NTNU må ha ambisjoner på forskningsområdet

I diskusjonen om medfinansiering av EU-prosjekt trengs det å løfte blikket. Saken handler også om hva slags universitet NTNU ønsker å være i framtiden og hvilke ambisjoner vi skal ha innen forskning. God inngang av ekstern forskningsfinansiering er en forutsetning for å kunne dyrke fram forskningsmiljø som kan utvikle banebrytende forskning og løse samfunnsutfordringer. Å ha forskningsgrupper som hevder seg på høyt internasjonalt nivå er også en klar fordel for å tiltrekke vitenskapelig ansatte med høye ambisjoner og faglig dyktige studenter.

Les flere ytringer og artikler om NTNUs finansieringsmodell her.

Ytring

Uenighet, ikke misforståelse eller feil om finansiering av EU-prosjekter

Hovedsystemet for forskningsfinansiering ved universitetene er at cirka halvparten av universitetets bevilgning skal brukes på forskningsformål enten som medfinansiering i prosjekt fra EU og NFR eller som 100 prosent egenfinansiert forskning. NTNU har 7,98 milliarder i bevilgning og har årlig en eksternfinansiert prosjektomsetning på cirka 3,2 milliarder. Hovedtyngden av disse prosjektene er bidragsprosjekt der NTNU legger inn egeninnsats. For større prosjekt som SFF, SFI og FME er denne egeninnsatsen betydelig i hvert prosjekt, og er normalt et spleiselag mellom nivå 1, 2 og 3 – der nivå 1 og 2 vanligvis går inn med stillinger eller penger fra rammen for strategi og omstilling (RSO). På NTNU utgjør RSO 14 prosent av tildelingen fra KD, og er dermed også et spleiselag mellom fakultetene i betydningen at dette er penger som ikke tildeles fakultetene gjennom rammefordelingsmodellen.

Ytring

Senterpartiet, EU-forskning og oppsigelser

Medfinansieringen til EU-prosjekt er en variant av dette ved at kostnaden fordeles andelsvis mellom fakultetene. EU-prosjekt kan være relativt store, og de er underfinansiert fra EU fordi EU forventer at institusjonene legger inn egenfinansiering. Det blir fort for økonomisk tungt for det enkelte institutt om hele denne egenfinansieringen skal hentes fra instituttnivå. Derfor er det hensiktsmessig med en form for medfinansiering fra fellesskapet ved NTNU også for EU-prosjekt i likhet med andre store prosjekt. Ordningen med medfinansiering er viktig for å stimulere til økt aktivitet for NTNU i EUs rammeprogrammer, også for de fagmiljøene som i dag har lite eller ingen aktivitet i Horisont Europa.

Samlet ser vi at tildelingen fra staten til «forskningsdelen» av virksomheten er sammenlignbar med eller noe større enn det NTNU henter inn i ekstern finansiering. Uten den eksterne finansieringen ville imidlertid forskningen ved NTNU bli svært skadelidende fordi mye av grunnfinansieringen dekker kostnader som lønn, husleie og basisinfrastruktur.

Å si at NTNU burde kutte ned på underfinansiert forskning vil bety at vi ikke utfører samfunnsoppdraget innen forskning med den modellen for kombinert eksternfinansiering og egenfinansiering Norge og EU har valgt.