Grande mener KD er for opptatt av å senke nivåkrav

- Vi har merket oss en liten nedgang i gjennomføringen på normert tid for bachelorgrader i 2023, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Ivar B. Prestbakmo. 

For første gang på ti år er det nå færre som gjennomfører treårige bachelorgrader på normert tid. Det går fram av tilstandsrapporten for høyere utdanning i 2024, som ble publisert i juni.

- Andelen som gjennomfører bachelorgrad på normert tid, økte fra 47 prosent i 2014 til 54 prosent i 2023. I 2023 gikk andelen som gjennomførte bachelorgrad på normert tid, ned for første gang i den siste tiårsperioden, heter det i rapporten.

Nedgangen forklares med at 2020-kullet var det første kullet som begynte på utdanningen under koronapandemien.

Også NTNU har merket seg en liten nedgang sammenlignet med «koronakullet», men dersom man sammenligner med «normale» tall, har gjennomføringtallene holdt seg stabil, og utviklet seg i positiv retning.

Flere som gjennomfører på normert tid enn for 10 år siden

For NTNU viser tallene fra HK-dir at det har det vært en nedgang i antall studenter som gjennomfører bachelorgraden på normert tid i 2023 sammenlignet med 2021, som var året med best gjennomføring over den siste tiårperioden. Nedgangen er på et par prosentpoeng, fra 56,82 til 54,91 %. 

Men dersom man tar en titt på hele tiårsperioden, ser man at det har vært en stabil økning siden 2014 på hele 10 prosent, fra 44,32 til 54,91.

Tor Grande, rektor ved NTNU, sier at man har hatt fokus på gjennomføring i lang tid. Han mener også at økt fokus gir frukter. 

- Vi ser at der vi setter inn fokus, skjer det bedringer, men det er et kontinuerlig arbeid. Kvalitetsmeldingen gjennomsyrer mye av det vi tror virker på lang sikt, blant annet læringsmiljø, psykososialt arbeidsmiljø og mottak av studentene, sier han.

Likevel høres ikke tallene voldsomt flotte ut. Bare litt over 50 % av studentene evner å fullføre en bachelorgrad innen tre år, og slik har det holdt seg lenge. 

Hva skyldes det? 

- Det er godt spørsmål. Vi ønsker å vite det, men jeg mistenker at det ikke finnes et klart svar. Studentøkonomi er nok en viktig faktor. Vi vet at når studenter som må jobbe mye på si, så får det utslag for tiden man bruker. Under pandemien så vi også hvor viktig det var med psykososiale arbeidsforhold, sier Grande.

Ingen er tjent med høyt frafall

Grande mener likevel at man kan diskutere hvor dramatisk tallene egentlig er. De inneholder alt fra de som skifter studium, utdanningsinstitusjon, studenter som starter opp må mer enn ett studieprogram, studenter som har fått korte utsettelser på eksamen og forsinket sensur, for å nevne noe. Det gjør det ikke helt enkelt å konkludere, spesielt når man skal bryte det ned til institusjoner.

- Et høyt frafall er ingen tjent med, men man kan diskutere hva som er et «naturlig» tall her. Noen har vært kritiske til å fokusere for mye på dette og har heller sett på det som et sunnhetstegn at studenter skifter mening underveis. Er det så dramatisk at et ungt menneske bruker fire år på en grad, i stedet for tre? Vi må akseptere at en del studenter tar seg tid. Det kan ikke ses på som noe usunt.

Dette er tala frå opptaket

Samtidig er han klar på at lave gjennomføring ikke er god butikk.

- I en ideell verden skulle alle ha fullført på normert tid. Det er klart at det er en økonomi i dette. Man har en forventning om studentpopulasjon, og hvis man alltid bommer på det så er det problematisk. Vi får penger knyttet til studieprogresjon, så hvis alle bruker mer tid, så blir det mindre penger inn. 

Hva kan man gjøre for å bedre studentenes evne til å gjennomføre på normert tid? 

- Vårt perspektiv er at vi må gjøre vår del for at studentene skal føle seg motiverte til å gjennomføre. Hvis vi informerer studentene godt om hva de vil møte, så vil kanskje også sannsynligheten for ombestemmelser underveis bli mindre. Men at studentene er litt usikre, det tenker jeg at det er en del av vårt demokratiske samfunn. Det er ikke samfunnet som skal bestemme hva et ungt menneske skal bli.

Karakterkrav er viktig for gjennomføring 

Grande tror også at karakterkrav kan ha mye å si for gjennomføring. Når karakterkravet er høyt, vet man at de som kommer inn er motiverte og har god gjennomføring.

- Det er ikke noen hemmelighet at karakterkrav har mye å si, og det er en av grunnene til at vi har hatt et ønske om nivåkrav. Forsknings- og høyere utdanningsministeren har vært krystallklar på at nivåkrav på sykepleie og lærerutdanning ikke er bra. Det har vi vært uenig i, og derfor har vi heller ikke tatt bort det kravet i år, selv om vi hadde mulighet til å søke om det. 

Ikke aktuelt med dispensasjoner for lærerutdanninger ved NTNU

Men statssekretær Prestbakmo er mener at man ikke kan trekke konklusjoner om sammenhengen mellom nivåkrav og gjennomføring. 

-  Vi vet ikke at det er en ren korrelasjon mellom innføringen av nivåkrav og gjennomføring av utdanningen. Det vi vet er at nivåkravene hindrer svært motiverte søkere fra å starte på en lærerutdanning. Å gi dispensasjon fra nivåkravet for opptak endrer ikke kravene for å gjennomføre utdanningen. Vi har åpnet opp for dispensasjon fra kravene slik at søkere ikke bruker unødvendig mye tid og krefter på å forbedre karakterer, sier Prestbakmo.

Ikke klart tall på om søkere var kvalifiserte

- Opptaket er ennå ikke ferdig, så det er for tidlig å vite noe om de søkerne som har fått opptak via de lokale opptakene til lærer- og sykepleierutdanningene. Dette vet vi først når universitetene og høyskolene har sendt ut alle sine tilbud og fått svar fra alle som har fått tilbud. Hvem som møter på studiene nå i august vet vi først når institusjonene rapporterer inn til høsten, fortsetter Prestbakmo.

Prestbakmo synes ikke å mene at gjennomføringsprosenten er dramatisk eller bekymringsverdig. 

- Vi har merket oss en liten nedgang i gjennomføringen på normert tid for bachelorgrader i 2023. HK-dir peker på at en mulig forklaring på nedgangen er at 2020 var et pandemiår. Da var det spesielt høy søking til høyere utdanning, og det kan ha vært enkelte med lavere motivasjon enn normalt som startet å studere. I tillegg var akkurat disse studentene de første som fikk restriksjoner i studiehverdagen allerede fra første semester i studieløpet.

Prestbakmo mener det vil bli viktig å følge med på om årets tall er et unntak fra en ellers positiv utvikling de siste årene, eller om det er snakk om en mer varig trend. 

- I alle tilfelle er det universitetenes og høyskolenes arbeid med studiekvalitet som vil være det viktigste tiltaket for å sørge for at trenden med økt gjennomføring fortsetter. Det er viktig at alle studenter opplever kvalitet og trivsel i studiehverdagen. At dette har lidd under pandemiårene, er det ingen tvil om. Universitetene og høyskolene jobber hardt for å sikre god studiekvalitet og trivsel, og vi følger dette tett opp fra departementets side, avslutter han.