Stimulering av underskuddsprosjekt og oppsigelser

Takk til direktør Bjørn Haugstad for at han kommenterer NTNUs økonomiske system i en ytring 15.10.2024.

Imidlertid viser Haugstads innlegg to store misforståelser.

Innlegget handler i utgangspunktet om såkalt medfinansiering av EU-prosjekt. Tidligere kom dette direkte fra departementet og kunne derfor sluses direkte til prosjektene som fikk tilslag uten at det påvirket resten av NTNU. Slik er det ikke lengre.

Utfordringen er at EU-prosjekt er underfinansiert. Haugstads første misforståelse er at underskuddsprosjekt skal hjelpe NTNU når NTNU er i en krevende økonomisk situasjon. Det er selvsagt motsatt: Når økonomien er krevende bør man ikke starte underskuddsprosjekt.

Dess flere underskuddsprosjekt, dess verre blir den økonomiske situasjonen for NTNU. Haugstad beskriver medfinansieringsordningen som å «bøte på» systematisk underfinansiering. Realiteten er at systemet svekker kjerneaktiviteten over hele NTNU, jevnt fordelt.

Ytring

Misvisende om medfinansiering av EU-prosjekter

Gitt en krevende økonomisk situasjon må underskuddsprosjekt være strategisk svært viktig for at man skal kunne forsvare svekkelsen de påfører NTNUs kjernevirksomhet.

Jeg tviler på at alle EU-prosjekt bidrar til forskning av høy kvalitet eller annen nytte. I det minste burde det vært et skille mellom ERC-prosjekt og andre EU-prosjekt. Det er en fare for at NTNU nå føler seg bundet av tidligere retorikk brukt for å lobbe for mere penger, gjengitt av Haugstad, og derfor må vise noe overfor regjeringen. Men nå trenger vi en modig ledelse i møte med et departement som nedprioriterer forskning og høyere utdanning.

Videre skriver Haugstad at NTNUs måte å fordele penger på «til en viss grad bør være solidarisk». Så bra! Vi er tross alt en felles organisasjon.

Ytring

Oppsigelser og rektors «rammestyring»

Men systemet er ikke solidarisk. Dette er Haugstads andre misforståelse. Grunnprinsippet i det rektor Grande kaller «rammestyring» og «rammefinansieringsmodell» i en ytring 02.10.2024 har ingen solidaritetsmekanisme overhode. NTNU har et system der fakultetene har begrensede muligheter til å håndtere gode tider, men får fullt ansvar uten noe støtte av rektor når det blir dårligere tider. Det har fungert i oppgangstider, men det gir uforutsette kriser som oppstår på kort tid i nedgangstider.

Haugstad skriver at medfinansieringen på EU-prosjekt ville vært på 74 millioner årlig i 2023 hvis systemet hadde eksistert da. Det er faktisk mye midler i forhold til antall oppsigelser som nå planlegges. Bruk av oppsigelser har potensiale for å bli mye mer negativt for NTNU på sikt enn færre EU-prosjekt.

Oppfordringen til Haugstad og Grande er å gjøre noe nå i den nåværende prekære situasjonen de og andre ledere har vært med på å føre NTNU inn i. Det er mye midler på rektornivå som kan bidra til mykere overgangsfaser.