Ansatte opplever omorganisering ved NV som skinnprosess
- Ledelsen lytter ikke til oss, sier Gabriella Tranell og flere faggruppeledere ved Institutt for materialteknologi.
- Det er ingen tvil om at det blir et omdømmetap for NTNU å legge ned Institutt for materialteknologi, som utdanner studenter til Norges nest største industri, sier Gabriella Tranell, professor ved Institutt for materialteknologi, til høyre i bildet. Til venstre sitter Marisa Di Sabatino, også professor ved Institutt for materialteknologi.Foto: Synne Mæle
Dekan Øyvind Gregersen ved Fakultet for naturvitenskap (NV) har foreslått å slå sammen Institutt for kjemi (IKJ) med Institutt for materialteknologi (IMA) til ett institutt.
Fakta
Slik er forslaget til ny fakultetsstruktur
I dag består NV-fakultetet av Institutt for bioingeniørfag, Institutt for biologi, Institutt for biologiske fag Ålesund, Institutt for bioteknologi og matvitenskap, Institutt for fysikk, Institutt for kjemi, Institutt for kjemisk prosessteknologi og Institutt for materialteknologi.
Den nye strukturen blir:
1. Institutt for materialteknologi (IMA) + Institutt for kjemi (IKJ) - X (242 ansatte)
2. Institutt for bioteknologi og matvitenskap (IBT) + Institutt for bioingeniørfag (IBF) + Institutt for biologiske fag Ålesund (IBA) (198 ansatte)
3. Institutt for kjemisk prosessteknologi (IKP) + X (132 ansatte)
4. Institutt for biologi (IBI) (170 ansatte)
5. Institutt for fysikk (IFY) (187 ansatte)
Forklaring til X: Det sammenslåtte Institutt for materialteknologi og Institutt for kjemi skal avgi emner og fagpersoner innen bioteknologi til det nye instituttet som består av IBT, IBA og IBF.
Det skal også diskuteres om Institutt for kjemisk prosessteknologi (IKP) skal overta ansvaret for et eller flere grunnleggende emner med lab innen termodynamikk.
Men nå advarer flere faggruppeledere og andre ansatte ved Institutt for materialteknologi sterkt mot dette. De har gått sammen om et brev til fakultetsstyret, som skal diskutere saken 6. juni.
Tror NTNU vil tape
I brevet trekker de fram mange faglige argumenter mot sammenslåingen.
De mener en sammenslåing ikke vil styrke undervisning og forskning, og heller ikke føre til noen økonomiske gevinster. De mener det også er en stor risiko for at en sammenslåingsprosess blir langvarig og krevende, og vil ta fokus vekk fra kjerneoppgavene.
IMAs faglige profil er materialvitenskap og materialteknologi, mens IKJ sin faglige profil er grunnleggende kjemi.
- Vi var en del av Institutt for kjemi for 20 år siden, da vi valgte å gå over til Materialteknologi. Som det er i dag samarbeider vi godt på enkelte områder der vi har felles interesser, akkurat som IMA samarbeider med andre institutt. Jeg tror NTNU vil tape på å slå oss sammen igjen, sier Mari-Ann Einarsrud, faggruppeleder for Facet og professor ved IMA.
Vil heller satse på ekstern finansiering
Einarsrud har ingen tro på at det er noe særlig å tjene på omorgansiering.
- Se bare på MH-fakultetet. De har landet på at det er best ikke å slå sammen institutter, fordi det vil koste mer enn de vil tjene på det, sier Einarsrud.
- Å omorganisere uten faglig god grunn har store omkostninger, særlig for de ansatte. Jeg frykter at flere kommer til å slutte i denne prosessen. Et sammenslått institutt blir så stort at vi bør ha gruppeledere på nivå 4, og det vil gjøre innsparingen enda mindre, sier hun.
De mener dekanen istedenfor å omorganisere burde satse på å hente inn mer penger på ekstern finansiering.
- Det er der de store pengene ligger, ikke i å slå sammen institutter, mener Sverre Magnus Selbach, som sitter i styret til instituttet.
I høringsutkastet som ble sendt ut i vår, var det kun ett av forslagene som innebar en sammenslåing av disse to instituttene.
- I høringsinnspillene fra instituttene var det ingen som var for å slå sammen IKJ med IMA. Så kommer plutselig dette forslaget opp fra dekan Øyvind Gregersen. Hva er da vitsen med å ha en høring? Dette minner om en skinnprosess, der dekanen allerede på forhånd har bestemt seg, sier Gabriella Tranell.
De forteller at det for dem kom som en bombe i et allmøte i mars, da dekanen la fram forslaget om å slå sammen IKJ og IMA.
- Kort oppsummert mener vi at denne prosessen etter høringsrunden ikke har vært god. Ledelsen har ikke tatt hensyn til høringsinnspillene fra instituttene, sier Marisa Di Sabatino, faggruppeleder for Physmet og professor ved IMA.
De mener at det heller ikke har vært gjort noen risikovurdering av arbeidsmiljø etter en eventuell sammenslåing.
IKP er blitt skjermet
Institutt for kjemisk prosessteknologi (IKP), som også er et «kjemiinstitutt», skal ikke slås sammen med noe annet institutt.
- Vi synes det er litt merkelig at dette instituttet er blitt skjermet. Det er et institutt Gregersen kjenner godt, siden han kommer fra det instituttet selv. Dessuten var instituttleder for IKP leder for arbeidsgruppen som skulle komme med forslag til sammenslåinger, sier Sverre Magnus Selbach, som sitter i styret til IMA.
- Mener dere at det kan ha påvirket utfallet?
- Vi opplever iallfall at IMA har blitt totalt overkjørt i denne saken, mens IKP har blitt mer lyttet til, sier Selbach.
Instituttleder ved IKP, Jens-Petter Andreassen, bekrefter at han ledet arbeidsgruppen som skulle skaffe til veie kunnskapsgrunnlaget for forslagene til ulike instituttstrukturer.
- Disse forslagene var så på høring på instituttene. Arbeidsgruppen har vært rådgivende, uten en rolle i beslutningsprosessen. IKP har ikke blitt skjermet som konsekvens av min rolle som arbeidsgruppeleder, sier Andreassen.
Han forteller at arbeidsgruppen var bevisst rollene sine hele tiden.
- Forslagene vi kom fram til, reflekterer dette. Eksempelvis var det overvekt av forslag hvor IKP og IKJ var foreslått sammenslått, heller enn IMA og IKJ, sier han.
Mister Norges eneste materialteknologi-institutt
De ansatte ved IMA påpeker at hvis instituttene blir slått sammen mister vi Norges eneste rendyrkede institutt for materialteknologi. I tillegg vil ikke NTNU lenger ha et eget institutt for kjemi.
- Dette vil være svært skadelig for NTNUs og NVs faglige profil og synlighet, både overfor norsk og internasjonalt næringsliv, mot andre universiteter og forskningsinstitutter, og mot fremtidige studenter og ansatte, sier Gabrielle Tranell.
De mener at IMA og IKJ i dag er to svært velfungerende institutter, og at risikoen ved å slå sammen veier mye tyngre enn eventuelle fordeler.
De viser også til at Forskningsrådets nylige evaluering av disse fagmiljøene, Evalnat, ikke finner noen synergistiske effekter mellom IMA og IKJ, men derimot mellom IMA og IKP og mellom IKJ og IKP.
Sammenslått mener de at instituttet ikke vil ha en tydelig faglig profil.
- Vi vil få mindre faglig synlighet, mindre innflytelse internt, og vi har svært ulike behov når det gjelder infrastruktur. Dette vil bli et tungrodd institutt, sier de ansatte.
Har vært stille lenge
De understreker at de absolutt ikke har noe imot Institutt for kjemi, og at de egentlig har utsatt i lengre tid å gå ut med denne kritikken.
- Det er mye lettere å ikke si ifra. Men nå har vi ventet lenge nok, og det er ingen som lytter til innvendingene våre. Da så vi ingen annen utvei enn å gå ut i pressen med bekymringene våre. Vi mener dette er veldig viktig, og ønsker NTNUs beste, sier Selbach.
- Vi ansatte er grunnfjellet ved NTNU, men vi opplever at fakultetledelsen ikke lytter til oss, sier Tranell.
Gruppelederne for faggruppene Facet, elektrokjemi, REM og Physmet har underskrevet brevet som er sendt til styret ved fakultetet.
Mener fusjon gir økonomisk gevinst innen 1-2 år
Dekan Øivind Gregersen ved NV-fakultetet forteller at de har hatt samme instituttstruktur siden fusjonen i 2016.
- Vi fikk da en instituttstruktur med faglig overlapp mellom instituttene og svært ulik instituttstørrelse. Blant annet overlapper undervisning innen kjemi mellom IMA og IKJ, sier Gregersen.
Han mener sammenslåingen vil gi faglige gevinster innen kjemiområdet, hvor de får samlet undervisning innen uorganisk kjemi, organisk kjemi, fysikalsk kjemi og analytisk kjemi ved samme institutt.
- Vi må legge arbeid i å gjennomføre sammenslåingen, men den direkte økonomiske gevinsten vil i løpet av 1-2 år være større enn kostnadene, sier han.
Hans vurdering er sammenslåingen vil gi en økonomisk besparelse på mellom 5,5 og 7,5 millioner kroner per år, avhengig av om det blir nivå 4-ledelse eller ikke. De direkte kostnadene for sammenslåingen er estimert til å ligge på rundt 7,5 millioner.
- Vår instituttfusjon vil i tillegg gi mindre faglig overlapp og føre til at en del av den kostnadsreduksjonen vi må gjøre på grunn av lavere bevilgning fra Kunnskapsdepartementet kan tas ved å redusere antall lederstillinger.
Ifølge Gregersen var det ikke mulig å velge en ny struktur som ikke gikk på tvers av høringssvarene fra alle enkeltinstitutt.
- Høringen har imidlertid i stor grad blitt brukt i utformingen til ny struktur. Selv om jeg har hørt og vurdert alle høringssvar og går på tvers av noen av dem, så må jeg allikevel foreslå den løsningen jeg mener er best for NV på sikt, sier han.
Han forteller at ingen enheter ved fakultetet har vært skjermet, heller ikke IKP.
- Høringen og vurderingen av hvor det er faglige overlapp mellom institutt viste at det er svært lite overlapp mellom IKJ og IKP, mens det er betydelig større overlapp mellom IMA og IKJ, sier Gregersen.
- Nei, de endringene jeg foreslår mener jeg er de beste for NV på sikt, både faglig og økonomisk. Jeg kommer imidlertid selvfølgelig til å forholde meg til de vedtakene som blir gjort i saken. Dermed blir det spennende å se hvilket vedtak fakultetstyret lander på, sier han.