NTNU vs. verden: Diskuterte alt fra ytringsfrihet til skolepenger

- Hvordan unngår den nye rektoren å bli politiker eller idiot?

Det spurte redaktør i Universitetsavisa Tore Oksholen på begynnelsen av debatten torsdag kveld, som bar tittelen «NTNU vs. verden». Som andre debatt i rekka på tre, sentrerte den rundt rektors rolle opp mot politikken og omverdenen.

UA erfarer: Fire rektorkandidater med til neste runde

- De gamle grekernes ord for en som ikke er interessert i politikk er idiotes. For en rektor ved Norges største universitet er det i beste fall naivt og tro at man kommer unna politikken. På den andre siden kan ikke en rektor agere på et vis som gjør at store grupper av NTNU-folket kjenner seg fremmedgjort, utdypet han.

Om akademisk ytringsfrihet

De tre kandidatene, som også deltok på forrige debatt, var dekan ved Fakultet for økonomi Monica Rolfsen, konstituert rektor ved NTNU Tor Grande og dekan ved fakultet for naturvitenskap Øyvind Gregersen.

En gjentagende spørsmål til de tre kandidatene under debatten var spørsmålet om akademisk ytringsfrihet. Etter den omfattende debatten om ytringsfrihet i tidligere år, var det bred konsensus blant kandidatene om å beskytte de ansattes rett til fri ytring.

Den danske rektorsøkeren har trukket seg

Øyvind Gregersen mente at det å komme med frimodige ytringer i seg selv var en handling som viste lojalitet til universitetet.

- Også når ansatte kritiserer universitetet er det så godt som alltid i den hensikt at de ønsker at man skal forbedre seg. Det synes jeg er bra, poengterte Gregersen.

Ifølge Rolfsen er selve lakmustesten på ytringsfriheten det å tolerere synspunkter som man selv er uenig i.

- Ytringsfriheten kommer aldri med et «men». Du burde til og med gi skryt. «Så bra at du går ut og sier hva du mener», sa hun.

Hva skal universitetet forske på?

Det var flere oppmøtte fra Scientist rebellion i salen under debatten. Et av spørsmålene kandidatene dermed fikk var om man som rektor burde si noe om hva universitetet ikke skal forske på, for eksempel petroleumsutvikling.

Ifølge Tor Grande er det ikke rektors jobb å gå ut med en fasit på om man skal slutte med visse typer forskning på universitetet. Han mener derimot det er viktig å legge til rette for prosesser der det kan diskuteres innad i organisasjonen.

Den norske professoren ved svenske NTH som vil lede NTNU

- På ett eller annet tidspunkt tar olje- og gassindustrien slutt. Dermed er det viktig for organisasjonen å begynne å tenke på hvordan dette skal skje, sa Grande.

Monica Rolfsen var tydelig på at det NTNU kan bidra med først og fremst skal være forskning og kunnskap.

- Vi kan godt mene noe personlig, men det er ikke vår jobb å mene noe som et universitet, poengterte hun.

Må jobbe for mer internasjonalisering

Selv om NTNU som universitet kan bidra med kunnskap i mange politiske diskusjoner, påvirkes også universitetssektoren av politiske beslutninger.

- Når en politisk beskultning vedgår oss, må vi være klare og tydelige på våre meninger, sa Rolfsen.

Internasjonalisering og NTNUs internasjonale ambisjoner var et tilbakevendende tema for kvelden. Flere av kandidatene var tydelige på at NTNU er nødt til å jobbe for mer, ikke mindre internasjonalisering.

- Norge er et lite land i verden med et veldig lite akademisk miljø. Hvis ikke vi har god kontakt med våre internasjonale samarbeidspartnere så kommer Norge til å sakke akterut, sa Gregersen, som er bekymret for utviklingen i norsk politikk, som blant annet innføringen av skolepenger.

Her ble Norges langvarige samarbeid med Nepal om utbygging av vannkraft trukket fram som noe skolepenger nå har blitt stukket kjepper i hjulene til.

«Verden var nok mer optimistisk da vi var studenter»

- Det blir konsekvenser jeg mistenker at politikerne ikke har tenkt på i det hele tatt, sa Gregersen.

Her mente Rolfsen at det var viktig at NTNU jobber for å påvirke, eller i det minste sørge for at det finnes stipender slik at studentene fra Nepal har en mulighet til å komme hit.

- Det lar seg ordne, men her må man ta noen viktige politiske valg, sa Rolfsen.