Mange hensyn å ta i driften av NTNUs ventilasjonsanlegg

Ventilasjon og hvordan driften av anleggene foregår ved NTNU er blitt aktualisert i to leserinnlegg i Universitetsavisa av henholdsvis Kåre Johansen ved Institutt for samfunnsøkonomi og Arve Hjelseth ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap. Johansen og Hjelseth stiller gode spørsmål som vi i NTNU Eiendomsavdelingen ønsker å svare på.

Felles for begge innleggene er at det handler om hvordan redusert drift av ventilasjonen påvirker arbeidsforhold i bygg for ansatte som har behov for å jobbe utover ordinær arbeidstid og i ferietid. Dere kan lese leserinnleggene til Johansen og Hjelseth under.

Er det lov å jobbe etter klokken 16?

Er det lov å jobbe i juli?

Ønsker dialog om arbeidsforhold i bygg velkommen

Vi i NTNU Eiendomsavdelingen er til for å støtte opp om kjernevirksomheten til universitetet. Vi drifter og utvikler våre bygg med mål om å skape så gode forhold som mulig for forskere, undervisere og studenter. Og i tilfeller der forholdene ikke er gode nok for kjernevirksomheten, ønsker vi å gå i dialog for å finne de beste løsningene i hver situasjon.

Det handler om å finne en balanse mellom å skape gode nok arbeidsforhold, kutte ned på energikostnader i krevende økonomiske tider og samtidig innfri våre forpliktelser i miljøutviklingsplanen.

Personer som har behov for å snakke med oss om forhold i byggene sine, er velkomne til å ta kontakt med oss i Eiendomsavdelingen.

Eldre ventilasjonsanlegg gir lite fleksibilitet

Dette er en sak der ulike hensyn må veies mot hverandre.

En side av saken er ventilasjonsanleggenes tilstand i dag og de variable tekniske mulighetene for å styre dem. Mange av våre ventilasjonsanlegg mangler dessverre i dag teknologien som registrerer at arealer er i bruk og slik kan behovsstyre ventilasjonen. Dette gjelder blant annet for Adolf Øien-bygget og bygningsmassen på Dragvoll som er nevnt i leserinnleggene.

Vi i NTNU Eiendomsavdelingen jobber kontinuerlig med fornyelse av teknikken og rutiner for drift av ventilasjon, varme og kjøleanleggene. Vi jobber for å oppgradere våre bygg med fremtidsrettet teknologi og flere ventilasjonsanlegg som kan styre driften automatisk etter når det faktisk er folk i lokalene, samt når inneklimaet blir for dårlig.

Dette er imidlertid et omfattende arbeid som vil gå over flere år.

NTNUs miljøutviklingsplan legger føringer for energiforbruket

Bærekraft er også et sentralt tema her. Følgende målsetning i NTNUs miljøutviklingsplan forplikter oss til å redusere energiforbruket: «NTNU skal redusere forbruk av levert energi (elektrisitet og fjernvarme) med minimum 50% per årsverk i forhold til 2019».

Dette legger føringer for at driftstiden for ventilasjonen må optimaliseres etter behovet.

Kostnadskontroll i økonomiske nedgangstider

Det handler også om den økonomiske situasjonen NTNU står i. Energibudsjettet vårt er på om lag 116 millioner kroner. Å redusere driftstiden i ventilasjonsanleggene har vært, og er, et tiltak som bidrar til å få ned energibruk og kostnader i de periodene der det er lavest aktivitet i byggene våre.

En viktig presisering her er at vi ikke sparer på ventilasjon i laboratorier og annen kritisk forskningsinfrastruktur. Denne infrastrukturen skal ha de ressursene som kreves døgnet rundt.

Alle tiltak for å redusere energibruk bør vurderes i et kost/nytteperspektiv. For eksempel vil full drift av ventilasjonsanleggene våre koste oss grovt anslått mellom 40-50 millioner kroner ekstra i året (anslaget er basert på bransjetall).

Her kan kostnaden bli vel høy dersom anlegget skal gå for fullt når det er få personer i byggene. Likevel er vi absolutt åpne for å vurdere tilpasninger i tilfeller der sparetiltakene treffer skjevt og skaper vanskelige forhold for NTNUs kjernevirksomhet.

Så oppsummert: Bak beslutningene om redusert drift av ventilasjonsanleggene ligger det forpliktelser fundert i NTNUs miljøutviklingsplan, den økonomiske situasjonen vi står i og ventilasjonsanleggenes tekniske begrensninger.