En ny kultur for deling av læringsressurser?

Ytring 2 av 3 om digital tilrettelegging for læring 

I en tidligere ytring om digital tilrettelegging for læring kom jeg med en bekjennelse av min manglende kunnskap og praksis rundt bruk av læringsmoduler i Blackboard. 

En Blackboard-brukers bekjennelse

En slik erkjennelse er lite verdt med mindre den leder til en endring av praksis, og rent personlig mener jeg tiden er moden for en ambisiøs endring. Det kan for eksempel være relevant å lage læringsmoduler både for studentenes skyld, men også slik at mine kolleger kan gjenbruke dem for å lette sin egen arbeidssituasjon.

Før det skjer, så må det imidlertid en kultur og noen rammeverk på plass som gjør at delingen kan skje på en lovmessig, lystbetont, kunnskapsdrevet og gjensidig fordelaktig måte.

Innledningsvis har jeg et behov for å legge bak meg uheldige utspill, som det Toril A. Nagelhus Hernes, prorektor for nyskaping, kom med 3. september 2020, da det i Universitetsavisa ble hevdet at:

«... NTNU har rett til å bruke alt undervisningsmateriell som er blitt til ved hjelp av NTNUs ressurser.»

Uttalelsen gav etter min mening lite nyskaping og standpunktet ble også grundig tilbakevist av en rekke kompetente stemmer både ved NTNU og i akademia, inkludert jussprofessor Olav Torvund som konkluderte et par dager senere i Khrono:

«...Hun tar helt feil, og avslører at dette kan hun ikke noe om. Det er elementær opphavsrett, at den som står for den skapende innsatsen, med andre ord vi som for eksempel lager et digitalt læremiddel, har rettighetene til verket.»

Delvis på dette grunnlaget har jeg behov for å invitere inn flere nyanserte stemmer ved NTNU som kan hjelpe meg med å bidra inn kulturen og de rammene jeg trenger for å komme videre.

Kritisert system avvikles ved NTNU

Vi kan starte med NTNU sitt rammeverk for immaterielle rettigheter, som ser ut til å ha fått noen justeringer siden saken om opphavsrett i akademia ble drøftet i 2020:

«NTNU anerkjenner og vektlegger de ansattes rett til å skape og formidle egne åndsverk. Universitetet vil følgelig ikke kreve eierrettigheter til tradisjonelle, faglitterære verk, lærebøker, musikkverk, arkitektoniske verk, kunstverk og undervisningsmateriell med klart personlig preg. Dette eies av den ansatte. ...»

I de samme retningslinjene sier NTNU videre:

«... Universitetet har likevel rett til å benytte (få brukslisens) til denne typen åndsverk til utøvelse av egen kjernevirksomhet, unntatt i kommersialiseringsvirksomhet. Spesifikasjoner for NTNUs bruksrett konkretiseres i egne retningslinjer.»

Her ser NTNU til å mene at institusjonen får en automatisk brukslisens til de åndsverk de ansatte lager. Denne omtalte brukslisensen har jeg enda ikke funnet, og jeg har heller ikke funnet noe spor etter dialogen og prosessen mellom partene på NTNU som må ha eksistert i forkant av etableringen av en slik brukslisens. I den tilsynelatende mangelen på en slik diskusjon så starter jeg min egen.

Dette er noen momenter jeg mener bør inn i prosessen frem mot den etterlyste kulturen og rammeverkene:

1. Makt: Det asymmetriske maktforholdet mellom NTNU på den ene siden og enkeltansatte på den andre er åpenbar. Pass på!

2. Kunnskapsgrunnlaget og ikke minst inkluderingen av ulike stemmer og argumenter er svært viktig. Herunder selvsagt også stemmer som motsetter seg deling av egne læremidler av ulike årsaker.

3. Posisjon og motivasjoner: Det bør gjennomføres et genuint arbeid i å forstå både arbeidsgivers og arbeidstakers posisjon og motivasjoner, og søke å finne løsninger som gagner begge parter

4. Rettigheter som salderingspost: De ansattes juridiske rettigheter ikke skal være en salderingspost i denne letingen etter nye muligheter og handlingsrom for NTNU

5. Balanse og uten press: Deling, gjenbruk og flerbruk av læringsressurser som en ansatt har utviklet selv og som kan defineres som et åndsverk må være basert på lyst

6. Åpenhet: NTNU bør være åpen og transparent rundt egne ønsker og avtaler som inngås med grupper eller enkeltpersoner

7. Undervisningsbasert forskning og utvikling: Et ønske om å dele egen opphavsrettslig beskyttet læringsressurs kan være motivert av et ønske om å drive undervisningsbasert forskning på veien til merittert underviser, førstelektor e.l.

8. Forventningspress: Deling av læringsmateriell blant de som ønsker det, kan skape et forventningspress overfor de som ikke kan eller ønsker å dele. Det må søkes å motvirke uheldige sideeffekter av denne situasjonen

9. Undergraving: Den ansatte skal ikke presses inn i en situasjon som vanner ut retten til eget åndsverk knyttet til læremateriell gjennom å pålegges å lage læremateriell med lav verkshøyde eller innleide andre ressurser slik at arbeidsgiver automatisk overtar alle rettighetene til materiellet

10. Innsikt om bruk: Det er rimelig at den ansatte som bidrar med deling av et læremidler får innsikt i hvilke påvirkning/fordeler/muligheter dette skaper for studenter og arbeidsgiver. Det må legges til rette for at ansatte kan gis innsikt som muliggjør bl.a forskning på eget arbeid

11. Retningslinjer og ikke arbeidskontrakt: En rimelig bruksrett skal avtales med hver ansatt og kan ikke være en overordnet rotfestet plikt i en arbeidskontrakt. Ansatte kan ha ulike grunner for at deling er umulig. En ansatt som bruker røntgenbilder av sine pasienter i sin egen undervisning kan av åpenbare grunner ikke dele. En lignende situasjon kan gjelde andre undervisere som kommer fra andre praksisfelt

12. Læringsmoduler som pressmiddel: Dersom en ansatt velger å stanse delingen av en læringsressurs, så må kolleger eller studenter som rammes av denne beslutningen gis rimelig mulighet til å finne et annet alternativ

13. Sanksjoner overfor de som ikke deler: Det kan ikke forekomme sanksjoner av ansatte som ikke deler. Det gjelder også den følelsen av gapestokk som kan komme av en overdreven belønning/feiring av ansatte som velger å dele

14. Makt 2: Læremidler som er undervisers åndsverk, tar den ansatte med seg ut døra når man avslutter arbeidsforholdet, med mindre den ansatte har samtykket til noe annet (og uten at det er brukt utilbørlige pressmidler). Det må sikres en rimelig mulighet til å kontrollere at overtramp ikke skjer her, bl.a. på grunn av maktubalansen i forholdet mellom NTNU og den enkelte ansatte

15. Sammensatte læringsmoduler: En læringsmodul kan være sammensatt av opphavsrettsbeskyttede læringsobjekter fra ulike opphavsmenn vil være ekstra krevende å håndtere fra et rettighetsmessig standpunkt. I slike situasjoner kan små læringsobjekter rettighetsklareres og byttes ut ved behov, f.eks når den ansatte slutter

16. Tydelig på opphav og rettigheter: Alle læringsmoduler og - objekter skal inneholde tydelig informasjon om opphavsmann, delings- og bruksrettigheter. Lisensiert innhold skal inneholde tydelig informasjon om innholdet kan bearbeides og eventuelt deles videre

17. Monokulturell vs flerkulturell avtale: Det bør søkes å lage flere ulike delingsbetingelser/regimer for å legge til rette for ansatte som kan trenge ulike betingelser for å dele. Én modell eller lisensregime vil neppe passe alle

18. Åpenhet: Fremforhandlede avtaler om betingelsene for deling av læringsressurser bør i størst mulig grad være offentlige

19. Læremidler som gisler: Det må lages retningslinjer som sikrer at ansatte ikke kan bruke sine delte læremidler som urimelige spekulative gisler, f.eks. under lønnsforhandlinger

20. Selvstendig teknisk kontroll: Den ansatte skal gis kompetanse, praktiske og tekniske muligheter til å skape og styre deling og bruk av sine egne læremidler. Det må tydelig innvirke på innkjøp, oppsett, drift og opplæring i bruk av relevante systemer for læringsinnhold

21. Bruksdata tilbake til opphavsperson: Et minimum av anonyme data om bruken av delte læremidler må flyte tilbake til opphavsmannen og være en del av premissene for deling. Det samme gjelder meldinger fra studentene om feil eller ønsker om forbedringer i læringsmateriellet som også bør være en naturlig del av NTNUs kvalitetssystem og sykliske forbedringsarbeid

Jeg håper med dette å ha starta diskusjonen og at mitt innspill det vil motivere andre til å bidra med andre synpunkter fra andre perspektiver slik at vi får prosessen videre.

I min neste og foreløpig siste ytring om digital tilrettelegging for læring kommer jeg med noen personlige betraktninger rundt de tekniske og teknologiske betingelsene for utvikling og deling av læringsressurser.