Dette var det første av flere dilemmaer NTNUs dekaner,
instituttledere samt administrative ledere fikk i fanget av etikkekspertene Heine
Holmen og Siri Carson under lederseminarets dag 2. Carson er professor, Holmen
instituttleder, ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap.
Carson og Holmen introduseres av konferansier Erlend Dehlen. Sistnevnte gjorde dilemmatrening til fast post, ved å presentere samtlige som entret podiet for et dilemma etter konferansierens valg.Foto: Tore Oksholen
Dilemmaet
En professor er mistenkt for forskningsfusk og det er
nedsatt en komite som ser på om flere av hennes publikasjoner bør trekkes
tilbake, samt hvilke andre konsekvenser saken eventuelt bør få for professoren,
instituttet og fakultetet. Hun har en PhD-kandidat som er forsinket, men som nå
er i ferd med å publisere to artikler til sin avhandling, begge med professoren
som medforfatter.
PhD-kandidaten er tilsatt på et EU-prosjekt der professoren
er arbeidspakkeleder og har vært med på å sikre finansieringen. Fagmiljøet
frykter at kandidatens videre karriere vil bli skadelidende dersom hun
publiserer artikler sammen med sin veileder. Du er en del av ledergruppa på
instituttet, og dere må ta stilling til om professoren bør avsettes som
veileder og/eller om dere på annen måte bør gripe inn i situasjonen. Hvordan
stiller du deg?
Dette var et av dilemmaene som Siri Carson og Heine Holmen
inviterte NTNU-lederne i å ta stilling til.
En problemstilling blir et dilemma når det ikke fins noe klart
og entydig svar. Har man valgt å ta lederansvar, må man likevel foreta et valg,
og ta riskene som følger med. Så hva gjør man?
- Etikk er at man er uskyldig inntil det motsatte er bevist,
innledet Terje Lohndal sine refleksjoner over dilemmaet. Lohndal, som overtar
som dekan for HF-fakultetet fra høsten av, redegjorde for refleksjonene ved
sitt bord under gruppearbeidet omkring dilemmaene.
Her er det viktig å gi seg tid til å tenke seg om,
poengterte han.
- Hvor mye tid det er mulig å kjøpe seg? Her er det jo tre
forskjellige parter man skal ta hensyn til: kandidaten, prosjektleder og selve
prosjektet. Så det har mange potensielle konsekvenser.
Man skal ikke se bort fra at den berørte professoren faktisk
innser at dette ikke går, at hun gjør best i å trekke seg som veileder.
Borch vs. Kjerkol
- Da kan det gå bra, hvis den forskningsetiske bevisstheten
er høy, så burde det være en mulig løsning. Men du kan også ha en veileder som
overhodet ikke vil gi seg. Bordet vårt sammenlikne situasjonen litt med Borch
versus Kjerkol. Du kan ikke stå i det spennet der. Det blir veldig krevende om
man vil kjempe til siste slutt og være med på absolutt alle publikasjoner, reflekterte
Lohndal.
Her er det mye fagmiljøet ikke vet. Slik er situasjonen ofte,
lederen må fatte sin beslutning på basis av mangelfull, noen ganger feilaktig,
informasjon.
Det kunne virke som Lohndals gruppe hellet i retning av å la
professoren få fortsette som veileder.
- Hvis ikke det berører prosjektet eller dataene, burde man
kunne publisere med vedkommende. Og det kan jo godt være vedkommende blir
frikjent, og at alt er grunnløst. Det var våre tanker.