Vil slå sammen historieinstituttene

- Jobbet med gjenoppretting siden 2020, på tide å spørre hvor lenge man skal fortsette

Fakultetsledelsens forslag ble vedtatt mot to stemmer. Styret går nå inn for en sammenslåing av de to historieinstituttene fra august 2025.

Diskusjonen gikk over bordet ved Det humanistiske fakultet på Dragvoll.
Publisert Sist oppdatert

Saken er oppdatert 11.10 med resultatet fra avstemningen.

- Noen konflikter går aldri over, noen ganger må man innse det og leve med det, sa Olav Bolland da han la fram forslag som innebærer at de to historieinstituttene slås sammen.

Fakta

Historieinstituttene ved NTNU

Les tidligere saker om konflikten på UAs samleside.

Torsdag formiddag behandlet fakultetsstyret ved Det humanistiske fakultet en mulig sammenslåing av de to historieinstituttene. 

Litt over klokka 11 gikk styret til avstemning, og sluttet seg til Bollands forslag med en sammenslåing av dagens Institutt for moderne samfunnshistorie og Institutt for historie og klassiske studier fra 1. august 2025. 

Se fakultetsstyrets vedtak i sin helhet nederst i saken.

- Betyr ikke at instituttstrukturen blir ideell

Organisasjonsprosjektet Framtidens HF har pågått siden 2023 med mål om å redusere antall institutt ved fakultetet for å spare penger.

Samtidig har det pågått et gjenopprettingsarbeid ved det som fram til 2019 var Institutt for historiske studier. 

I dag har fakultetet syv institutter. Etter utredning av omorganisering til fire, fem eller seks institutter var det kun én instituttsamling som gjensto i forslaget. Settedekan Olav Bolland innstilte i forkant av møtet på å kun samle de to historieinsituttene.

- Her har jeg innstilt på at det blir seks institutt. Det betyr ikke nødvendigvis at insituttstrukturen da er ideell, slo Bolland fast.

- To eller tre institutter ideelt 

Dekanen gjorde det klart hva han selv tenker om organisering.

- Når jeg ser på antallet ansatte ved HF tenker jeg at to eller tre institutt hadde vært mer ideelt. I mitt hode er organiseringen ineffektiv, men det er andre ting som personalplanen som er viktigere å bruke tid på, åpnet dekan Olav Bolland med på møtet.

Han poengterte så det som også gruppen bak Framtidens HF påpekte, at å bare samle historieinstituttene ikke sparer nok penger. Her brukte han også eget fakultet, Fakultet for ingeniørvitenskap, som eksempel.

Olav Bolland synes Det humanistiske fakultet har alt for mange institutt, men foreslår i denne omgang bare å gå ned med ett.

- Det er noe penger å spare på å samle. Samtidig er det også ikke mulig å omorganisere seg ut av alle økonomiske utfordringer. Det er langsiktige utfordringer over alt på NTNU. Ved Fakultet for ingeniørvitenskap ser vi at vi må ned med stillinger på lang sikt. Det er også verdt å tenke på.

- Man har jobbet siden 2020 med gjenoppretting ved historieinstituttene, det er på tide å spørre seg hvor lenge man skal drive med det. Noen konflikter går aldri over, noen ganger må man innse det og leve med det, sa Bolland.

- Går ut over NTNUs omdømme

Han slo fast at man ikke kan la noen personlige konflikter gå utover utviklingen av organisasjonen.

- Dette går også utover NTNUs omdømme. Det snakkes om alt som foregår ved historieinstituttene. Det er også spørsmål om hvor attraktivt det er å komme til et institutt hvor man hører om at det bare er krangel.

Han viste også til praktiske grunner, for eksempel skal det snart ansettes instituttledere. Det er et spørsmål om man skal ansette en eller to. 

- Historiemiljøet bedre enn noensinne

Øyvind Thomassen, representant for de faste vitenskapelige ansatte i fakultetsstyret, tok så ordet. I forkant hadde han meldt at han ville presentere et motforslag som går inn for å ikke samle historieinsituttene.

- Vi trenger en mest mulige ryddig organisasjon. Vi skal være gode, og vi skal være best. Det jeg synes er uheldig er at organisasjonsprosjektet har blitt blandet sammen med gjenopprettingsarbeidet. Argumentene blandes sammen. Det er uklart hva som er målet. Er målet av vi skal ha gode historiemiljøer igjen, spurte Thomassen retorisk, før han slo fast:

- Det har vi allerede. Historiemiljøet er mye bedre enn det noensinne var før konflikten, slo Thomassen fast.

Øyvind Thomassen fremmet et forslag mot dekanens innstilling.

Han slo fast hvorfor han fundamentalt synes det er for tidlig med en samling.

- Det er en del mellommenneskelige prosesser som enda ikke har blitt tatt tak i og som jeg ikke opplever tas på alvor i denne samlingsprosessen. Så er det klart at delingen har gått veldig bra, det er dumt å ødelegge suksess, sa Thomassen.

Han stilte også spørsmål ved hvor mye penger det virkelig er å spare på en samling. 

- Veldig forsiktig vei videre

Diskusjonen rundt styrebordet reflekterte de eksterne styremedlemmenes understreking av behovet for økonomiske synergieffekter, samt at det får være grenser for hvor lenge en konflikt kan få legge føringer på instituttstrukturen. Tilhengerne av fortsatt deling framhevde at historiemiljøene fungerer godt i dag, og spurte hvorfor man skal endre noe som funker.

Karen Espelund, eksternt styremedlem, ga Bolland sin støtte i at konflikten har fått pågå lenge nok.

Karen Espelund pekte på at det er få steder man ville brukt såpass lang tid på gjenoppretnignsarbeid som man har gjort ved NTNU og historieinstituttene.

- Man må spørre seg hvor lenge dette skal få lov til å fortsette, sa hun.

Studentenes representant Synne Svarstad Hanslien spurte om hvor det store bildet blir av. 

- Jeg synes det er synd at man her bare snakker om historieinstituttene. Jeg er veldig uenig i punktet om å skrinlegge hele forslaget, sa hun.

- Det som bekymrer meg med forslaget som det ligger nå, er at om man ikke går for sammenslåing, vil miljøet bli enda verre. 

Går inn bakveien

- Siden arbeidsmiljøene ved begge institutter er forsvarlig, er jeg bekymret for at man går bakveien inn til å slå sammen disse instituttene ved å gjøre det gjennom Framtidens HF, og konsekvensene det kan få, sa stipendiat og styremedlem Else Barring Berggren.

Elise Barring Berggren pekte på at det har vært store faglige suksesser ved de delte instituttene og foreslo å la ordningen fungere enn så lenge.

Jostein Moen, eksternt styremedlem fra Sintef, uttrykte bekymring for den statlige finansieringen av UH-sektoren.

Jostein Moen var enig med Olav Bolland om at det er lurt med større institutt.

- Det er ikke nødvendigvis fornuftig med mange små institutter. Mitt utgangspunkt er at en samling nå er fornuftig. Jeg er helt enig i Bollands synspunkt om at ansattes følelser ikke kan få gå ut over utviklingen av organisasjonen.

- Jeg opplever at forslaget som foreligger representerer en veldig forsiktig vei videre, sa styreleder Tanja Storsul fra Oslomet. Hun brukte ord som klokt og varsomt i sin videre beskrivelse av forslaget.

- En endring må skje, sa hun, og viste til behovet for å etablere en bærekraftig økonomi for fakultetet.

Styreleder Tanja Storsul anbefalte styret å velge Olav Bollands forslag.

Bolland: - Ikke krig

Øyvind Thomassen poengterte at det var forslaget om å slå sammen historieinstituttene som han mener må skrinlegges.

Til Bollands vektlegging av fordelene med store fagmiljøer vistge han til ulike forskningskulturer. 

- Innen naturvitenskapelig forskning er det ofte behov for store institutter for å etablere forskningsmiljøer med nødvendig gjennomføringskapasitet. Ved små fagmiljøer er situasjonen annerledes. Store enheter er ikke nødvendigvis gunstig for den faglige utviklingen.

Bolland gjentok sitt syn på fordelene med større enheter.

- Synergieffektene er betydelige. Jeg er overbevist av egen erfaring av større administrasjoner gir mye bedre støtte til driften ved organisasjonen. Så har jeg stor tillit til at de ansatte vil sørge for et godt arbeidsmiljø ved et nytt, felles institutt. Det blir ikke krig.

Vedtatt mot to stemmer

Litt over klokka 11 gikk styret til avstemning. Forslaget som Bolland presenterte ble lagt fram med noen tillegg, gjengitt under. Dette forslaget ble vedtatt mot representantene Øyvind Thommesens og Elise Barring Berggrens stemmer.

  • Styret ber om at det videre arbeid med arbeidsmiljø ved de berørte institutter får stor oppmerksomhet i den videre prosessen.
  • Fakultetsstyret slutter seg til dekan Olav Bollands vurdering og innstilling og ber om at det blir forberedt en sak til NTNUs styre om å foreta følgende endring i instituttstrukturen ved Det humanistiske fakultet: Dagens Institutt for moderne samfunnshistorie og Institutt for historie og klassiske studier slås sammen til ett institutt fra 01.08.2025 i samsvar med modellen skissert i pkt. 6.2 i notat av 22.08.2024 fra dekan. Sammenslåingen innebærer felles instituttleder, en kontorsjef og felles administrasjon. Ved opprettelsen av det nye instituttet videreføres dagens institutt som faglige enheter ved det sammenslåtte instituttet med hver sin nivå-4-leder med eget budsjett og personalansvar.
  • Styret ber om at det videre arbeid med arbeidsmiljø ved de berørte institutter får stor oppmerksomhet i den videre prosessen. Forberedelsene til sammenslåingen, i tråd med NTNU-styrets vedtak i S-sak 15/2024, videreføres ved og i regi av de berørte instituttene. 
  • Fakultetsstyret ber om at instituttlederne ved Institutt for moderne samfunnshistorie og Institutt for historie og klassiske studier arbeider fram et forslag til navn på det nye instituttet som skal følge saken til NTNUs styre.
  • Fakultetsstyret understreker behovet for å prioritere arbeidet med sammenhengen mellom langtidsbudsjettet, strategisk personalplan og framtidas studieportefølje for å sikre et langtidsbudsjett som går i balanse. Dette inkluderer også en gjennomgang av den administrative organiseringen ved fakultetet med sikte på best mulig ressursutnyttelse, samarbeid og samhandling. Fakultetsstyret ønsker jevnlige oppdateringer om dette arbeidet.

Følg UA på Facebook og Instagram.