Haugstad svarer ikke på de sentrale spørsmålene om EU-medfinansiering

Jeg hadde to hovedpoeng i mitt opprinnelige innlegg om EU medfinansiering: skjevfordeling over tid og uforutsigbarhet. Ingen av de er etter min mening besvart. Derimot har direktør for organisasjon og infrastruktur, Bjørn Haugstad, skrevet om mye annet, før han på elegant vis antyder at debatten er over.

Jeg har argumentert for at EU-medfinansiering ikke burde ligge inne i RFM. Haugstad skriver det ikke har praktisk betydning fordi det uansett må finansieres. Hva er da poenget med å følge departementets modell i RFM? Hvis det virkelig ikke spiller noen rolle om noe er inne eller ute av RFM? 

Ytring

Uenighet, ikke misforståelse eller feil om finansiering av EU-prosjekter

La meg ta bare ett eksempel på hvorfor det faktisk spiller en rolle. I den virkelige verden er det fullt mulig at noen fakultet «tar av» og øker mye i EU. Det er like fullt mulig at andre fakultet sliter, og får lavere tilslag i EU. Dermed blir fakulteter som fra før sliter med oppsigelser, nå straffet med først å betale 20 prosent ekstra i tillegg til nedgangen de har i EU, og så må de bidra inn i et spleiselag. 

I praksis innfører nå NTNU et spleiselag med åpen ramme hvor ethvert fakultet er prisgitt hva de andre får til, og det med negativt fortegn. Dette er høyrisiko økonomistyring og gir per definisjon uforutsigbarhet. Det var en grunn til at departementet hadde dette på lukket ramme, men nå lager vi altså en åpen ramme internt. Denne risikoen går Haugstad inn i med åpne øyne etter eget sigende, så da får vi tro styrets øyne er like åpne. Skjevfordelingen over tid vil bli stor, men litt skjevhet, uforutsigbarhet og ekstra risiko kan umulig skade når det går så godt?

For spesielt interesserte:

Haugstad svarer på mitt forrige innlegg om EU-medfinansiering med et eksempel som skal vise at gammel modell var mer omfordelende mellom fakultet enn ny modell. Hvis vi ser bort fra det en må anta er skrivefeil i talleksemplet, så er det viktigste at han forveksler insentivstyrke med omfordeling. La meg bare kort nevne at ny og gammel modell i Haugstads eksempel ikke er sammenlignbare fordi han ikke tar hensyn til at de 65 ørene per krone i gammel modell nå er en del av bevilgningen i ny modell. Han sammenligner med andre ord epler og pærer, og unnlater samtidig å diskutere hva dette medfører over tid.

Ytring

Senterpartiet, EU-forskning og oppsigelser

Haugstad kaller altså gammel modell omfordelende mellom fakulteter fordi det var en lukket ramme for EU-insentiv. Det er fortsatt feil. I en lukket ramme betyr det at uttellingen per krone for egen prestasjon endres i tråd med det totale resultatet i sektoren. I Haugstads eksempel er pengesekken (lukket ramme) låst til 26. Hvis resultatet i sektoren endres i Haugstads eksempel, og for eksempel går opp med 10 prosent, fra 40 til 44, vil en krone fra EU ikke lenger gi 65 øre per krone, men cirka 59 øre per krone. Denne reduksjonen var lik for alle som mottok EU-insentivet. Styrken på insentivet ble endret. At Haugstad mener dette var omfordeling mellom fakulteter får stå for hans regning. Haugstad konstruerer et eksempel som per definisjon skjuler systematisk skjevfordeling mellom fakulteter, men her kan en i stedet se mine to foregående innlegg om en er interessert i hvordan dette egentlig virker.

Les alle ytringene om NTNUs finansieringsmodell her.