Mente programmet ble rasert, nå kan de juble enn så lenge

Blant annet gjennom to innlegg i Universitetsavisa har prosessen bak endringer i masterprogrammet i nanoteknologi (MTNANO) fått sterk kritikk. 

Prosessen satt i gang av dekanene ved Fakultet for naturvitenskap og Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk har spesielt fått kritikk for å gjennomføre store endringer på kort tid. 

NTNUs mest populære teknologistudieprogram raseres

Dekan ved Fakultet for naturvitenskap, Øyvind Weiby Gregersen, sier at de nå har besluttet at eventuelle endringer utsettes med et år. 

- Beslutningen henger jo til en viss grad sammen med kritikken. Vi er enige i at det har blitt ganske kort tid for å foreta betydelige endringer. Arbeidsgruppen som har blitt satt ned, skal få et noe endret mandat og så skal vi vurdere om vi bør endre sammensetningen litt, sier Gregersen.

- De som har vært kritisk vil fortsatt være uenig

Han slår likevel fast at det fundamentale premisset ikke har endret seg.

- Nanoteknologi-programmet må bli mer faglig fokusert. Det er for bredt sånn det er nå og overlapper med andre studieprogrammer vi har. De som har vært kritisk til akkurat det premisset vil nok fortsatt være uenig, selv om vi nå er enige i at prosessen bør forlenges, sier Gregersen.

Han legger til:

- Dette er et kostnadskrevende program der både NV og IV bruker betydelig mer, cirka seks millioner kroner, på dagens undervisning enn det finansieringen vi får fra staten betaler for. Vi er derfor nødt til å gjøre programmet mer kostnadseffektivt for å bidra til å løse de økonomiske problemene NTNU nå står i.

Betydelig dyrere enn andre 

Dekanen peker på det ansatte og studenter opplever som styrker ved programmet. 

- Det er blant annet mye, og dyr, laboratorieundervisning. Ikke alle laboratoriene koster det samme. Det er et betydelig dyrere studium enn andre sammenlignbare. Så er det klart at ikke alt vi gjør må lønne seg, men spesielt i disse tider kan vi ikke bruke mer enn inntektene på studieprogrammene til samme, sier Gregersen.

Han er klar på at det overgripende prosjektet ved NV nå er å redusere totalt mengder emner de må undervise, fordi de må nedbemanne med ti prosent av de ansatte . 

- Vi kan ikke undervise like mange emner som vi har gjort tidligere, da vil det spise opp all forskningstida til våre ansatte, så dette er en del av en stor endring i hele utdanningsporteføljen ved fakultetet for naturvitenskap, sier han og legger til:

- Det ekstra året vi nå har bevilget oss før endringer gjøres i Nanoteknologiprogrammet, gjør at vi kan få til en bedre vurdering av hvilken kompetanse de som går ut av det reviderte Nanoteknologiprogrammet skal ha og hvilken kompetanse vi skal gi i tilstøtende sivilingeniørprogram.

- Udemokratisk prosess

Professorene Catharina de Lange Davies og Pawel Sikorski ved Institutt for fysikk har vært tydelig kritiske til revisjonene. «NTNUs mest populære teknologistudieprogram raseres», skrev de i Universitetsavisa.

Nå er de glade for at det blir mer tid til å jobbe med det som de mener har gått alt for raskt.

- Vi oppfatter prosessen rundt forslaget om å endre studieprogrammet i nanoteknologi til et smalere studieprogram som udemokratisk, der to dekaner snakket sammen og foreslo at det skulle bli sånn. Vi er glade for at man nå får tid til å faktisk se på mulige konsekvenser av eventuelle endringer. For jeg tror akkurat den bredden som de vil ta bort er grunnleggende for vår evne til å rekruttere meget gode kandidater, slår Davies fast.

Hun er klar på at prosessen der konklusjonene allerede hadde kommet på forhånd og arbeidsgruppa bare fikk beskjed ovenfra om å sette opp en helt ny emneplan på seks uker var uholdbar. Hun mener gruppen framover må ha et mye mer åpent mandat.

- Manglet konkret info om innsparinger 

Sikorski satt i den opprinnelige gruppen. Han sier det var en kort prosess på tre ukers tid der de fikk møttes kun tre ganger. Dette med et mandat som la opp til dramatiske kutt. Både han og Davies vil blant annet gjerne se konkret hvor store innsparinger som kan oppnås ved endringer som foreslås.

- Det er ikke mulig å få til en god prosess på så kort tid. Før det kan bli snakk om endringer i programmet så må vi ha en reell prosess der det faktisk er mulig å ta informerte beslutninger, sier Sikorski.

Davies legger til at det er forståelse for at innsparinger er nødvendig i disse tider. 

- Vi er ikke imot endringer, men det må være en grundig prosess og endringer må være basert på en konsekvensanalyse.

Hun er imidlertid klar på at hun mener det er klart at man ikke burde legge til grunn et premiss om at bredden skal forsvinne fra programmet.

- Bredden er på en måte hele poenget med programmet. Og den tverrfagligheten er NTNUs varemerke, helt tilbake til gamle NTH. Dette er et program som er unikt i norsk sammenheng og derfor er det en dårlig idé å fjerne nettopp det som gjør det unikt, slår hun fast.

Det istemmer Sikorski.

- Det er hele poenget med programmet. Fjerner du bredden blir det veldig lik andre studieprogram, som for eksempel program som fysikk og matematikk eller elektronikk-programmene ved NTNU, samt flere studieprogram ved UiO.

- Hjelper ikke med en arbeidsgruppe om man alt har konkludert

Christian Bull Osmundsen, som studerer MTNANO, har også vært kritisk til prosessen. Han skrev et innlegg der han forklarte hvorfor spesielt kutt i studentenes renromsundervisning vil være problematisk.

Ytring

Jeg ser med bekymring på NTNUs endringer i min master

- Det er fasilitetene og utstyret som brukes. For at man skal kunne se på materialer i nanoskala, så må de isoleres fra støv og andre partikler. På renrom har man altså en infrastruktur som gjør at alle partikler flyter mot gulvet, og man må bruke egnede drakter. Et støvkorn på prøven ødelegger hele forsøket. Derfor kan ikke noe annet erstatte renrom, slår han fast.

Han sier det er en stor seier at eventuelle endringer utsettes.

- Jeg håper mandatet blir sterkt utvidet. Premisset har vært satt på forhånd om å bare kutte kostnader. Det er ikke så mye vits med en arbeidsgruppe om man allerede har konkludert. Jeg tror det kan være fornuftig med en mer helhetlig revisjon av programmet. Det tror jeg det har vært behov for lenge, sier han.

- Forskerfabrikk uten like

Han nevner blant annet at det finnes noen fag som har mye overlapp mellom enkelte fag og at det sånn sett kan bli repetitivt. Sånn sett kan en mulighet å spare penger være å helelr legge inn noen større emner fra andre program, men sørge for at man likevel beholder det som gjør utdanningen unik.

- Studiet er en forskerfabrikk uten like. Det er utallig mange Phd-studenter som kommer ut av programmet, så dette er viktig både for NTNU og alle de som ansetter forskere. Det er vanskelig å verdifeste i et budsjett