- Å skrive doktorgradsavhandling er et maraton, dette er en stein i skoen

I 2023 ble Erik Hofsbro ansatt som stipendiat ved NTNUs Institutt for arkitektur og planlegging. Som nyansatt stipendiat ved NTNU er prosedyren at man skal søke opptak til PhD-programmet innen tre måneder etter ansettelse.

Det gjorde også Hofsbro, men det skulle bli begynnelsen på en humpete og lettere absurd start på stipendiatperioden. For selv om han hadde blitt vurdert som kvalifisert av ansettelseskomitéen, innstilt som nest beste kandidat og dernest ansatt, mente doktorgradsutvalget at Hofsbro ikke var kvalifisert.

Grande mener KD er for opptatt av å senke nivåkrav

Grunnen til dette var at i løpet av tiden mellom søknaden til doktorgradsprogrammet i arkitektur og ansettelsen, hadde karakterkravet skjerpet seg fra 3,5 til 3,8. Dermed hadde Hofsbro, med 3,65 i snitt, plutselig for dårlig karaktersnitt.

- Jeg fikk beskjed om at jeg ikke hadde gode nok karakterer fra mastergraden, til tross for at jeg hadde blitt ansatt av en sakkyndig komité. For å kvalifisere meg, måtte jeg derfor ta et kvalifiseringsemne på 7,5 studiepoeng.

Vanskelig å forstå motivet

Alle stipendiater må ta minst 30 studiepoeng som en del av opplæringen sin, men emnet Hofsbro ble bedt om å ta måtte komme i tillegg til de ordinære 30 studiepoengene.

- Det spesielle med saken er at de nye kravene har blitt framsatt etter ansettelsen og dermed ikke inngått som en del av utlysningen, vurderingen eller kontrakten. Der er man nok i sin fulle rett til å gjøre, men da må man også ha en plan for hvordan man skal håndtere utfordringer som disse. 

Hofsbro mener det er høyst uklart hva som er intensjonen med å bruke kvalifiseringsemner i hans tilfelle. 

- Kvalifiseringsemner brukes for å tilegne seg nødvendig kunnskap og bli kvalifisert for doktorgradsstudiet, i de tilfeller hvor man har en utdanning som ikke er direkte relevant for området som man skal forske på. 

Kjønnspoeng har ikkje bidratt til fleire gutar på psykologistudiet

Men i Hofsbros tilfelle vil man i stedet bruke kvalifiseringsemner til å heve karaktersnittet. Det mener Hofsbro er feil bruk. Uten gode nok karakterer skal man gjøres til gjenstand for en særskilt vurdering, ved å se på tidligere publikasjoner eller annet som kan vise at man er tilstrekkelig kvalifisert, ikke ved å ta i bruk kvalifiseringsemner.

Hofsbro ble forøvrig også underlagt en særskilt vurdering, med positivt utfall, uten at det har unndratt ham fra kravet om å ta kvalifiseringsemne. Men Hofsbro er ikke bare uenig bruken av kvalifiseringsemner, for hva verre er, vil ikke kvalifiseringsemne kunne løfte karaktersnittet tilstrekkelig.

-  Da skjønner jeg ikke hva som er tenkt, sier Hofsbro.

Vil ikke oppnå nødvendig karaktersnitt

Kravet som stilles fra doktorgradsutvalget, er at Hofsbro må finne et teori- eller kunnskapsemne på masternivå på 7,5 studiepoeng hvor han må oppnå karakteren B eller bedre.

Men selv ikke en A i et emne på 7,5 studiepoeng vil kunne heve karaktersnittet tilstrekkelig. 

- Jeg har et karaktersnitt på 3,65, som var over det tidligere kravet på 3,5. Men så skjerpet de kravet til 3,8. Jeg ville nok måttet ta et helt semester i tillegg for å høyne snittet tilstrekkelig, men blir altså bare bedt om å ta et 7,5 poengsemne. 

Hofsbro har likevel bitt i det sure eplet og lagt inn et kvalifiseringsemne til høsten, og i samråd med veilederen har han lagt inn og fått godkjent et emne han selv har vært faglærer i.

- Jeg syntes jo hele greia var for absurd. Jeg trodde ikke at jeg kom til å få det godkjent, men når den skriftlige godkjennelsen kom fra prodekanen visste jeg ikke om jeg skulle le eller grine.

Føler et ansvar for å stille spørsmål 

Etter langvarige diskusjoner med både fakultetsadministrasjonen, studieprogramleder og prodekan for forskning har ikke Hofsbro nådd frem med klagene. Han har også vært i kontakt med tillitsvalgte og Dion, stipendiatenes interesseorganisasjon, men heller ikke det har ført frem. 

Hofsbro er ikke den eneste som har blitt rammet av krav om kvalifiseringsemner, men ikke alle har vært villige til å ta kampen. 

- Jeg vet om andre som også har ønsket å ytre seg kritisk til det de har opplevd som stipendiater, men som ikke har gått videre med det i frykt for mulige konsekvenser både for de som stipendiater og som mulig fremtidige arbeidssøkere. Man vet ikke hvordan det kan påvirke en, sier han.

Hofsbro synes også selv at det er krevende å stikke seg frem på denne måten og dersom han hadde kommet inn som en ekstern kandidat, med ønske om en fast stilling, så hadde han nok ikke stukket nakken ut i samme grad.

Likevel føler han et spesielt ansvar for å stille kritiske spørsmål, fordi han allerede har en fast stilling ved instituttet. 

- Jeg har hatt en lang fartstid her. Jeg tok en femårig master i arkitektur ved dette instituttet og etter det begynte jeg som vitenskapelig assistent på arkitekturprogrammet. Jeg jobbet der i tre år før jeg ble nestleder for undervisning og læringsmiljø. Siden har jeg hatt en fast stilling som universitetslektor og har jobbet og undervist på både master- og bachelornivå før jeg søkte på denne stipendiatstillingen. 

Stipendiater står i sårbare posisjoner

Nå har Hofsbro permisjon fra stillingen som universitetslektor og anser derfor seg selv som å stå i en særskilt posisjon som gjør at han kan påkoste seg å stille noen kritiske spørsmål. 

- Men hvor mye bråk skal man lage? Jeg får kanskje ikke gjort så mye med det nå, men man kan jo undre seg over om dette er et enkelttilfelle eller om det skjer andre steder. Stipendiater har ikke noe verneombud og står i sårbare stillinger, sier han. 

For å imøtekomme kravene om teori- og kunnskapsemner har Hofsbro også måttet gjøre endringer i opplæringsdelen. I tillegg til det ekstra emnet på 7,5 studiepoeng, skal han også ta 20 studiepoeng i teori- og kunnskapsemner. 

- På papiret blir jeg mer fulltidsstudent enn stipendiat denne høsten, og med alle endringene og påleggene som er gjort vil jeg nok fort nærme meg den anbefalte grensen på 45 studiepoeng totalt for en doktorgrad. 

Hofsbro er bekymret for hvilken påvirkning det vil kunne ha for progresjonen av doktorgradsarbeidet generelt eller hva den økte arbeidsbelastningen vil medføre for ham personlig.

 - Det nok for tidlig å si, men det gjør jo ikke situasjonen noe enklere.

Tror du at du kan få nytte av å ta emnet? 

- Ja, altså for min del er det ikke så farlig å ta et ekstra emne, spesielt siden dette er et emne jeg kjenner. Men det gir en avmaktsfølelse, også er det jo tidkrevende. Å skrive en doktorgradsavhandling er litt som å løpe en maraton, og nå har jeg i tillegg blitt gitt en stein i skoen. 

Svar fra doktorgradsutvalget

UA har spurt PhD-utvalget ved Casper Boks om kommentar, men han henviser til prodekan for forskning ved AD-fakultetet, Eli Støa.

Støa sier hun ikke vil gå inn i enkeltsaker, men uttaler seg på generelt grunnlag.

- Det stemmer at vi har innført strengere krav. Dette har vi gjort for å styrke PhD-utdanningen, og sikre oss at studentene er best mulig kvalifisert. 

Støa sier at strengere karakterkrav er ett av flere elementer i NTNUs lokale retningslinjer som ble vedtatt tidlig i 2023, etter en høringsprosess på instituttene.

- De nye retningslinjene medfører at enkelte må ta et kvalifiseringsemne når de har karakter under 3,8. Men det er ingen regel uten unntak, vi ser også på bakgrunn og erfaring og gjør en helhetsvurdering, sier Støa. 

Hun sier at de nye retningslinjene skal evalueres i løpet av kommende år.

Brukes det skjønn i disse sakene, og overkjører de administrative kravene faglige vurderinger?

- Det gjøres en faglig vurdering i hvert enkelt tilfelle. Men jeg skjønner at det kan oppleves frustrerende for enkelte. Vi vil se på erfaringene, om de nye reglene kan ha slått feil ut, sier hun.