Økokrim åpner etterforskning mot Ola Borten Moe
Økokrim har åpnet etterforskning mot tidligere statsråd Ola Borten Moe (Sp) i forbindelse med aksjekjøp i Kongsberg-gruppen.
Ola Borten Moe innrømmet i juli at han brøt regjeringens habilitetsregelverk da han i januar deltok på et regjeringsmøte om en milliardkontrakt til ammunisjonsprodusenten Nammo. Økokrim har nå besluttet å starte etterforskning.
Foto: Tore Oksholen
I forrige måned gikk Borten Moe av som både Sp-nestleder og forsknings- og høyere utdanningsminister etter brudd på habilitetsregelverket om aksjekjøp.
Økokrim opplyser mandag at de har besluttet å starte etterforskning. Det var E24 som meldte om saken først.
Økokrim understreker at det er viktig at mistanken som har kommet til uttrykk mot Ola Borten Moe, blir fullgodt undersøkt.
– Særlig viktig er det fordi Ola Borten Moe var medlem av regjeringen da han kjøpte aksjene, og mistanken gjelder at han kan ha misbrukt opplysninger han har fått som politiker og regjeringsmedlem. Saken handler derfor også om tilliten til vårt politiske og demokratiske system. Det er vanskelig å få tak i nødvendig informasjon uten en grundig etterforskning, heter det i en pressemelding fra Økokrim.
Regjeringen vil bidra i etterforskningen
Økokrim opplyser at det er for tidlig å anslå hvor lang tid de vil bruke på etterforskningen.
– Ola Borten Moe har gitt uttrykk for at han vil bidra etter beste evne til å opplyse saken. Det er viktig og positivt, sier Økokrim-sjef Pål Lønseth.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier at regjeringen vil bidra til å få fakta på bordet.
– Jeg tar Økokrims beslutning til etterretning. De har gjort en uavhengig vurdering, og vi vil bidra slik at de får det de trenger i arbeidet fremover, sier Støre i en uttalelse til NTB.
Sp-leder og finansminister Trygve Slagsvold Vedum sier også at de tar Økokrims avgjørelse til etterretning.
– Nå skal de gjøre jobben sin, og vi vil bidra til at de får all informasjonen de trenger, sier Vedum.
Kjøpte aksjer
I januar deltok Borten Moe på et regjeringsmøte om en milliardkontrakt til ammunisjonsprodusenten Nammo.
Uken før kjøpte han aksjer for over 400.000 kroner i våpen- og teknologikonsernet Kongsberg-gruppen. Sistnevnte eier indirekte 25 prosent av Nammo via våpenleverandøren Patria.
Borten Moe var tydelig på at han ikke hadde informasjon som ikke var offentlig kjent om regjeringens arbeid med Nammo-avtalen, da han kjøpte aksjene. Slik informasjon, som kan påvirke aksjekursen, kalles innsideinformasjon. Det er ulovlig å kjøpe og selge aksjer i selskap hvor man har slik informasjon.
Sandra Borch overtok rollen som forsknings- og høyere utdanningsminister etter at Borten Moe gikk av. Geir Pollestad overtok hennes jobb som landbruksminister.
Flere habilitetssaker
Borten Moe uttrykte først et ønske om å fortsette som statsråd etter at saken ble kjent, men trakk seg senere samme dag etter samtaler med statsminister Jonas Gahr Støre og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.
Saken er den siste i flere habilitetssaker i regjeringen den siste tiden. De andre sakene har dreid seg om kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) og tidligere kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap). I løpet av sommeren har alle tre innrømmet brudd på habilitetsreglene.
Kontrollkomiteen på Stortinget har besluttet å granske regjeringsapparatets håndtering av habilitet.
– Dette blir et omfattende arbeid både for regjeringen og oss, men det er nødvendig, sa komitéleder Peter Frølich (H) til NTB tidligere denne måneden.
Mistenkt, ikke siktet
Selv om Økokrim har åpnet etterforskning, er ikke Ola Borten Moe siktet for noe straffbart, opplyser Økokrim-sjef Pål Lønseth til NTB.
– Ola Borten Moe har status som mistenkt i etterforskningen. Vi graderer ikke mistanke, sier Lønseth.
På spørsmål presiserer Lønseth at Borten Moe ikke har status som siktet i saken. Det innebærer at Økokrim så langt heller ikke har benyttet såkalte tvangsmidler mot ham i saken. Tvangsmidler kan for eksempel være ransaking, beslag eller pågripelse.
En siktelse ville også utløst en rett for den avgåtte statsråden til å få en forsvarer.
– Det er ikke oppnevnt offentlig forsvarer. Han har slik saken står nå, ikke krav på det etter straffeprosessloven, sier Lønseth.
