk ha noen økonomisk konsekvens for NTNU. 

Han forteller at NTNU har oversikt over hvor mange artikler de har betalt publiseringskostnadene for, men oversikten er fordelt på ulike poster og ikke samlet i ett system.

- Det høres enkelt ut å telle antall publikasjoner per forfatter, men det er mer komplisert enn man skulle tro. 

Han presiserer at det ikke under noen omstendighet er snakk om å utbetale publiseringsstøtte direkte til forskeren, men at alle utbetalinger går til forlagene.

- Vanskelig å finne gode kontroller

Eriksson understreker at NTNU ikke har slått fast misbruk av ordningen i flere tilfeller, og at han ikke har noe grunnlag for å si at problemet er utbredt. Han påpeker at tilfellet med den tidligere postdoktoren dreier seg om forskningsetiske problemstillinger. 

- Her har det vært uredelighet, ved at forskeren har publisert artikler som ikke hadde noe med hennes stilling ved NTNU å gjøre. Det vil nok være vanskelig å finne gode kontroller for å plukke opp akkurat dette, sier Eriksson.

Han sier det er forskningsetikken som må være på plass.

- Hadde forskeren i dette tilfellet utøvd god forskningsetikk, så hadde ikke dette skjedd, sier Eriksson. 

- Dere hadde ikke oppdaget denne saken dersom dere ikke hadde blitt varslet. Bør NTNU-ansatte varsle Universitetsbiblioteket dersom de oppdager noe mistenkelig i kollegers publiseringspraksis? 

 - Jeg skal ikke mene noe om hvordan fakultetene skal organisere dette, men det er ingenting i veien for å varsle oss. Det er bedre om det varsles en gang for mye enn en gang for lite. 

Universitetsavisa har også omtalt NTNU-forskeren Trine Moholdt. Hun ble kontaktet av en forsker ved et tyrkisk universitet, som tilbød henne å delta som medforfatter på minst ti artikler i løpet av året for at NTNU skulle ta regninga for åpen publisering.

- Vi ser i dette eksempelet at forskere fra NTNU opplever å bli kontaktet av folk fra land med mindre gode ordninger. Men det eksemplet dere viser til, tyder på at det tillitsbaserte systemet vi har i dag fungerer. Hvis du blir kontaktet og bedt om å skrive navnet ditt på forskning du ikke har bidratt til, så sier du jo selvfølgelig nei, sier Eriksson. 

Ble tilbudt forfatterskap for at NTNU skulle ta regninga