Dekanens forslag ble stemt ned

Fredag formiddag møttes fakultetsstyret ved Fakultet for naturvitenskap (NV) for å gjøre et vedtak i det som har vist seg å bli en kontroversiell omorganiseringsprosess. 

Dekan Øyvind Gregersen lanserte forslaget om å gå fra åtte til fem instittitutter ved NV-fakultetet (se faktaboks). Dette har ikke vært populært blant ansatte ved instituttene som kommer til å bli sammenslått.

Ytring

Nei til fusjon av IBT, IBA og IBF ved NV

Konklusjonen etter et tre timers møte var at dekan Gregersens forslag ble stemt ned med knappest mulig margin. Fem stemte for forslaget, seks stemte mot. 

Se faktaboks lenger ned i saken for hvem som stemte hva.

Konsekvensen var på den andre siden at nullalternativet fikk flertall. Det var ikke lov å stemme blankt.

- Det betyr at det ikke legges fram noen sak for NTNU-styret om endring i strukturen. Jeg kommer tilbake med en orientering til styret om hva dette vil bety på lang sikt, konkluderte Gregersen da det var et faktum at forslaget falt.

Uenighet om økonomi er motivasjon

Dekan Gregersen begynte med å legge fram saksgrunnlaget. Så snart han var ferdig møtte han motbør på forslagene.

Overingeniør Julie Asmussen, som er styrerepresentant fra teknisk administrativt ansatte var den første til å ta ordet. Først kritiserte hun Gregersen for å ikke ha lagt fram alle vurderte forslag (se lenger ned i saken).

- Hele tiden så har det vært sagt at økonomien er tøff, men så sier dekanen at økonomi ikke er det viktigste i denne sammenslåingsprosessen. Men la oss kalle en spade for en spade. Det er økonomien som er motivasjonen her, slo hun så fast.

Gregersen hadde pekt på at økonomi ikke var det viktigste argumentet for han, men at det heller var faglige grunner til å gjøre endringene.

- Man kan peke på faglige synergier, men det er økonomien som blir det drivende her. Vi må organisere, samtidig så ligger det som skjer ved andre fakulteter, med sluttpakker og oppsigelser over som en slags trussel, sa Asmussen.

- Er identiteten som institutt så viktig?

Eli Aamot, ekstern representant som jobber i Sintef industri, sa at hun aldri har opplevd at økonomi har vært det drivende for dette.

- Ja, nedskjæringer gjør at man må tenke nytt. Jeg tenker dette har vært en prosess for å finne muligheter og hvordan vi kan tenke nytt. Jeg forstår at folk er bekymret, men jeg får ikke helt tak på hva man er så redd for. Er identiteten som institutt så viktig, spurte hun.  

Der fikk hun støtte fra Christer Lorentz Øpstad, som er ekstern representant.

- Er det prosess eller utfall som er vanskelig her? Vi som sitter utenfor kan se at prosessen er vanskelig. Men det skapes også et inntrykk av at det skapes en kultur for å imotsette seg endring. Endring vil det bli mer og mer av, så dette må vi venne oss til, slo han fast.

Julie Asmussen mente de ansatte har vært åpne i prosessen. 

- Ansatte har vært på tilbudssiden og forsøkt å komme med forslag som ikke tar oss til 0-alternativet. De forslagene har vært avslått. Da sitter vi i denne situasjonen, hvor vi bare kan velge mellom to alternativer. Vi kunne ha sittet her og vurdert andre alternativer, men det gjør vi altså ikke, sa Asmussen.

- Prosessen burde vært utsatt

Professor Rolf Erik Olsen, representant for fast vitenskapelig ansatte, tok til orde for at denne organiseringen ikke burde komme nå.

- Hadde det vært opp til meg, så ville jeg utsatt denne prosessen. Vi ser at nedskjæringene vil komme uansett. Vi må ta runden med å spørre hvilken utdanning vi ønsker å gi. Men det er et probelm med å kjøre flere inngripende prosesser parallelt med hverandre, slo Olsen fast.

Han pekte på at de nye fagkonstellasjonene som det legges opp til her, ikke nødvendigvis rydder i problemet med faglig overlapp. 

- Stort sett alle modellene som er foreslått vil skape rot, for vi må tenke hvordan vi skal kunne gi utdanninger på et nivå som vi kan være stolte av. Denne prossessen bør settes på vent.

Professor Julia Glaum, som også representerer de fast vitenskaplig ansatte, pekte på overbelastning som en konsekvens.

- Samtidig som vi kjører disse prosessene, som vi må bidra til, må vi opprettholde søknaddskiving, undervisning, administrativt arbeid. Hvis man ser på arbeidsbelastningen sier vi hvert år at vi synes vi jobber for mye. Vi skriver ikke timer, så man kan bare laste stadig flere timer på folk uten at det blir registrert, sa Glaum.

- Det er ikke noe argument at det skaper bråk

Professor Asle Sudbø skilte seg fra de andre ansatterepresentantene, som hadde uttalt seg kritisk til dekanens forslag, for han stilte seg solid bak det.

- Det fantes en gang en institusjon som het NTH. Jeg vet ikke om noen har hørt om den? Jeg har vært gjennom store endringer, siden NTH og dette er «peanuts» i forhold. To helt ulike kulturer ble slått sammen for å skape NTNU, men den tydelige profilen på vårt institutt bestod. Etter sammenslåingen er studietilbudene våre mer populære enn noensinne. Argumenter om at «excellente» fagmiljø utraderes av dette er feil, mente Sudbø.

Så nedsablet han argumentet om misnøye ved instituttene.

- Det er ikke noe argument at dette skaper bråk. Det kan man trekke frem når som helst. Jeg kommer til å støtte dette forslaget og motargumentene har ikke imponert meg, slo han fast.

Bekymring blant studenter og stipendiater

Stipendiat Sara Beate Stjern Årbogen stilte seg kritisk til at denne prosessen går  nå, og ba om at man heller burde bruke mer tid, dersom det faktisk er det faglige som er grunnlaget for endringene. Hun sa også at stipendiater opplever at prosessen har tatt tid og fokus bort fra veiledning.

Studentrepresentanter og fakultetstillitsvalgte Sigmund B. Ulvestadbakken og Viktor Hamza Wiker, sa at også studentene uttrykker bekymring for framtiden og hvordan det skal bli for dem.

- Studenter ved IMA og IKJ, er bekymret for utvannede fagfelt og uklar spissing. Vi er bekymret for at instituttet i Ålesund som slås sammen med institutt i Trondheim skal miste representasjon, sa Wiker.

Han uttrykte også bekymring for at færre institutter vil bety færre studenttillitsvalgte på fakultetet, ettersom antallet baserer seg på det. Gregersen foreslo at man kan øke timetallet til studentene for å kompensere.

Pekte på en rekke utfordringer ved fakultetet

Dekanen har begrunnet forslaget med en rekke ulike utfordringer for fakultetet, ikke bare økonomiske.

- For det første er det faglige overlapp mellom institutter flere steder. Videre er det en betydelig ulikhet i størrelse mellom instituttene, samt stor forskjell i administrativ støtte og strategisk handlingsrom mellom instituttene. En annen uheldig utfordring er ansatte med stillinger som er delt mellom flere institutt, heter det i sakspapirene som ble lagt ut i forkant av møtet.

- I tillegg er fakultetet nødt til å gjennomføre betydelige kostnadskutt, anslått til ca 10%, noe som stiller klare krav til en mer effektiv ressursutnytte, skriver dekanen i forslaget.

Under møtet pekte dekan Øyvind Gregersen på at selv om man kan spare litt penger på å ha færre i administrativ ledelse, så er dette for ham ikke det sterkeste argumentet. Han mente at faglig utbytte vil være viktigere.

Blant prinsippene for omorganiseringen har vært at ingen skal sies opp, ingen flyttes mellom Trondheim og Ålesund og at det skal være medbestemmelse i endringsprosessen.

- Ansatte har ikke blitt hørt

Ansatte og tillitsvalgte har pekt på en rekke innvendinger i forkant av møtet. Blant annet tviler de på at modellen som er lagt fram vil oppnå målene man ønsker. De stiller også spørsmål ved besparelsene. Flere opplever at de ikke har blitt hørt underveis.

- De ansatte har ikke blitt hørt, det er klart vi er frustrerte, sa Maria Wallin, tillitsvalgt for Forskerforbundet ved NV til Universitetsavisa forrige uke.

Tillitsvalgte vil stoppe sammenslåing

Da fagforeningene behandlet sammenslåingsspørsmålet gikk tre fagforeninger imot dekanens forslag (Tekna, Nito og Forskerfobundet)  , samtidig som to (NTL og Parat) stilte seg bak det. 

De som gikk imot representerer flertallet av ansatte ved fakultetet.

Styrets valg: Alt eller ingenting

I forkant av møtet var det to alternativ som ble lagt fram av dekan Gregersen. Ved et vedtak på dekanens innstilling forberedes det en sak til NTNU-styret der man går inn for samlingen. Det er NTNUs styre som tar den endelige beslutningen. 

Det andre alternativet er nullalternativet. Det betyr at fakultetsstyret ikke anbefaler noen endring, og heller går inn for at omorganiseringen avsluttes. 

Et tre-institutts forslag hadde også blitt utforsket. Gregersen valgte å ikke legge fram dette forslaget, ettersom han sa det var uenighet rundt forslaget. Det fikk han sterk kritikk for av Julie Asmussen.

Ansatte opplever omorganisering ved NV som skinnprosess

- Å legge frem et narrativ som om det er enighet om å ikke legge fram det forslaget er i beste fall villedende. Det har vært en uenighet, der den svakere parten er uenig. Da synes jeg det hadde vært redelig å legge fram forslaget. Det har aldri vært noen reell debatt om alternativet med tre institutter, slo hun fast.

Gregersen innvendte at det forslaget ikke hadde støtte fra instituttene under høringsrunden.

- Forslagene her har endret seg mye over tid siden de høringene, slo Asmussen fast.