Ministeren ga KI-løfter: – Innen 2030 skal Norge bli verdens mest digitaliserte land

I den åpne forelesningen presenterte ministeren regjeringens nye digitaliseringsstrategi og målene regjeringen har satt for perioden fram mot 2030.

- Innen 2030 skal Norge bli verdens mest digitaliserte land, sa ministeren, og utdypet: 

- Norge kan bli verdensledende på bruk av kunstig intelligens innenfor områdene hvor vi allerede er gode, som maritim sektor, havbruk og helseteknologi. Vi kan også bli gode på trygg og etisk bruk av kunstig intelligens fordi vi er et samfunn med høy grad av tillit og kan gjøre dette på en skikkelig måte. 

Det skriver Uniforum.

Lover hurtigspor for kunstig intelligens-lov i Norge

Forelesningen ble arrangert av Integreat – Norsk senter for kunnskapsdrevet maskinlæring, og planen er at Digitaliseringsforelesningen skal bli en årlig tradisjon hvor ansvarlig minister på feltet gjør opp status for regjeringens arbeid med digitalisering hvert år. 

Forskerne som deltok i den påfølgende paneldiskusjonen, savnet imidlertid mer om hvordan regjeringen vil bidra til forskning. 

- Jeg synes det er relativt lite om forskning i den strategien. Vi kan kun få den typen spisskompetanse ved at vi er tett knyttet til forskning, sa professor Lilja Øvrelid som leder språkteknologigruppen ved Integreat.

Må holde tritt med selskapene

Øvrelid mener det er viktig at utviklingen av kunstig intelligens ikke blir overlatt til de store teknologiselskapene. 

- Vi ser at de store teknologiselskapene saumfarer området etter ph. d.-kandidater, og vi trenger kompetanse på det nivået. Vi må passe på at Norge ikke bare blir en bruker av teknologien, men faktisk er i forkant, poengterte hun.

Hun viste også til at universitetene har en viktig rolle i å lære opp folk til å bruke kunstig intelligens i yrkeslivet. 

- Når det gjelder mer bruksrettet kompetanse har vi også en rolle på universitetet. Vi tilbyr digitaliseringsfag til alle som tar en bachelor på UiO, så man kan få en bachelor i sosiologi med digitaliseringskompetanse.

Lover forskningssatsing

Tung erkjenner at noen av de tiltakene som skisseres i den nye strategien trenger konkretisering, men det lover hun at kommer senere. 

- Da jeg begynte arbeidet med strategien sa jeg ambisiøst at den skal være på ti sider. Vi må tørre å komprimere og fortelle hva det virkelig handler om. Vi skjønte fort at det var vanskelig, men ingen kapitler er på en måte skrevet helt ut, konstaterer hun. 

Lover taktskifte i digitaliseringen

Tung lover at i tiden framover vil regjeringen komme med mer konkrete planer for hvordan forskningsmiljøene skal støttes. 

- Forsknings- og høyere utdanningsministeren har ansvar for forskningssystemet og kommer med flere meldinger i tiden framover, sa hun, og pekte også på at regjeringen har bevilget en milliard kroner til forskningsmiljøer som jobber med kunstig intelligens. 

- Vi må satse på grunnleggende forskning, anvendt forskning og næringsrettet forskning innenfor digitalisering bredt. Det er derfor KI-milliarden har kommet på plass, og så blir det spennende å følge med framover på hvem som får og ikke får.

Disse pengene ble utlyst tidligere i år, og regjeringen har også varslet at det skal opprettes inntil fem forskningssentre for kunstig intelligens. 

Skal bygge felles «grunnmodell»

Regjeringen lover også at de skal bygge det hun omtaler som en nasjonal infrastruktur for kunstig intelligens. Denne infrastrukturen skal blant annet innebære kapasitet for tungregning som blir stilt til disposisjon for forskningsmiljøer og offentlig sektor. 

- Vi skal utvikle en norsk grunnmodell som vi kan bygge språkmodeller oppå og øke kapasiteten for tungregning. Vi vet at særlig i forskningsmiljøene, har man stort behov for den tungregningskapasiteten, sa Tung. 

Frykter svekket tillit til systemet

I debatten pekte postdoktor Camilla Lingjerde i statistikk og datavitenskap ved UiO på flere mulige problemer med bruk av kunstig intelligens, som kan oppstå hvis man ikke går inn for å unngå dem. 

- For min generasjon tror jeg jeg KI er både spennende og urovekkende. Jeg tror det er mye bekymring for effekten KI kan ha både på demokratiet og samfunnsmessige verdier. Det er kanskje spesielt mye bekymring rundt bruken av utransparente og potensielt urettferdige algoritmer, og jeg tror dette kan svekke tilliten til det systemet som er ventet å bistå oss, sa Lingjerde. 

- Kina er en gigant - Europas hegemoni er i ferd med å falle

Tung sa seg enig. 

- KI er, på samme måte som andre teknologier, verken bare bra eller bare dårlig. Så at vi klarer å ha styring og kontroll og regulere og passe på er helt avgjørende. Hvis ikke mister vi tilliten i samfunnet vårt, kommenterte hun. 

– Er mulig å styre utviklingen

Ministeren er imidlertid helt sikker på at en slik utvikling kan unngås.

- Gjennom alle teknologiske skifter er det noen som har hevdet at det er umulig å styre utviklingen, men det nekter jeg å forholde meg til. Det er mulig å styre samfunnsutviklingen. Det er det politikken handler om, og da må vi styre den i en sånn retning at det bidrar til fundamentet i samfunnet vårt. Vi må ha selvtillit på vegne av verdiene vi ønsker oss og ha klarsynthet til å ta imot mulighetene. 

Dersom ikke samfunnet får til å ta styring, har Tung spesielt to bekymringer. 

- Når vi tar i bruk KI, kan det gå på bekostning av personvernet. Personvernet er ingen detalj, og vi kan ikke kaste personvernet ut av vinduet når vi tar i bruk teknologien, konstaterte hun.

NTNUs Copilot-rapport møter kritikk

Den andre bekymringen handler om diskriminering. 

- Når vi skal ta i bruk KI-modeller i hele offentlig sektor, kan vi ikke godta at de diskriminerer.

Tung mener satsingen på felles teknisk infrastruktur, som regjeringen har varslet, også bidrar til å løse disse problemene. 

- Når vi bygger en grunnmodell, kan vi legge prinsipper til grunn om at den skal være transparent og åpen, konstaterte Tung.