Rektorkandidatene svarer på de tillitsvalgtes spørsmål
I en felles ytring stiller de fire store fagforeningene ved NTNU fem spørsmål til de fire rektorkandidatene Øyvind Gregersen, Monica Rolfsen, Tor Grande og Jan Gulliksen. Sistnevnte ønsker ikke å svare. UA publiserer svarene i den rekkefølge vi fikk dem inn.
Monica Rolfsen, Tor Grande og Øyvind Gregersen under rektorkandidatdebatten på Litteraturhuset. Neste og siste debatt arrangeres førskommende tirsdag i Olavshallen.
Fakta
23. april: Tredje og siste rektordebatt
NTNU vs. de ansatte
Sted: Olavshallen, lille sal. Tid: tirsdag 23. april 19-20.30.
Utfordrere: Nora B Kulset og Aksel Tjora.
- Det er krevende tider for de ansatte. De blir ikke mindre krevende i årene som kommer. Så skal en gjennomgripende campussamling sluttføres. Hvilke utfordringer ser dere i dette bildet?
- Den økonomiske tommeskruen skrus til. Nå kan også statsansatte forskere og administratorer miste jobben. Hvordan lede et universitet hvor man kan måtte gå til oppsigelser?
- NTNU har teknologi og naturvitenskap som sin hovedprofil. Det er også et breddeuniversitet.
Spørsmål 1: Budsjettkutt
Vil du som rektor offentlig og tydelig utfordre statsråd
og regjering knyttet til de langsiktige konsekvensene av budsjettkutt og
kvalitetsreduksjon i UH-sektoren?
Gregersen: Ja, jeg mener at en viktig oppgave for
rektor er å synliggjøre konsekvenser av endringer i økonomiske betingelser og
andre rammebetingelser som påvirker universitetets evne til å oppfylle
samfunnsoppdraget. Rektor bør fremst jobbe i forkant av politiske beslutninger
for å påvirke kursen og gi råd til myndighetene.
Rolfsen: Både nasjonalt og globalt står vi overfor
formidable utfordringer, som spenner fra klimaendringer og fattigdom til
konkurranseutsatt industri og folkehelse. Disse kan bare løses gjennom
forskning, innovasjon og forskningsbasert utdanning. Da må vi ha rammebetingelser
som gjør at vi kan utføre samfunnsoppdraget. Jeg kommer til å si svært tydelig
fra om konsekvensene av budsjettkutt og kvalitetsreduksjon i UH-sektoren.
Grande: Ja, rektor skal stå opp for egen institusjon
og for sektoren generelt når rammebetingelsene endres i negativ retning. Det er
viktig å være tydelig på hvilke konsekvenser reduserte bevilgninger vil medføre
med tanke på vår kjernevirksomhet. For å opprettholde høy kvalitet i vår
utdanning og forskning må reduserte rammer føre til redusert total
aktivitet.
Spørsmål 2: Fakultet og institutt
Kan du bekrefte at din holdning er at fakultets- og
instituttnivået ved NTNU minst skal motta den samme andel av NTNUs budsjett i
fremtiden som i dag?
Gregersen: Her er det vanskeligere å være helt
konkret. Alle deler av NTNU kommer til å måtte kutte slik det ser ut nå. Slik
jeg ser det har fordelingen mellom drift av fakultet og institutt,
strategitiltak og drift av fellestiltak som eiendom vært rimelig fornuftig til
nå. I nedgangstider er det rimelig å se etter oppgaver som ikke er
kjernevirksomheten først når det skal kuttes. Jeg vil imidlertid trenge mer tid
til å sette meg inn i økonomi og tilstand til NTNU’s fellestjenester før jeg
kan svare ja eller nei på spørsmålet.
Rolfsen: Svaret på dette er definitivt ja.
Kjernevirksomheten foregår ved instituttene, og det er også den aktiviteten som
gir oss inntekter gjennom inntekstfordelingsmodellen.
Grande: I prinsippet ja. Samtidig er det viktig at vi
også evner å ivareta våre eiendommer, og det må felleskapet være med å betale
for. Vedlikehold og oppgradering av våre lokaler er viktig for arbeidsmiljø,
læringsmiljø og for å redusere vårt energiforbruk. Å finne en riktig balanse
hvor mye ressurser som skal allokeres til dette blir en viktig sak i tiden
foran oss.
Spørsmål 3: Fellesadministrasjonen
Vil du som rektor sørge for at fellesadministrasjonen har
tilstrekkelige ressurser i forhold til oppgaveporteføljen?
Gregersen: Ja, dette er et viktig mål. Kunsten er å
identifisere oppgaver som kan kuttes ut eller reduseres i omfang slik at vi har
god balanse mellom ressurser og oppgaver selv når ressursene minsker.
Rolfsen: Fellesadministrasjonen må ha ressurser til å
gjøre sine oppgaver. Men vi må se nærmere på oppgaveportefølje og ressurser, og
sikre at det er de viktigste oppgavene som blir prioritert.
Fellesadministrasjonens viktigste oppgave er å gi støtte til den faglige
aktiviteten som foregår på institutter og fakulteter.
Grande: Sammenlignet med de fleste andre universitet
i Norge har NTNU en beskjeden administrasjon målt per vitenskapelig ansatt. Av
den grunn er det viktig at vi ikke nedprioriterer administrasjonen, inklusive
fellesadministrasjonen, slik at vi unngår et misforhold mellom hva som
forventes av tjenester og hva som det er mulig å tilby.
Spørsmål 4: Forskningstid
Vil du som rektor beskytte forskningen ved NTNU og sikre
at reduksjon i den enkeltes forskningstid ikke blir løsningen på de økonomiske
utfordringer?
Gregersen: Ja, å opprettholde forskningstiden er et
sentralt mål for at NTNU skal hevde seg som et attraktivt og kvalitetsmessig
godt forskningsuniversitet i fremtiden. For å lykkes med dette er det helt
sentralt at andre oppgaver kan reduseres, for eksempel antall parallelle
studieprogram antall valgbare emner (særlig på høyere årskurs). Det blir også
viktig å forenkle rapportering og administrative rutiner ned til et nødvendig
minimumsnivå.
Rolfsen: I trangere tider må vi prioritere, og det er
den nye strategien som legger føringer på innretning av all vår virksomhet. Det
er mye å hente på strategisk samordning av studieportefølje og ikke minst
antall emner. Målet med en slik gjennomgang må være å gi tid og rom til
forskning. Vi skal fortsette å være et forskningstungt universitet, preget av
kvalitet, relevans og nysgjerrighetsdrevet forskning. Nedprioritering av
forskning betyr å kompromisse med kvalitet, det er uaktuelt for meg.
Grande: Å prioritere forskning høyt er helt sentralt
for vår utvikling og status som universitet. Det forutsetter at våre
vitenskapelige ansatte har tilstrekkelig tid til forskning. Dette er også helt
i tråd med anbefalingene fra kvalitetsmelding for forskning. Da må vi ta
nødvendige grep for å sørge for en god balanse mellom forskning og andre
oppgaver.
Spørsmål 5: Oppsigelser
Kan du bekrefte at din holdning er at oppsigelser av
ansatte er uaktuelt?
Gregersen: Oppsigelser ser jeg på som en absolutt
siste utvei som vi ikke bør bruke så sant det er mulig. Ved NV som jeg leder
har jeg vært tydelig på at vi skal klare nedbemanning og slanking av
virksomheten uten å måtte gå til oppsigelser. Ved NTNU har vi imidlertid
rammebudsjettering og hver dekan er ansvarlig for økonomien ved egen enhet. Det
enkelte fakultet kan dermed havne i en skvis det er helt umulig å løse hvis
rektor samtidig krever budsjett og resultat i balanse og nekter dekanen å bruke
oppsigelse som virkemiddel der hvor det er lovlig hjemmel for dette. Mitt mål
er imidlertid at vi skal ha god nok oversikt og forutsigbarhet i økonomien til
at langtidsbudsjett og bemanningsplan sammen med naturlig avgang kan brukes til
å styre lønnskostnadene.
Rolfsen: Vi går inn i trangere tider, og vi må nok
innse at vi må bli noen færre ansatte i årene fremover, ikke minst fordi
ungdomskullene reduseres. Mitt mål vil være at slik reduksjon skjer ved
naturlig avgang, gjennom permisjoner, sluttpakker eller andre tiltak.
Oppsigelse må være det siste tiltaket man tyr til.
Grande: Oppsigelse av ansatte er siste utvei i den
situasjonen vi nå står ovenfor med trangere økonomiske rammer og et behov for å
redusere lønnskostnader. Reduserte lønnskostnader kan oppnås over tid ved
stillingsstopp og naturlig avgang. For noen av våre fakulteter har den
økonomiske situasjonen imidlertid blitt så utfordrende at oppsigelser dessverre
ikke kan utelukkes.