Vant voteringen: - Jeg og dekanen er fundamentalt uenig

Dekan Øyvind Gregersens forslag om ny instituttstruktur ved Fakultet for naturvitenskap tapte i voteringen med knappest mulig margin, 5 mot 6 stemmer. 

- Jeg synes det er beklagelig. Vi får ikke den samlingen av fagområder som jeg hadde håpet på, sier en nedstemt dekan etter fakultetsstyremøtet i formiddag.

Dekanens forslag ble stemt ned

Gregersen sier at konsekvensen av nedstemmingen blir at den store asymmetrien mellom instituttene vil vedvare, samt at fakultetet blir nødt til å fortsette med en måte å drive fakultetet på som er noe dyrere ledelsesmessig enn det man kunne ha fått til.

Påfallende skille

Det ble et knapt nederlag, og Gregersen mener at det er påfallende at meningsskillet går mellom de interne og eksterne.

- Det har vært stor strid om dette hele veien. Noen har vært for og noen har vært mot, men det er illustrerende at de fleste interne medlemmene er mot, mens de fleste eksterne, de som ser NTNU fra utsiden og ser behovet for omstilling, de var for. Det gir litt grunn til bekymring.

Hva tenker du om veien fremover nå?

- Nå må vi jobbe med å gjøre noen tilpasninger som vi kan med den instituttstrukturen vi har, også må vi jobbe veldig godt for å unngå at fakultetet havner i en økonomisk situasjon hvor vi må gå til oppsigelser slik andre fakulteter har vært nødt til å gjøre, sier Gregersen.

Hva blir den største konsekvensen av valget som ble tatt her i dag? 

- Den største konsekvensen er jo at vi ikke får til de faglige synergiene som jeg hadde håpt på. Mitt håp var å få samlet fagmiljø, som hører logisk faglig sammen, under samme enhet. Da blir vi nødt til å samarbeide selvfølgelig veldig godt på tvers av instituttgrenser - og det går an det - men det er litt vanskeligere, avslutter han. 

Vant i kampen om omstillingsforslag

Overingeniør, Julie Asmussen, som er styrerepresentant fra teknisk administrativt ansatte, tok ordet ved flere anledninger for å tale mot dekanens forslag om sammenslåing.

Hun er fornøyd med resultatet fra dagens votering.

- Utfallet er sammenfallende med det jeg stemte for. Så er det også delte meninger i organisasjonen, også for dem jeg representerer. Men det har vært et uttalt ønske at vi skal fokusere på det prosessen er i gang med, fremfor å sette i gang en ny prosess, så det litt årsaken til at jeg lander på det jeg gjør i dag, sier Asmussen.

Asmussen er likevel ikke nødvendigvis fornøyd med at det nå er nullalternativet - altså ingen endring - som ble resultatet fra dagens prosess. 

- Nei, jeg har tidligere tatt til orde for at vi ønsker oss mer tid for å prøve å gjøre gode prosesser og jeg tror ansatte, inkludert meg selv, er innforstått med at vi kanskje må tenke annerledes fremover. 

Hun sier at forslaget som lå på bordet ikke fremstod som det riktige. 

- Så vet man selvsagt ikke i dag hvordan ting kommer til å bli, men vi mener at det kan ligge flere gode forslag frem i tid som gjør at vi kan ruste oss bedre fremtiden, men det var ikke dette forslaget, slår hun fast.

- NTNU er for tungrodd for stadige omorganiseringer

Asmussen påpekte ved flere anledningen at det syntes å være en mangel på strategi og mål for den foreslåtte omstillingen.

- Jeg innser at jeg og dekanen er fundamentalt uenig. Det er nå så. Nå representerer ikke jeg den arbeidsgruppen som har mest med strategi å gjøre som teknisk ansatt, men det er flere vitenskapelige ansatte som har tatt til orde for at det må noen overordnede strategiske føringer til. Der er jeg og dekanen uenig, sier Asmussen.

Hva tenker du om at meningsskillet går så tydelig mellom de interne og eksterne rundt bordet? 

- Det er nokså vanlig på styresaker, at eksterne stemmer med ledelsen og ansatte stemmer mot. Det så man også på fusjonen tilbake i 2016, så man har nok litt ulikt ståsted. De eksterne er nok vant til, som de sier, at omorganisering skjer hvert tredje år, sier Asmussen.

Hun sier ansatte som jobber mer langsiktig innenfor tungrodde organisasjoner som NTNU har et litt annet synspunkt på det. 

- Vi ser at prosesser tar lang tid å fullføre. Fusjonen fra 2016 er fortsatt ikke i mål, så hvis vi startet ny prosess nå, så vet vi at det kommer til å holde på i mange år fremover. Kanskje er industrien bedre enn oss her og får til omrokeringer raskt, foreslår Asmussen.

- Vi har ingenting imot fornuftig endring

Mari-Ann Einarsrud er professor ved Institutt for materialteknologi og gruppeleder for FACET. Hun stilte opp i UA sammen med en rekke kollegaer som var kritisk til at instituttet deres skulle slås sammen med Institutt for kjemi.

Ansatte opplever omorganisering ved NV som skinnprosess

 - Dette er en gledens dag for de vitenskapelig ansatte i gruppa mi. Det er klart det finnes ulike meninger også på vårt institutt, men for de aller fleste så er vi veldig fornøyd med dagens vedtak. Jeg tror dette er bra for fakultetet, sier hun.

 - Av de som støttet dekanens forslag ble det sagt at ansatte ved NV er lite endringsvillige, stemmer det?

 - Nei, det er jeg ikke enig i. Prosessen har ikke vært god rundt dette forslaget. Dette forslaget var ikke en gang blant de forslagene som en gang ble sendt ut på høring. Vi er ikke imot fornuftige endringer noen av oss. For eksempel har vi gått inn for forslag å slå sammen noen av våre studieprogram. 

Einarsrud deltok ikke på møtet og har bare fulgt det som ble sagt fra UA og det som ble lagt ut på fakultetets egne sider. Hun peker på at dekanen nok en gang sa at økonomi ikke var det viktigste argumentet for omorganiseringen.

 - Det har vært vikarierende argumenter hele veien siden dette forslaget kom på banen. På meg virker det hvertfall som at dekanen har prøvd å tvinge dette igjennom, slår hun fast.