Aasland: - Tante er et eksempel til etterfølgelse på omtrent alle vis
Stryker hun forgjengerens forslag om å kreve norskkunnskap for utenlandske stipendiater? Hva med universitetsutdanning i distriktene? Og skolepenger for studenter utenfor EØS? UA stilte spørsmålene. Fikk vi noen svar?
- Vi må sørge for at vi støtter opp under og prioriterer noen sterke fagmiljøer som er påkoblet internasjonal toppforskning, sier den nye forsknings- og høyere utdanningsministeren
Foto: Ola Gamst Sæther/Uniforum
Fakta
Sigrun Gjerløw aasland
- Norsk politiker for Arbeiderpartiet
- Født 1978, oppvokst i Grimstad
- Niese av Tora Aasland, tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister for SV
- Leder for Norsk Studentunion 1999-2000
- 2003 tok hun mastergrad i internasjonal økonomi og konflikthåndtering ved Johns Hopkins i Washington DC
- Nstleder i Tankesmien Agenda, leder av miljøstiftelsen ZERO fra 2021 til 2024.
- Statssekretær i Klima- og Miljløverndepartementet 2024
- Forsknings- og høyere utdanningsminister februar 2025
(Kilde: Wikipedia)
UA intervjuet Sigrun Aaslands tante Tora Aasland da hun satt i statsrådstolen som SVs minister for forskning og høyere utdanning.
Niesen, som kommer fra stillingen som statsserketær i Klima- og miljøverndepartementet, før det leder for miljøorganisasjonen Zero, før det igjen leder for Norsk Studentunion, har sagt høyt og tydelig at hun vil sette sitt, og APs preg på den bebudede Stortingsmeldingen for forsknungssystemet.
Spørsmålet er hvilket preg det kommer til å bli. Hva sier hun om dette og hint, på dag to etter at hun fikk nøkkelkortet av forgjengeren Oddmund Hoel?
- Imponerende dame
- Din tante Tora Aasland tok
doktorgraden i 2022, i en alder av 79. I hvilken grad er hun et eksempel
til etterfølgelse?
- Hun er et eksempel til etterfølgelse på nesten alle mulige
tenkelige måter. Hun er en imponerende dame som har fått til mye og har masse
energi. Det var også imponerende hvordan hun gjennomførte den doktorgraden, med å samle og bruke veldig mye erfaring hun har fra arbeidet hun har gjort gjennom livet
- Det har vært for flere statsråder før deg mål om å få opp
gjennomstrømningen i høyere utdanning, og få flere unge raskere gjennom. I
hvilken grad er det et prioritert område for deg?
- Utdanningskvalitet er noe jeg har brent for og vært
engasjert i helt tilbake til Kvalitetsreformen i 2001. Jeg var studentpolitiker på slutten av 90-tallet, da vi var veldig opptatt av at det
var et stort behov, særlig på universitetene, for å undervise mer og følge opp
studentene mer. Jeg opplever at det har blitt veldig mye bedre de siste
tiårene. Så er det selvfølgelig alltid rom for å bli enda bedre. Men det er
en kjempeviktig oppgave å sørge for at vi får folk fra alle samfunnslag gjennom
studiene og ut igjen i andre enden.
Fikk til mye bra sammen med SP
- Det skal merkes at KD har fått en ny statsråd fra
Arbeiderpartiet, sa du da du fikk nøkkelkortet av Oddmund Hoel. På hvilken måte
kommer det til å merkes?
- Vi må sørge for at vi støtter opp under og prioriterer
noen sterke fagmiljøer som er påkoblet internasjonal toppforskning. At Norge er
et attraktivt sted å forske, og at vi har attraktive forskningsmiljøer med på
viktige samfunnsområder, svarer den ferske ministeren.
Det er det ene.
- Det andre er at forskning og utdanning
har en kjempeviktig rolle å spille i det grønne skiftet og energiomstillingen
vi står i nå. Det kommer til å påvirke politikken. Og så har jeg lyst til å
legge til at vi har fått til veldig mye bra også sammen med Senterpartiet, som
har gjort en god jobb i Kunnskapsdepartementet og i denne stolen. Det gjelder
kanskje særlig et skikkelig fagskoleløft, som jeg mener har vært viktig. Det er
gjort mye godt arbeid for studentenes økonomi, som jeg også har brent for
lenge.
- Internasjonalt samarbeid er en fanesak for deg. Dropper du
kravet om norskkompetanse for utlendinger som vil ta ph.d.-løp med videre
innenlands?
- Nå skal jeg gå inn i de innspillene og de
meningene om den saken som har kommet. Det er dag to i jobben, dag tre om man regner
med dagen på Slottsplassen.
Aasland poengterer at hun ikke har konkludert med noe ennå.
- Jeg tror det
er viktig at vi sørger for at det er attraktivt for forskere fra hele verden å
komme til Norge. Så er det også viktig at vi sørger for at vi klarer å beholde
flinke forskere. I Norge. Jeg vil gjerne ha en dialog med universitetene om hvordan de tenker det er lurt å lykkes med det.
Må se til hva de gjør i ande land
- Forskere fra hele verden, sier du: Hva med studenter fra
hele verden? Innføring av studieavgift for studenter utenfor EØS, vil du gjøre
noe med det?
- Jeg tenker at vi må også forholde oss til hva de gjør i
andre land. Hvis vi er det eneste landet uten skolepenger for studenter fra
tredjeland, så er det ikke sikkert det er den beste løsningen det heller.
Men jeg har lyst til å gå i dialog med institusjonene. Jeg er opptatt av at vi
skal være et sted hvor det kommer flinke studenter som har lyst til å studere i
Norge.
Sørge for å få mer ut av pengene
- Senterpartiet vil ha
universitetsutdanning ut i distriktene: Om ikke universitet på hvert et nes, så
universitetsutdanning på alle nes. Hva tenker du om det?
- Det er viktig at vi har sterke fagmiljøer, som har
geografisk spredning. Vi trenger gode utdanningstilbud i hele landet. Og så
tror jeg vi behøver prioritere enda tydeligere på både utdanningsområdet og
forskningsområdet, som i resten av samfunnet. Det betyr at forskning og
utdanning skal være høyt prioritert. Men vi må også sørge for at vi får mest ut
av de pengene vi bruker på utdanning og forskning.
Miljøer, ikke byer
- Jonas Gahr Støre bebuder nå en økt satsing på de større
byene, på alle måter. I den grad det må bli fulgt opp innenfor ditt område, så
vil vel det tilsi en økt satsing på de større universitetene?
- Jeg vil si de sterke fagmiljøene, ikke nødvendigvis de
største byene, svarer hun straks.
Det statsministeren sier, ifølg Aasland, er at disse tingene henger sammen og
utfyller hverandre.
- Skal det være bra i by, må det også være bra i bygd,
og omvendt. Så kan det være litt ulike løsninger vi trenger på ulike steder.
Men det er viktig for meg at vi prioriterer sterke forskningsmiljøer, og at vi
prioriterer miljøer som har et potensial til å løse store samfunnsutfordringer.
Det skal vi gjøre i samarbeid med internasjonale samarbeidspartnere.
- Vent og se!
- Denne bebudede stortingsmeldinga om forskningssystemet. Du
har ventelig til hensikt å sette ditt stempel på den. Hvor grønt vil det stempelet
være?
- Der kommer det til å
være både grønt og framtidsrettet. Og så tror jeg du må vente litt til
meldingen kommer med å få se hva som står der.