Dette er en ytring. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens mening.
I løpt av de siste 225 årene har det vært målrettet dehumanisering, overgrep, drap, etnisk rensing og rasisme mot det palestinske folket (urfolket i Palestina). Siden ideen om å opprette en jødisk stat ble unnfanget og lagt frem av Napoleon i år 1799, har urfolket i Palestina, deres identitet, deres kultur og deres eksistens blitt forsøkt fjernet og eliminert fra historien, og erstattet med hvite jødiske østeuropeiske grupper.
Innlegget er et svar på en ytring tidligere publisert i Universitetsavisa:
Kolonimakter på den tiden, som Tyskland, Italia, Storbritannia og Frankrike, mente at det var deres naturlige rett å kolonisere og stjele ressursene fra mesteparten av Asia Sør Amerika og Afrika, fordi de så på seg selv som en mer avansert, mer sivilisert og mer utviklet rase, med en bedre kultur. Derfor mente de at de var berettiget til å gripe hva de måtte ønske.
Ref: Blaut, J. M. The coloniser model of the world: geographical diffusionsim og eurosentric history (1993)
«I do not agree that the dog in a manger has the final right to the manger even though he may have lain there for a very long time. I do not admit that right. I do not admit for instance, that a great wrong has been done to the Red Indians of America or the black people of Australia. I do not admit that a wrong has been done to these people by the fact that a stronger race, a higher-grade race, a more worldly-wise race to put it that way, has come in and taken their place.»
Man skal lete lenge for å finne en mer rasistisk kommentar om flere urfolksgrupper fra ulike deler av verden enn denne uttalelsen fra Churchill.
For disse kolonimaktene var kampen om Palestina derfor aldri et moralsk spørsmål. I stedet ble den sett på som en naturlig kamp mellom «siviliserte», intelligente hvite europeere og tilbakestående, skitne arabere. (Edward Said, On the Question of Palestine).
Vi kan derfor slå fast at ideen om en stat for østeuropeiske jøder ble unnfanget og iverksatt i dette rasistiske og kolonialistiske tankesettet. Sionistene, for eksempel Vladimir Jabotinsky og Theodor Herzl, benektet aldri at deres prosjekt var et kolonialistisk prosjekt. Begge beskrev sionismen som en form for kolonialisme. Og det var ikke bare Palestina som var kandidat til deres sionistiske prosjekt:
«Here two territories come under consideration, Palestine and Argentine. In both countries important experiments in colonization have been made, though on the mistaken principle of a gradual infiltration of Jews. »
- Herzl, Theodor. A Jewish State. Om hvordan Herzl foreslår en varig løsning til jødiske spørsmålet i Europa.
Sionistiske organisasjoner som spilte en sentral rolle i Israels grunnleggelse, inkluderte til og med «koloni» i navnene eller avdelingene sine. Som for eksempel Jewish Colonization Association (som fortsatt er aktiv, men har endret navnet til Jewish Charitable Association (ICA)).
Problemet for sionistene og deres sponsorer var at Palestina var befolket. Palestina har alltid vært befolket. Sionistene og deres sponsorer hadde planene klare: utdrivelse og etnisk rensing av Palestina.
Theodor Herzl, grunnleggeren av den sionistiske bevegelsen, skrev den 12. juni 1895 i sin dagbok følgende:
«Vi skal forsøke å få den pengeløse befolkningen til å forlate landet ved å skaffe dem arbeid i transittlandene, mens vi nekter dem enhver sysselsetting i vårt eget land.»
Yosef Weitz, direktør for bosettingsavdelingen i Det jødiske nasjonalfondet (JNF), sa: «Blant oss må det være klart at det ikke er plass til begge folkene sammen i dette landet... Og det finnes ingen annen måte enn å utdrive araberne herfra til nabolandene; å utdrive dem alle; ikke en eneste landsby, ikke en eneste stamme skal bli igjen.»
Det finnes nok bevis som viser det rasistiske grunnlaget og ideologien bak terrorstaten Israel. Denne terrorstaten og dens rasistiske ideologi må avvikles og erstattes med en fri og demokratisk stat for alle som den eneste veien til fred.
