Aasland: - Tante er et eksempel til etterfølgelse på omtrent alle vis

Stryker hun forgjengerens forslag om å kreve norskkunnskap for utenlandske stipendiater? Hva med universitetsutdanning i distriktene? Og skolepenger for studenter utenfor EØS? UA stilte spørsmålene. Fikk vi noen svar?

Sigrun Aasland
- Vi må sørge for at vi støtter opp under og prioriterer noen sterke fagmiljøer som er påkoblet internasjonal toppforskning, sier den nye forsknings- og høyere utdanningsministeren
Publisert Sist oppdatert
Fakta

Sigrun Gjerløw aasland

  • Norsk politiker for Arbeiderpartiet
  • Født 1978, oppvokst i Grimstad
  • Niese av Tora Aasland, tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister for SV
  • Leder for Norsk Studentunion 1999-2000
  •  2003 tok hun mastergrad i internasjonal økonomi og konflikthåndtering ved Johns Hopkins i Washington DC
  • Nstleder i Tankesmien Agenda, leder av miljøstiftelsen ZERO fra 2021 til 2024.
  • Statssekretær i Klima- og Miljløverndepartementet 2024
  • Forsknings- og høyere utdanningsminister februar 2025

(Kilde: Wikipedia)

UA intervjuet Sigrun Aaslands tante Tora Aasland da hun satt i statsrådstolen som SVs minister for forskning og høyere utdanning

Niesen, som kommer fra stillingen som statsserketær i Klima- og miljøverndepartementet, før det leder for miljøorganisasjonen Zero, før det igjen leder for Norsk Studentunion, har sagt høyt og tydelig at hun vil sette sitt, og APs preg på den bebudede Stortingsmeldingen for forsknungssystemet. 

Spørsmålet er hvilket preg det kommer til å bli. Hva sier hun om dette og hint, på dag to etter at hun fikk nøkkelkortet av forgjengeren Oddmund Hoel?

- Imponerende dame

- Din tante Tora Aasland tok doktorgraden i 2022, i en alder av 79. I hvilken grad er hun et eksempel til etterfølgelse?

- Hun er et eksempel til etterfølgelse på nesten alle mulige tenkelige måter. Hun er en imponerende dame som har fått til mye og har masse energi. Det var også imponerende hvordan hun gjennomførte den doktorgraden, med å samle og bruke veldig mye erfaring hun har fra arbeidet hun har gjort gjennom livet

- Det har vært for flere statsråder før deg mål om å få opp gjennomstrømningen i høyere utdanning, og få flere unge raskere gjennom. I hvilken grad er det et prioritert område for deg?

- Utdanningskvalitet er noe jeg har brent for og vært engasjert i helt tilbake til Kvalitetsreformen i 2001. Jeg var studentpolitiker på slutten av 90-tallet, da vi var veldig opptatt av at det var et stort behov, særlig på universitetene, for å undervise mer og følge opp studentene mer. Jeg opplever at det har blitt veldig mye bedre de siste tiårene. Så er det selvfølgelig alltid rom for å bli enda bedre. Men det er en kjempeviktig oppgave å sørge for at vi får folk fra alle samfunnslag gjennom studiene og ut igjen i andre enden.

Fikk til mye bra sammen med SP

- Det skal merkes at KD har fått en ny statsråd fra Arbeiderpartiet, sa du da du fikk nøkkelkortet av Oddmund Hoel. På hvilken måte kommer det til å merkes?

- Vi må sørge for at vi støtter opp under og prioriterer noen sterke fagmiljøer som er påkoblet internasjonal toppforskning. At Norge er et attraktivt sted å forske, og at vi har attraktive forskningsmiljøer med på viktige samfunnsområder, svarer den ferske ministeren. 

Det er det ene.

- Det andre er at forskning og utdanning har en kjempeviktig rolle å spille i det grønne skiftet og energiomstillingen vi står i nå. Det kommer til å påvirke politikken. Og så har jeg lyst til å legge til at vi har fått til veldig mye bra også sammen med Senterpartiet, som har gjort en god jobb i Kunnskapsdepartementet og i denne stolen. Det gjelder kanskje særlig et skikkelig fagskoleløft, som jeg mener har vært viktig. Det er gjort mye godt arbeid for studentenes økonomi, som jeg også har brent for lenge.

- Internasjonalt samarbeid er en fanesak for deg. Dropper du kravet om norskkompetanse for utlendinger som vil ta ph.d.-løp med videre innenlands?

- Nå skal jeg gå inn i de innspillene og de meningene om den saken som har kommet. Det er dag to i jobben, dag tre om man regner med dagen på Slottsplassen. 

Aasland poengterer at hun ikke har konkludert med noe ennå.

- Jeg tror det er viktig at vi sørger for at det er attraktivt for forskere fra hele verden å komme til Norge. Så er det også viktig at vi sørger for at vi klarer å beholde flinke forskere. I Norge. Jeg vil gjerne ha en dialog med universitetene om hvordan de tenker det er lurt å lykkes med det.

Må se til hva de gjør i ande land

- Forskere fra hele verden, sier du: Hva med studenter fra hele verden? Innføring av studieavgift for studenter utenfor EØS, vil du gjøre noe med det?

- Jeg tenker at vi må også forholde oss til hva de gjør i andre land. Hvis vi er det eneste landet uten skolepenger for studenter fra tredjeland, så er det ikke sikkert det er den beste løsningen det heller. Men jeg har lyst til å gå i dialog med institusjonene. Jeg er opptatt av at vi skal være et sted hvor det kommer flinke studenter som har lyst til å studere i Norge. 

Sørge for å få mer ut av pengene

- Senterpartiet vil ha universitetsutdanning ut i distriktene: Om ikke universitet på hvert et nes, så universitetsutdanning på alle nes. Hva tenker du om det?

- Det er viktig at vi har sterke fagmiljøer, som har geografisk spredning. Vi trenger gode utdanningstilbud i hele landet. Og så tror jeg vi behøver prioritere enda tydeligere på både utdanningsområdet og forskningsområdet, som i resten av samfunnet. Det betyr at forskning og utdanning skal være høyt prioritert. Men vi må også sørge for at vi får mest ut av de pengene vi bruker på utdanning og forskning.

Miljøer, ikke byer

- Jonas Gahr Støre bebuder nå en økt satsing på de større byene, på alle måter. I den grad det må bli fulgt opp innenfor ditt område, så vil vel det tilsi en økt satsing på de større universitetene?

- Jeg vil si de sterke fagmiljøene, ikke nødvendigvis de største byene, svarer hun straks. 

Det statsministeren sier, ifølg Aasland, er at disse tingene henger sammen og utfyller hverandre.

- Skal det være bra i by, må det også være bra i bygd, og omvendt. Så kan det være litt ulike løsninger vi trenger på ulike steder. Men det er viktig for meg at vi prioriterer sterke forskningsmiljøer, og at vi prioriterer miljøer som har et potensial til å løse store samfunnsutfordringer. Det skal vi gjøre i samarbeid med internasjonale samarbeidspartnere.

- Vent og se!

- Denne bebudede stortingsmeldinga om forskningssystemet. Du har ventelig til hensikt å sette ditt stempel på den. Hvor grønt vil det stempelet være?

- Der kommer det til å være både grønt og framtidsrettet. Og så tror jeg du må vente litt til meldingen kommer med å få se hva som står der.

Følg UA på Facebook og Instagram.